Føflekkreft øker kraftigst i Norge

De fleste som får føflekkreft er mellom 50 og 70 år, og sykdommen rammer menn hardest.
De fleste som får føflekkreft er mellom 50 og 70 år, og sykdommen rammer menn hardest. Foto: Frank May / NTB scanpix

Stadig flere nordmenn rammes av føflekkreft. Vi ligger helt i verdenstoppen når det gjelder denne kreftformen.

2.003 personer fikk føflekkreft i 2014, det er en økning på 260 tilfeller siden 2013, viser nye tall fra Kreftregisteret.

Dermed er føflekkreft den kreftformen som øker mest i 2014. De fleste som får føflekkreft, er mellom 50 og 70 år, og sykdommen rammer menn hardest.

– Dette er en utvikling vi ser på med bekymring, for selv om dette er en kreftform som har økt mye over flere år, har vi ikke sett et så kraftig byks som nå. Vi er dessverre helt i verdenstoppen når det gjelder føflekkreft – en kreftform det er mulig å forebygge ganske effektivt, sier forsker ved Kreftregisteret, Trude Eid Robsahm.

Oversikt: Her er de vanligste hudkreftformene

Flest menn

1.015 menn ble diagnostisert med føflekkreft i 2014, mot 988 kvinner. Likevel viser Kreftregisterets tall for 2014 at andelen som døde av sykdommen, var betydelig høyere for menn.

– Menn har mer alvorlig sykdom ved diagnose, enten fordi de ikke følger så nøye med på sine føflekker eller fordi føflekken oftere sitter et sted det er vanskelig å følge med på selv, sier Robsahm.

Blant både kvinner og menn er føflekkreft den fjerde vanligste kreftformen, etter lungekreft og tarmkreft, samt prostatakreft for menn og brystkreft for kvinner. På tross av at prognosene for en som rammes av føflekkreft er god, fordi de fleste diagnostiseres uten spredning, døde 322 personer av kreftformen i 2014.

Ny behandling: – Etter to måneder kjente jeg kreften begynte å smuldre bort

Korte somre

Nordmenns solingsvaner er den viktigste årsaken til at føflekkreft har økt så mye, og mange tilfeller kunne vært unngått med bedre beskyttelse mot solbrenthet.

– Det kan virke som vi i Norge aksepterer å bli brent, på veien til den riktige sommerfargen. Siden vi har korte somre og knapphet på sol, har vi det litt for travelt. Dette gjelder også når vi er på solferier. Nordmenn må ta innover seg at solbrenthet kan få alvorlige konsekvenser, sier Robsahm.

Hun mener myndighetene kunne blitt enda tydeligere på hvordan folk kan forebygge kreftformen, samtidig som forskeren understreker at mange instanser har et ansvar for å forebygge sykdommen.

Les også: – Forkjølelsessår-virus kan behandle føflekkreft

Bredt tilbud

Forskerne ved Kreftregisteret har også stilt spørsmål ved om økningen i antall føflekktilfeller skyldes tidlig diagnostikk og screening, som nå tilbys på mange apoteker og private klinikker. Robsahm understreker at de ikke ser noen vesentlig endring i hvilket stadium sykdommen er på i diagnosetidspunktet.

– Hadde screening vært forklaringen, ville vi ventet å se størst økning av tilfeller i det tidligste stadiet, sier hun.

Robsahm tviler også på at målgruppene som er mest i faresonen, er de som hyppigst takker ja til denne type tilbud.

– Satt på spissen kan vi regne med at de godt voksne menn som ikke går til fastlegen så ofte, heller ikke er blant de hyppigste gjestene på apoteket, påpeker forskeren.

Les også: Norsk kreftvaksine forlenger livet til pasientene

Føflekkreft:

* Føflekkreft, malignt melanom, er den alvorligste formen for hudkreft.

* Føflekkreft har økt raskt i hyppighet. 2003 personer ble rammet av sykdommen i 2014. Det utgjør en økning på 260 tilfeller siden 2013.

* Norge har høy forekomst og høy dødelighet av føflekkreft. Bare New Zealand, der ozonlaget er svært svekket, har høyere dødelighet for denne kreftformen.

* Forekomsten i Norge er dobbelt så høy i sørlige som i nordlige fylker og betydelig høyere for personer over 65 år.

* Forebygging: Unngå å bli solbrent, bruk solkrem med høy faktor, ta pauser fra sola når den er på det sterkeste eller bruk dekkende klær.

* Å bli brent i solarium er like uheldig som å bli brent utendørs.

* Unge frarådes solarium idet risikoen for å få kreft øker når man begynner å bruke solarium tidlig.

*Arvelige faktorer: Antallet og typen av føflekker hos en person påvirker risikoen. Personer med blondt eller rødt hår har høyere risiko enn personer med mørkt hår.

* I dag vet man ikke nok om disponerende gener til at det har betydning for forebyggende arbeid.

(Kilde: Kreftregisteret og FHI)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus