Meny

Stål i bein og armer

Stål i bein og armer

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gullgutten Robert Downey Jr. gjør «Iron Man» til en sjarmerende opplevelse.

Hva er det med Robert Downey Jr. som gjør oss mo i knærne? Er det fandenivoldske smilet? Er det den perfekt muskuløse kroppen (som for øvrig aldri har sett bedre ut enn i denne filmen)? Eller er det bad boy-imaget som gir ham en aura av fare?

Det er vanskelig å si, men det som er sikkert er at den rufsete skuespilleren passer rollen som «Iron Man» som hånd i hanske. Han tilfører på en elegant måte helten vår sexappeal, humor og ikke minst en god dose selvironi.

Playboy

«Iron Man» er som kjent basert på en tegneserie. Milliardæren og vitenskapsmannen Tony Stark dukket opp i tegnet versjon allerede i 1963. Den gangen skal karakteren ha vært løst basert på eventyreren Howard Hughes som mange kjenner fra «The Aviator». Den moderne versjonen av mannen i jerndrakten er også opptatt av fart, spenning og fine damer. Han er en ekte playboy med mildt sagt usunne kjerneverdier. Det viktigste i livet hans er å selge flest mulig våpen og ha uforpliktende sex med babes. Alt forandrer seg da rikingen blir tatt til fange av noen skumle terrorister i Midtøsten. For å si det enkelt oppdager den knallharde forretningsmannen at han har et hjerte av gull.

Som du forstår så er ligger det muligens et antikrigsbudskap og vaker under overflaten her, men det er ikke noe vi skal bry våre pene hoder med. For «Iron Man» er en film som er hundre prosent fart og moro, uten alt for mye dybde og moral. Og godt er det.

I believe I can fly

Eventyret starter litt tregt, men i det den reformerte superhelten drar på seg drakten og setter kurs mot ytre planeter er det vanskelig å ikke bli revet med.

Actionscenene sitter perfekt og lydbildet er overveldende. Enhver som noensinne har hatt et ønske om å kunne fly (kom igjen, du vet du vil) kommer garantert til å kjenne kribling i føttene. Gutter med sans for Transformers-figurer kommer til å sitte måpende i kinosetet i det Jernmannens drakt klikkes og klakkes sammen.

Gwyneth Paltrow, som jeg vanligvis synes er nok så irriterende, gjør en flott jobb som Tonys trofaste assistent Pepper Potts. Den som virkelig imponerer er likevel Jeff Bridges som ultraskurken Obadiah Stane. Det tok meg cirka 20 minutter før jeg forsto at det var selveste «The Dude» som var blitt flintskallet og fæl.

Det som gjør «Iron Man» til en langt mer sjarmerende affære enn mange andre superheltfilmer er at regissør Jon Favreau («Swingers») våger å leke med konvensjonene. At superhelten er en middelaldrende mann med drøssevis av dårlige egenskaper gjør historien bare mer interessant.

«Iron Man» taper litt fart og futt mot slutten og det store klimakset er en skuffelse. Robert Downeys djevelske smil klarte likevel å holde denne anmelderen i ånde til siste klakk.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus