Lav-FODMAP-diett virket bedre hos IBS-rammede med en viss tarmflora

Et utvalg av matvarer med relativt lavt innhold av FODMAP. Et kosthold med slike matvarer kan lindre symptomene hos mange mennesker med irritabel tarm. Kanskje kan det også være med på å behandle noe av årsaken til problemene?
Et utvalg av matvarer med relativt lavt innhold av FODMAP. Et kosthold med slike matvarer kan lindre symptomene hos mange mennesker med irritabel tarm. Kanskje kan det også være med på å behandle noe av årsaken til problemene? Foto: Rimma Bondarenko / Shutterstock / NTB

Den spesielle dietten så ut til å normalisere tarmfloraen hos mennesker med irritabel tarm (IBS). Men bare hos de som i utgangspunktet hadde en uheldig sammensetning av tarmbakterier, ifølge en ny studie.

I løpet av de to siste tiårene har det skjedd en vesentlig utvikling innen behandlingen av irritabel tarm (IBS). Nyere forskning viser nemlig at rundt to tredeler av de IBS-rammede blir bedre ved å følge en lav-FODMAP-diett.

FODMAP er en samlebetegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som finnes i en rekke matvarer, som brød, løk og epler. Disse stoffene skaper symptomer hos mange mennesker med IBS.


Australske forskere har derfor utviklet et behandlingsopplegg som går ut på å kutte ut mat med mye FODMAP i noen uker. Mange blir betydelig bedre av dette. I neste fase av behandlingen blir en og en matvare testet for å komme fram til en mest mulig normal diett som ikke gir symptomer på IBS.

Men det er fortsatt mange utfordringer knyttet til denne typen behandling.

Virker ikke for alle

Det kan være vanskelig å følge en lav-FODMAP-diett, og kuren kan medføre fare for feilernæring og forkjærte spisemønster hos enkelte.

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.

De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:

IBS med diare

IBS med forstoppelse

IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.

Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.

Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP – i kosten.

FODMAP-stoffene er dessuten føde for bakterier i tarmen. Når man kutter ut mye av disse stoffene, vil det kunne endre tarmfloraen. Noe forskning tyder på at behandlingen kan gi en fattigere tarmflora, og vi vet lite om langtidseffekten av slike endringer i kostholdet.

Les mer: Diett mot irritabel tarm kan gi bivirkninger

I tillegg reagerer mennesker med IBS forskjellig på behandlingen. Noen blir helt bra, noen opplever en del bedring, mens andre ikke får noen hjelp av å kutte ut FODMAP fra kosten. I sjeldne tilfeller kan folk til og med bli verre.

Det er altså et stort behov for mer kunnskap om hvordan denne dietten virker, og hvordan vi kan forutsi hvem som har utbytte av den.

Nå har Kevin Vervier fra britiske Wellcome Sanger Institute og hans kollegaer funnet ut mer om saken.

To grupper

Forskerne huket inn 56 deltagerpar som bestod av en IBS-rammet og et friskt medlem fra samme husstand.

Vervier og kollegaene kartla deltagernes symptomer og sammensetningen av bakterier i tarmfloraen. Deretter skulle alle spise en lav-FODMAP-diett i fire uker, før prøvene ble gjort på nytt.

Resultatene viste at deltagerne med IBS kunne deles inn i to grupper, ut ifra tarmfloraen.

FODMAP

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen. I stedet havner de i tykktarmen hvor de gjæres av bakterier.

I denne gruppa stoffer finner vi:

Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt

Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk

Galaktaner, som finnes i bønner og linser

Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –ol

Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter

Mennesker med normal fordøyelse tåler FODMAP godt, og mange matvarer med høyt innhold av FODMAP er sunne og bør inngå i et normalt kosthold. Stoffene kan imidlertid gi symptomer hos mennesker med IBS.

Eksempler på mat med mye FODMAP:

Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, cashewnøtter, pistasjnøtter, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol

Eksempler på mat med lite FODMAP:

Havre, bokhvete, ris, poteter, bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, peanøtter, valnøtter, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.

Omtrent halvparten hadde en tarmflora som lignet den du vil finne hos friske mennesker. Hos resten var tarmfloraen i ubalanse – de hadde såkalt dysbiose. Det var også tegn til at disse bakteriene omdannet stoffer i maten på en annen måte enn normalt.

Dietten virket ulikt på gruppene

Etter fire uker med en lav-FODMAP-diett opplevde 75 prosent bedring i IBS-symptomene. Men effekten var sterkest hos de med forstyrrelse i tarmfloraen.

I tillegg oppdaget forskerne at dietten hadde ulik virkning på tarmbakteriene til de to gruppene.

Det var ingen endringer i bakteriefloraen hos de IBS-rammede som i utgangspunktet hadde en sunn tarmflora.

Derimot skjedde det positive endringer hos deltagerne som hadde en forstyrret tarmflora. Etter fire uker med lav-FODMAP-diett hadde den forandret seg slik at den lignet mer på en sunn tarmflora.

En mindre gruppe av deltagere fortsatte i studien gjennom fasen hvor de testet og reintroduserte mat med mye FODMAP. Hos disse deltakerne holdt effekten seg. Tarmfloraen fortsatte å være mer normal og symptomene vendte ikke tilbake selv om maten etter hvert inneholdt mer FODMAP.

Indikator for behandling

Det er mulig at FODMAP-dietten virker delvis fordi den forandrer tarmfloraen og stoffene som produseres av bakterier i tarmen, konkluderer Vervier og kollegaene.

Kanskje kan prøver av tarmfloraen til mennesker med IBS etter hvert brukes som en slags biomarkør, en indikator for å avgjøre hvem som vil ha utbytte av en lav-FODMAP-diett og ikke?

Dette må undersøkes nærmere i nye studier, mener forskerne.

Det samme uttrykker Peter Gibson og Emma Halmos fra Monash University i Australia, i en kommentar til forskningen. De har ikke vært med på denne studien, men har forsket mye på FODMAP og IBS.

Gibson og Halmos mener den nye studien har en del svakheter.

For eksempel var antallet deltagere lite, og mange falt fra i løpet av studien. Bare 41 par hang med etter fire uker med lav-FODMAP-diett. Det kan ha vært deltagere som opplevde bedring i symptomene.

Metodene for å måle hvor mye FODMAP deltagerne virkelig fikk i seg, var heller ikke særlig presise.

Kanskje ikke bare symptomlindrende

Likevel mener Gibson og Halmos at studien er spennende. Resultatene hinter nemlig om flere spor å følge for å finne ut mer, både om hvordan lav-FODMAP-dietten fungerer og hva som ligger bak IBS.

Kanskje er ikke lav-FODMAP-dietten bare symptomlindrende, som mange har antatt? Kanskje kan den også rette opp ubalanse i tarmfloraen hos noen?

Kartleggingen av bakterier og bakterieproduserte stoffer kan også gi hint om hvorfor to mennesker med IBS kan reagere ulikt på dietten.

Et annet spørsmål er hvorfor deltagere med en sunn tarmflora også opplevde bedring av lav-FODMAP-dietten. Her kan flere forklaringer spille inn – alt fra placeboeffekten til lekk tarm og intoleranse mot en eller flere matvarer.


Eller kanskje faktorer som vi ennå har lite oversikt over, som sopp eller virus i tarmfloraen?

Det trengs rett og slett flere studier for å skjønne mer av disse plagene, som rammer over 10 prosent av verdens befolkning, mener forskerne.

Referanser:

K. Vervier m. fl., Two microbiota subtypes identified in irritable bowel syndrome with distinct responses to the low FODMAP diet, BMJ, november 2021.

P. R. Gibson & E. P. Halmos, The FODMAP diet: more than just a symptomatic therapy?, BMJ, november 2021. Sammendrag.

(Denne saken ble førest publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy