Kraftig økning av kreft som kan forebygges

Vær forsiktig i sola, advarer Kreftregisteret. Overdreven soling har ført til en vekst i antall tilfeller av føflekkreft på hele 28 prosent.
Vær forsiktig i sola, advarer Kreftregisteret. Overdreven soling har ført til en vekst i antall tilfeller av føflekkreft på hele 28 prosent. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Kreftformer som kan forebygges, er de som øker mest, viser nye tall fra Kreftregisteret. – Spesielt og paradoksalt, sier direktør Giske Ursin.

Kreft i Norge:

* Flere menn enn kvinner får kreft. Av 100.000 menn fikk 718 en kreftdiagnose hvert år mellom 2010 og 2014. For kvinner er det tilsvarende tallet 539.

* De siste fem årene har det vært en svak oppgang i antall krefttilfeller sammenlignet med forrige femårsperiode. Oppgangen har vært på 2,6 prosent for menn og 3,9 prosent for kvinner.

* Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. I 2014 fikk 4.889 menn denne diagnosen.

* For kvinner er brystkreft den vanligste kreftformen, med 3.324 nye tilfeller i 2014.

* Lunge- og tykktarms- og føflekkreft er de andre store kreftformene, med mellom 1.000 og 1.500 nye tilfeller i året for både kvinner og menn.

*Forekomsten av lungekreft blant kvinner har økt med 13 prosent i 2010-2014 sammenlignet med forrige femårsperiode.

*Føflekkreft er den kreftformen som har økt mest de siste fem årene. For menn er økningen på 28 prosent, for kvinner 28,9 prosent.

*Også andre typer hudkreft har økt kraftig. Solbrenthet er den viktigste enkeltfaktoren for hud- og føflekkreft.

(Kilde: Kreftregisteret)

Kreftregisterets leder håper de nedslående tallene vil få både enkeltpersoner og samfunnet for øvrig til å satse enda mer på forebyggende tiltak.

– Folk må først og fremst slutte å røyke. Det er det aller viktigste. Og så må man være forsiktig med solen og ikke bli solbrent, sier Ursin til NTB.

I fjor fikk 31.651 nordmenn beskjed om at de hadde fått kreft. 10.971 personer døde av den fryktede sykdommen dette året.

Ny behandling: – Etter to måneder kjente jeg kreften begynte å smuldre bort

– Urovekkende

Føflekkreft er den kreftformen som har økt klart mest, med 28 prosent, sammenlignet med forrige femårsperiode. Norge er nå det landet i Europa med høyest dødelighet av føflekkreft.

– Vi synes det er urovekkende at økningen for disse krefttypene er såpass kraftig. Mange av dem som blir syke, hadde ikke trengt å bli det, sier Ursin.

Samtidig er lungekreft fortsatt den mest alvorlige kreftformen, målt i dødelighet. I 2014 ble det registrert 1.596 nye lungekrefttilfeller blant menn og 1.423 blant kvinner.

Men mens stadig færre menn får lungekreft, har antall tilfeller økt med nesten 13 prosent blant kvinnene.

– Vi har ikke nådd toppen hos kvinnene ennå, mens det har flatet ut hos menn, forklarer Ursin.

Overlevelsesprosenten etter fem år er drøyt 13 prosent for menn og 19 prosent for kvinner. Effekten av røykesluttiltakene har imidlertid begynt å slå inn hos dem under 45 år.

– Her ser vi at antall tilfeller har begynt å avta, sier Ursin.

Les også: Forskning: – Forkjølelsessår-virus kan behandle føflekkreft

Lar være å teste seg

Samtidig kunne mange av kreftdiagnosene ha vært unngått. Det gjelder først og fremst føflekkreft og lungekreft. Også mange tilfeller av tarmkreft og livmorhalskreft kunne vært forhindret, ifølge Kreftregisteret.

Et eksempel er screening av livmorhalskreft.

– Trass i at dette er en effektiv måte å redusere forekomsten av denne kreftformen på, er det mange kvinner som lar være å teste seg, sier Ursin.

Ursin er ikke overrasket over at det blir flere krefttilfeller her i landet, siden den aller største risikofaktoren er alderdom. Med flere eldre, blir det flere krefttilfeller. Lungekreft rammer for eksempel først og fremst mennesker over 80 år.

– Men vi ser også en økning i ratene, det vil si når vi tar hensyn til folketall og aldersfordeling, framholder kreftdirektøren.

Les også: – Daglig inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for tarmkreft

Livsstil og risiko

En rekke livsstilsfaktorer spiller inn når det gjelder faren for å få kreft, særlig når det gjelder tarmkreft og brystkreft.

– Det er bra å ha en sunn kroppsvekt og et sunt kosthold og være fysisk aktiv, sier Ursin.

Men hva som skal til for at folk faktisk endrer levesett og reduserer kreftrisikoen, vet hun ikke.

– Det er et veldig godt spørsmål. Vi vet ikke nok om hva som virker for å folk til å endre livsstil, slår Ursin fast.

Samtidig er det mulig å bremse og i beste fall snu utviklingen, mener hun.

– Men det krever målrettet og hard jobbing på mange plan.

Les også: – Vestlig livsstil gir mer tarmkreft

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus