Kosovo fortsatt en kruttønne

ETTÅRSDAG: Det feires i Kosovos hovedstad, Pristina, men under overflaten ulmer det. Foto: AP/Scanpix
ETTÅRSDAG: Det feires i Kosovos hovedstad, Pristina, men under overflaten ulmer det. Foto: AP/Scanpix

<pKosovo-albanerne feirer i dag ettårsdagen for sin selvstendighet som stat. Det er ikke mer enn rimelig at de gleder seg, men i gledesbegeret er det mye malurt. Kosovo og resten av Balkan er en kruttønne som kan eksplodere påny. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Kosovo

* Kosovo erklærte seg som selvstendig stat den 17. februar 2008. Fram til da hadde området formelt vært en provins under Serbia, men under FN-administrasjon siden 1999.

* Kosovo har rundt to millioner innbyggere, hvorav 92 prosent er albanere og om lag 5 prosent er serbere.

* Serbia og den serbiske minoriteten nord i Kosovo mener statsdannelsen er i strid med folkeretten.

* Under krigen i 1998–1999 ble 800.000 kosovoalbanere drevet på flukt og 10.000 mennesker drept før elleve uker med NATO-bombing drev serbiske styrker ut av provinsen.

* Etter krigen flyktet 200.000 serbere fra Kosovo etter albanske hevnangrep og trakassering.

(Kilde: NTB)

Mange kosovoalbanere mener at det første året med selvstendighet har vært en skuffelse. Meningsmålinger viser at 80 prosent av befolkningen er misfornøyd. Arbeidsledigheten er på over 40 prosent, og de økonomiske utsikter er ikke blitt bedre etter at den internasjonale finanskrisen rammet også Balkan.

Ingen fremskritt

Gerald Knaus, som leder tankesmia European Stability Initiative med sete i Pristina, sier at det ikke har vært noen økonomiske og sosiale fremskritt det første året. Kosovo er stadig Europas fattigste land. Over halvparten av befolkningen lever under den offisielle fattigdomsgrensen og må klare seg med ca 350 norske kroner i måneden. 15 prosent regnes som veldig fattige og kan knapt overleve.

Intet tyder på at det vil bli bedre i overskuelig fremtid. De mange kosovoalbanere som arbeider i utlandet og sender penger hjem, risikerer nå å miste jobben. Det vil gjøre de sosiale problemer enda verre.

Innvestorene nøler

20.000 mennesker lever i dag som flyktninger i Serbia etter Kosovos frigjøring. Foto: AFP20.000 mennesker lever i dag som flyktninger i Serbia etter Kosovos frigjøring. Foto: AFP

En annen tankesmie i Pristina, Kipred, ledes av Lulzim Peci. Han mener det tross alt ikke har gått så dårlig og peker på at infrastrukturen rustes opp, med en ny motorvei og skoler finansiert av den internasjonale giverkonferansen. Men internasjonale innvesteringer uteble allerede før finanskrisen inntraff. Ingen har våget å satse på et nytt kullkraftverk som står øverst på kosovoalbanernes ønskeliste.

Volden uteble

Det viktigste er at de har unngått volden som mange fryktet. Når den etniske rensning av serbere er uteblitt, så henger det sammen med at kosovoalbanerne ikke har noe de skal ha sagt i den serbiske enklaven. Men vi vet ikke hva som ville ha skjedd dersom Pristina hadde hatt full kontroll over hele landet. Vi husker hvordan kosovoalbanerne tidligere gikk løs på serbere og sigøynere; ja, ikke engang kroater ble spart.

Anerkjenner ikke Kosovo

Det er også en stor skuffelse at bare 54 av FNs 192 medlemsland har anerkjent Kosovo. Det er fortsatt fem viktige EU-land som heller ikke vil gjøre det.

Norge var for ett år siden blant de første til å anerkjenne Kosovo. Det skjedde før flere viktige EU-land. Det norske hastverk, som interessant nok ble kritisert av Fremskrittspartiet, skyldtes antagelig et arbeidsuhell i UD. De som slapp løs erklæringen, kunne ikke telle, ihvertfall klarte de ikke å skjelne mellom store og små land som anerkjente Kosovo. Det har skadet Norges anseelse i Serbia og har egentlig bare styrket den i selve Kosovo. Der ble vi helter.

Kosovo tapt for Serbia

Folk feiret ettårsdagen i gatene. Foto: AP Photo / Visar Kryeziu / Scanpix.Folk feiret ettårsdagen i gatene. Foto: AP Photo / Visar Kryeziu / Scanpix.

Serberne bedriver en selektiv erindringskultur når det gjelder Kosovo. De kan ikke ta inn over seg at Kosovo er gått tapt på grunn av den demografiske utvikling (90 prosent er kosovoalbanske) og som følge av den uforsonlige politikk som Milosevic førte. Kosovo kommer aldri tilbake til Serbia, men den serbiske enklaven blir ikke på lenge, om noen gang, en del av det selvstendige Kosovo. Situasjonen er låst fast, med EUs politistyrke (Eulex) og NATOs 15 000 soldater på plass, mens det fortsatt er et lite FN-nærvær. FN, EU og NATO har hatt vanskelig for å samarbeide, men vil likevel kunne legge en demper på motsetningene som ulmer under overflaten.

Narkotika og kvinnetrafikk

Mens USA og Storbritannia forsøker å tegne et bilde av kosovoalbanerne som fredsommelige demokrater og frihetskjempere, er tyskerne, franskmennene og spanjolene mer skeptiske. Det er, uansett hva britiske aviser hevder, et faktum at før NATOs Kosovokrig ble den albansk-kosovanske frigjøringsbevegelse betraktet som terrorister og narkotikasmuglere av USA. Det samme var tilfelle med de mektige klaner og mafiaer i Albania. Men amerikanerne og NATO trengte støtte på bakken i kampen mot Milosevic, og da ble kosovoalbanerne tatt inn i varmen. Tyske myndigheter mener fortsatt at det er et utbredt nettverk av narkotikasmuglere og prostitusjonsligaer med utgangspunkt i Kosovo. Det skriver også seriøse amerikanske storaviser som New York Times og Washington Post.

Albanere flest snille og fredelige

La meg straks understreke at kosovoalbanere flest, også de som lever i vårt land, er fredelige og snille mennesker som IKKE er involvert i terrorisme. Jeg kjenner noen av dem og er imponert over hvordan de både skjøtter sitt arbeide og tar seg av sine familier. De skal ikke lide for hva klanene og mafiaene bedriver. Men man bør kunne ha to tanker i hodet samtidig og ikke nære illusjoner om den kriminalitet som faktisk har sin rot i kosovoalbanske miljøer.

Naive og absolutte nordmenn

Politiet blokkerer veien i Mitrovica under en protest 10. februar. Foto: REUTERS / Nebojsa Markovic / Scanpix.Politiet blokkerer veien i Mitrovica under en protest 10. februar. Foto: REUTERS / Nebojsa Markovic / Scanpix.

Det samme gjelder vårt forhold til Hamas i Gaza og nå sist til borgerkrigen på Sri Lanka. Vår norske sympati for tamilene får mange til å overse at tamiltigrene bruker sivile som skjold og nekter dem å forlate kampområdene, som FN har kritisert. Det er likeledes mange nordmenen som ikke vil ta inn over seg at Hamas har brukt sivile som skjold og har gjemt seg i bolighus og i sykehus og skoler. Å påpeke det er ikke det samme som å unnskylde israelernes ovedrevne og brutale maktbruk. Men vi nordmenn skal gjerne være enten-eller, og vi er ofte svært naive.

EU-protektoratet Bosnia

Når det gjelder Balkan, er det ikke bare i Kosovo at det er problemer. I Bosnia samarbeider de forskjellige etniske grupper ikke i det hele tatt, selv om de for tiden ikke slår hverandre ihjel. Bosnia er i realiteten et EU-protektorat og vil bli det i årtier fremover. Dersom de utenlandske styrker plutselig skulle forlate Bosnia, ville helvetet straks bryte løs igjen.

De burde alle opptas i EU

Egentlig burde alle de tidligere jugoslaviske republikker pluss den tidligere provins Kosovo opptas i EU, dersom Brüssel hadde fordøyelse til å ta dem alle inn. EU-medlemskap ville legge press på dem og på sikt bidra til stabilitet og fred, slik det er skjedd i Sentral- og Øst-Europa. Men Slovenia legger på grunn av en grensetvist ned veto mot Kroatia, og Hellas står i veien for Makedonia på grunn av en idiotisk navnestrid. Montenegro, som bruker Euro, er havnet i bakleksa, og Serbia vil gjerne bli kandidatmedlem, men får ikke lov av Nederland før krigsforbryteren general Mladic er utlevert til domstolen i Haag .Kosovo er det ingen idag som forestiller seg som EU-medlem.

Skal vi vedde?

Nå skal en fra utenforlandet Norge være ytterst forsiktig med å anbefale andre å bli medlemmer av EU. Jeg står fast ved mitt gamle vedemål når jeg er rundt i Norge og holder foredrag. Jeg legger en tusenlapp på talerstolen og vedder dette beløp på at Albania kommer inn i EU før Norge. Hittil har ingen villet ta noe veddemål med meg.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus