Er det dette som gjør oss tykke?

Våre besteforeldre brukte det med måte. De målte opp en teskje med dyr olje når de stekte maten. Vi heller raust på fra billige flasker. Uavhengig av hvilket land vi bor i, så har de fleste et kosthold som i økende grad er rikt på kilokalorier og fattig på næring.

En spiseskje olje inneholder rundt 100 kcal, og er derfor noe av det mest kaloririke vi kan få i oss.

Foruten matolje i egen husholdning, befinner det seg store mengder skjult matolje i ferdigmat, fast food og chips.

Vegetabilske oljer, og spesielt soya- og palmeolje, er to av de åtte ingrediensene som utgjør hele 85 prosent av verdens kaloriforbruk. De andre seks ingrediensene er mais, hvete, sukker, bygg, ris og poteter.

– Det er en utvikling som er direkte knyttet til den globale handelen, sier professor Benton ved University of Leeds til BBC News.

Han forsker på matsikkerhet og bærekraftig kosthold. Produksjonen og dyrkingen av billig matolje har økt betraktelig de siste tretti årene.

Globale handelsavtaler øker salget

– Økningen skyldes en kombinasjon av gunstige handelsavtaler, som har gjort det billigere og lettere å både eksportere og importere olje, samt ulike statlige bestemmelser, som gunstige økonomiske incentiver i blant annet Malaysia og Indonesia. Vi har fått et matsystem bygget på utrolig billige kalorier, sier Benton.

Professor Corinna Hawkes, som er direktør for senter for matpolitikk ved City, University of London, sier den største økningen i kalorier etter at globaliseringstiden begynte, har kommet fra oljefrø-avlinger.

– Det kom en veldig plutselig markedsøkning i tilgjengeligheten av soyabønne- og palmeolje, og det var direkte knyttet til retningslinjer som gjorde det enklere å selge, sier hun til BBC News.

– Oljefrø er nå blant de mest omsatte avlingene, og de fleste bearbeidede matvarer inneholder enten palmeolje eller soyaolje, noe som kan bidra til å forlenge holdbarheten, legger hun til.

Les også: Overvekt og fedme kan være et betent tema

Fordriver næringsrik mat

Landene som produserer billig olje, opplever samtidig en økt etterspørsel etter sine tradisjonelle råvarer, som quinoa.

– Det har medført det man kaller «Quinoa-spørsmålet». Rike lands villighet til å betale dyrt for såkalt «superfood» har gjort det altfor kostbart for lokalbefolkningen, som av den grunn spiser mer av det næringsfattige og billige fettet. Men, verden over spiser vi også mer frukt og grønnsaker, som er positivt for helsen, legger Hawkes til.

Les også : Signaler fra tarmbakteriene kan forårsake fedme

Kan ikke skylde på matolje alene

Resultatene fra en nylig studie fra London School of Economics (LSE), som så på 26 land mellom 1989 og 2005, da globaliseringen økte dramatisk, motsier teorien om at matolje er skyld i fedmeepidemien.

Forskningen konkluderte med at «sosial globalisering» - endringer i måten vi jobber og lever på - var det som gjorde oss fete, snarere enn den bredere tilgjengeligheten av billigere og mer kaloririk mat som drives av global handel.

I USA har fedmeepidemien flatet noe ut, takket være mer bevissthet rundt viktigheten av å bevege seg mer, og spise mindre.