Derfor kalles Oslo Tigerstaden
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er vel ikke akkurat logisk at Oslo kalles Tigerstaden. Det blir litt som å kalle Nairobi i Kenya for Isbjørnstaden.
Likevel er det en viss logikk, for navnet har jo en opprinnelse. Det var jo ikke sånn at byen plutselig en dag het Tigerstaden da folk våknet for å gå på jobb.
Les også: Slik teller danskene
Et dikt er opphavet
Navnet stammer fra erkenordmannen Bjørnstjerne Bjørnson. Han skrev diktet «Sidste sang», der han beskrev den farlige og ubarmhjertige storbyen. Dette kan vi le av i dag, siden Oslo visstnok er en av de sikreste hovedstedene i verden. Men for en nordmann kan sikkert Oslo fremstå som stor, ubarmhjertig og farlig.
Nå finner du tigerstatuer over halve byen, der den største og skumleste står på Jernbanetorget, foran Oslo Sentralstasjon. I tillegg finner vi tigre på Fridtjof Nansens plass foran Oslo Rådhus.
Ordet «Tigerstaden» skal jo symbolisere noe farlig, men etter hvert som årene har gått, har ordet blitt positivt ladet. Nå forbindes det med en dynamisk og internasjonal storby, som folk er stolte av.
Les også: Norges lengste ord
Som om ikke det var nok: Oslo har løver også.
Løvebakken er oppkjørselen foran Stortingsbygningen i Oslo. De to løvene som vokter rampene opp til inngangsplatået har gitt navn til Løvebakken.
De er formet av billedhuggeren Cristopher Borch og hugget i grorudgranitt av straffangen Gulbrand Eriksen Mørstad som satt på Akershus festning og avventet sin dødsdom.
Som takk for arbeidet ble dommen omgjort til livsvarig fengsel. Han fikk hjelp av en annen fange ved navn Sivert som senere ble billedhugger. Løvene sto ferdige i 1866.
