Eiendomsskatten i kommunene

Det er 309 kommuner (av 430) som har eiendomsskatt i 2010. Av dem er det 180 kommuner som har eiendomsskatt på boliger.

Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, og i 2010 var det 145 kommuner som valgte å gjøre dette. Kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt på både verk og bruk og i områder utbygd på byvis, er sterkt dalende. I 2010 var det 35 kommuner som gjorde dette, mot 54 i 2009.

Kommunene hentet totalt inn omtrent 7,1 milliarder kroner på eiendomsskatt. Det er over 10 prosent mer i forhold til 2009.

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig ca 2.600 kroner i eiendomsskatt i 2010. I 2009 var gjennomsnittet ca 2.300 kroner. Den generelle skattesatsen har ligget stabilt på 5,9 promille.

Dette er eiendomsskatt

Eiendomsskatten kan skrives ut på fire forskjellige måter:

1. På eiendom i hele kommunen
2. Avgrensede områder som er utbygd på byvis
3. Bare «verk og bruk»
4. Både «verk og bruk» og byvise strøk

Eiendomsskatteloven sier at skatten skal ligge mellom 2 og 7 promille. Kommunen har anledning til å innføre et bunnfradrag. Hvis kommunen innfører eiendomsskatt, kan den ikke være mer enn 2 promille det første året. Økningen kan ikke være mer enn 2 promille året etter. Økningen kan likevel være på tre promille hvis det samme år innføres et bunnfradrag. Skatten kan ikke økes det året bunnfradraget eventuelt faller bort.

Grunnlaget for skatten er takstgrunnlaget på eiendommen. De fleste kommunene bruker markedsverdi som utgangspunkt. Deretter setter de taksten til en prosentandel av markedsverdien. Den varier fra 10 % til 95 %. Noen kommuner bruker kostpris eller størrelse som utgangspunkt. Boligene skal i utgangspunktet takseres hvert tiende år. Taksten skal gjelde for hele perioden.

Reduserer boligverdien

Enhver fast utgift på en bolig vil gjøre at den blir mindre verdt. En eiendomsskatt må mest betraktes som en evigvarende kostnad på boligen.

Hvor mye dette reduserer boligen med er vanskelig å være presis på. En teoretisk korrekt verdi på denne evigvarende kostnadstrømmen trenger heller ikke å stemme med hva den i praksis betyr.

Spørsmålet er hvor mye mindre er folk villig til å by på en bolig, som har en eiendomsskatt på for eksempel 5.000 kroner i året. Sannsynligvis senkes ikke budet ned på langt nær så mye som det egentlig burde. Verdifallet på boligen blir dermed ikke så stort som det «egentlig» burde.

På lang sikt må vi regne med at betalingsstrømmen (eiendomsskatten) øker i takt med inflasjonen. Dette øker verditapet på boligen fordi skatten vil øke med inflasjonen. Øker den med boligprisene, må vi regne med en enda litt større økning.

Mest sannsynlig vil betydningen av innføring av eiendomsskatt ikke medføre et øyeblikkelig vedifall, selv om det egentlig skal gjøre det. Det er mere sannsynlig at effekten øker over tid opp til et viss nivå.

Eiendomsskattetoppen

Alle kommunene skal rapportere opplysninger om eiendomsskatt til Statistisk Sentralbyrå.

En av opplysningene kommunene gir er størrelsen på eiendomsskatten for en sentrumsnær bolig på 120 kvadratmeter. Andre boligstørrelser vil derfor ha en annen eiendomsskatt enn det som blir presentert her.

Du kan også selv regne i eiendomsskattekalkulatoren.

På toppen av listen ligger Gjøvik. Selv om skattepromillen bare er 2,7 ligger de altså på toppen. En av årsakene er at de ikke har noe bunnfradrag. Hovedårsaken er et høyt takstgrunnlag. Boligen ble sist taksert i 2006 til markedsverdi.

På boliger er det ellers bare sentrumsnære boliger i Gjøvik kommune som har eiendomsskatt.

Nummer to på listen er Kristiansand. Der er skattepromillen 7 promille, uten noe bunnfradrag. Kommunen har nettopp vedtatt at boligene skal omtakseres. Nytt skattegrunnlag vil være i kraft fra 2011.Økningen i eiendomsskatten er beregnet til å bli omtrent 15 prosent. De melder også at det kan bli betydelige endringer i hva de enkelte skal betale.

Tabellen under er sortert etter hvor høy eiendomsskatten er på en sentrumsnær bolig på 120 kvadratmeter. I oversikten vises også hva promillesatsen er, og et eventuelt bunnfradrag.

De to kolonnene til høyre viser hvor stort lån denne kostnaden dekker av renter etter skatt. Det er brukt 3 og 6 prosent. Med tre prosent rente dekker 5.400 kroner i året et lån på 250.000 kroner.

Kilde: SSB

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.