Klimaet innestengt av liberalismen

Nei, ikke nå: Klimaet får vente på WTO-liberaliseringen. Foto: AP/Scanpix.
Nei, ikke nå: Klimaet får vente på WTO-liberaliseringen. Foto: AP/Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pIndustrien i de rike landene må ofres hvis det skal bli betydelige kutt i klimautslippene. Slik fungerer markedslovene som statslederne prioriterer over miljøet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
DETTE ER WTO

Verdens handelsorganisasjon WTO ble opprettet 1. januar 1995 for å forvalte et omfattende regelverk for å sikre friest mulig handel og interne konkurranseregler i de nå 153 medlemslandene.

Brudd på WTOs regler blir behandlet i et eget WTO-organ som kan tillate økonomiske straffereaksjoner mot land som bryter reglene.

WTO har siden 2001 forhandlet om en ny bølge liberalisering kalt Doha-utviklingsrunden, som formelt skal komme u-landene mest til gode.

Les om WTO på organisasjonens egen hjemmeside.

Denne uka starter klimatoppmøtet i København.

Forrige uke samlet ministrene seg i det organet som i virkeligheten avgjør klimapolitikken:

Verdens handelsorganisasjon WTO. Det er der verdens bindende regelverk finnes. Og der er det frihandel for alle penga.

København har ikke en sjanse, ikke kommende klimamøter heller. For se bare her:

Skulle det bli klimakutt av betydning i Europa, måtte industrien her:

1. Underlegge seg høyere kostnader i form av klimakvoter som må kjøpes til en dyr penge - og samtidig konkurrere med produsenter i andre land uten klimakrav.

(I virkeligheten er EU-kvotene svært så billige.)

2. Ta kostnadene ved å utvikle og ta i bruk ny og renere teknologi, for å slippe å kjøpe flere klimakvoter.

3. Den samme teknologien næringslivet i nord bruker masse penger på å utvikle, krever u-landene både i WTO og i klimaforhandlingene å få overført gratis eller til lav pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

4. Når industrien i nord har tatt alle klimakostnadene og industrien i sør får teknologien gratis, samtidig som industrien i sør har lavere arbeidskraftkostnader og arbeidslivsstandarder, trenger man ikke være spåmann for å se avindustrialiseringen i rike land.

5. Da kommer ropet om klimatoll, at land skal ha rett til å utlikne disse konkurranseulempene med avgifter på varer importert fra land uten klimakrav.

Men i WTO blir det straks avvist av u-landene med anklager om at dette er ulovlig klimaproteksjonisme og i strid med målet om frihandel - som jo kommer over alt annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De som tror man må gjøre noe med de menneskeskapte klimautslippene, kan vanskelig gå inn for et slikt industrielt selvmord.

EU har allerede demonstrert hva som vil skje. De planlegger å gi gratis utslippskvoter til all industri som er konkurranseutsatt. Kommisjonen beregnet at det omfatter ikke mindre enn 70 prosent av all industri som faller under kvoteregimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-parlamentet har sluttet seg til forslaget, som gjennom EØS-avtalen til og med vil gi oljeselskapene i Nordsjøen gratis forurensnings-kvoter!

Tenk på ambisjonsnivået - EUs og Norges viktigste klimatiltak, kvotene, utformes ut fra frykt for at oljen på nordsjøbunnen flagges ut!

Så hva vil skje i virkeligheten?

Man forhandler i WTO om ytterligere liberalisering av verdenshandelen, med omfattende økonomisk vekst som mål.

En formidabel økonomisk vekst vil føre til formidabel økning av menneskeskapte klimautslipp.

En WTO-avtale slik utkastene for landbruks- og industrivarer nå ligger på bordet, vil gi verden en økonomisk vekst på 114 milliarder dollar, anslår en rapport fra Peterson Institute for International Economics.

Vi kan ikke være imot økonomisk vekst i fattige land, vel?

Nei. Men liberaliserings-prosjektene i WTO har ingen mekanismer for å dirigere pengene til de mest trengende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyinntekts-landene vil dra av gårde med 66 prosent av fortjenesten. U-landene med 34. EU blir vinneren med 35 av de 114 milliardene. Kina vil få 20, USA 17 og Japan 8 milliarder dollar, viser rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men uansett hvor veksten havner: Klimautslippene blir vinneren.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i sitt innlegg til WTOs ministermøte forrige uke at WTOs handelsregime og en klimapolitikken gjensidig må styrke hverandre.

Men da ABC Nyheter spurte ham om mandatet for Doha-forhandlingsrunden som pågår, tar hensyn til klimaet, var svaret et klart «nei».

Støre mener WTO først må avslutte Doha-runden, og deretter starte forhandlinger om en ny runde som tar klimaspørsmålene opp i seg.

Vel, det kan ta sin tid. Doha-forhandlingene har pågått siden 2001. Og forrige handelsrunde, Uruguayrunden, tok åtte år. Så mye for hastverket med klimatiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det likner nesten på Norges interne tværing på tiltak, slik du får demonstrert på video i denne artikkelen om åpningen av Klimakur-utredningen.

I mellomtida har WTO hele tida hatt gående sin egen komité for handel og miljø. Den har som mandat - ikke å tilpasse handelsregimet til klimahensyn - men å se til at internasjonale miljøavtaler ikke får negative virkninger for handelen.

I 2009-rapporten til WTOs miljøkomité kommer det opp en klimabekymring.

Nemlig at «visse aspekter» ved en klimarapport WTO samarbeidet med FNs miljøprogram UNEP om i juni, antyder at klima og handel er et kontroversielt tema og således kan bli «uheldig» tolket av media.

Så WTO-sekretariatet blir formanet til å være forsiktige med å uttrykke synspunkter i den retning.

I mellomtida får tusener av klimaforhandlere holde på i København og på senere møter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er WTO som ruler. De har bindende regler. Og alle fra Jonas Gahr Støre til Barack Obama og Lula da Silva vil ha liberalisering nå, klima senere i WTO.

Som om ikke det er nok: Det kan virke som om norske og andre politikere opererer med et nytt føre var-prinsipp:

Man skal ikke iverksette noe klimatiltak før man er sikker på at akkurat det er den aller billigste måten å redusere utslipp på. I hele verden.

Eller hva tror du? Skriv kommentar!