KLIMA-TOPPMØTET

Slik kan du måle København

Hunger Boys: Kunstprosjektet utenfor Bellacenteret forteller mer enn ord om utfallet av klimamøtet. Foto: Thomas Vermes
Hunger Boys: Kunstprosjektet utenfor Bellacenteret forteller mer enn ord om utfallet av klimamøtet. Foto: Thomas Vermes

<pLa oss si at statslederne virkelig mener at det skjer en uheldig menneskeskapt klimaendring. Hvordan kan du bedømme innsatsen deres på København-toppmøtet? Sjekk her.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KØBENHAVN (ABC Nyheter):

Før, under og etter FNs klimatoppmøte i København snakker politikerne som deltar om framgangen i prosessen. Alt som er oppnådd.

«Vi er ikke i mål, men det er lagt et løp videre. Vi skal ta med oss framgangen som er oppnådd.»

Som Erik Solheim. Fredag kveld syntes det var positivt med en avtale stormaktene kom fram til uten forpliktende tall for verken utslipp eller økonomiske bidrag.

Hva skal du tro?

Lang dags ferd mot natt

Grunnlag for egne meninger kan du få ved å studere tidslinjen for global klimapolitikk.

Når tidenes første klimaavtale, Kyotoprotokollen, utløper i 2012, har det gått 20 år siden FN vedtok sin klimakonvensjon.

Så lenge statslederne ikke har forhandlet seg fram til en ny juridisk bindende ny avtale, står verden tomhendt tilbake - samtidig som de globale utslippene har økt.

København fra slutt til start

København-toppmøtet var planlagt å fastsette en ny og sterkere avtale for perioden etter at Kytotoprotokollen utløper.

Det legger ikke forhandlerne for de store utslippslandene opp til lenger. De og Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm snakker om at København blir begynnelsen på en prosess.

Men Københavntoppmøtet skulle vært slutten på den.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Prosess, prosess, prosess. Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm (til høyre) i møtesalen. Foto: Thomas VermesProsess, prosess, prosess. Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm (til høyre) i møtesalen. Foto: Thomas Vermes

Se hva som skjer!

Dette 15. partsmøtet (COP15) som er avsluttet i København, kommer 17 år etter at FN-Konvensjonen om klimaendring (UNFCC) oppsto.

Se bare her på hva som har skjedd underveis - for å få et bilde av tidsforbruket som tydeligvis trengs for å få en avtale framover:

1990. Verdenssamfunnet hadde for lengst fått mistanke om at store mengder karbon fra forbrenning i industrialiseringens tidsalder medfører klimaendringer. FN har oppnevnt et vitenskapelig klimapanel, IPCC.

Den kommer med sin første hovedrapport i 1990, som legger grunnlaget for forhandlinger om en internasjonal avtale om å begrense utslipp av klimagasser.

1992. FN avholder sitt store toppmøte om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro, Brasil. Der blir FNs rammeavtale om å gjøre noe med klimaendringene, Klimakonvensjonen UNFCCC, vedtatt.

Klimakonvensjonen har ingen praktisk betydning før det blir inngått konkrete avtaler om forpliktelse til å redusere utslipp av klimagasser.

1997. På det tredje partsmøtet som er avholdt under Klimakonvensjonen kommer landene fram til en konkret avtale.

Den blir undertegnet i Kyoto i Japan og får navnet Kyotoprotokollen. Den gir 37 rike land en forpliktelse til å redusere utslippene sine samlet med 5 prosent i perioden 2008-2012, sammenliknet med 1990.

Verdens største forurenser på det tidspunktet, USA, er ikke med. Norge får lov til å øke sine utslipp med 1 prosent (noe vi ettertrykkelig har sprengt).

2005. Kyotoprotokollen trer i kraft etter årelange forhandlinger om hvilke mekanismer og tiltak som skal være tillatt å ta med i beregningen for oppfyllelsen av utslippsmålene.

2007. På Klimakonvensjonens 13. partsmøte i Bali, Indonesia, blir det laget en arbeidsplan for å komme fram til en ny klimaavtale når Kyotoperioden utløper. Målet er å få vedtatt en slik avtale i 2009.

November 2009: Politikerne snakker om at det likevel ikke blir mulig å inngå en folkerettslig bindende avtale i København i desember. Man håper på en politisk avtale - og videre prosess.

Det tok altså 15 år fra Klimakonvensjonen ble undertegnet, til det ble skrevet en konkret avtale. Deretter gikk det ytterligere åtte år før den trådte i kraft. Snart utløper den, og politikerne snakker om videre prosesser.

Og så et ord for dagen

Denne årelange runddansen passer bra å avslutte med en uttalelse fra EU-kommisjonens president José Manuel Barroso i København, på en pressekonferanse klokka 2 natt til lørdag:

«København var første skritt. Men vi trenger mange flere skritt i framtida.»

Les Klimaet innestengt av liberalismen.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Personvernpolicy