Dårlig kosthold setter både folk og jordklode i fare

Her i Vesten er det særlig et for høyt inntak av usunne matvarer som skaper kostholdsproblemer. Det påvirker både helsa vår og planeten.
Her i Vesten er det særlig et for høyt inntak av usunne matvarer som skaper kostholdsproblemer. Det påvirker både helsa vår og planeten. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten halvparten av verdens befolkning er feilernært enten på grunn av for lite eller for mye mat. Det truer både folkehelsa og planeten vår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den globale ernæringsrapporten til Verdens helseorganisasjon viser at 48 prosent av folk på jorda enten får i seg for lite eller for mye næring. Det medfører både under- og overvekt, begge deler kan skape helseproblemer og død.

Slik ting ser ut nå, vil verden slite med å nå åtte av de ni ernæringsmålene WHO har som mål at vi skal nå innen 2025.

Det inkluderer målet om å redusere antallet barn som er for tynne i forhold til høyden sin og barn som er for lave i forhold til sin alder på grunn av feilernæring. Heller ikke målet om å redusere sykelig overvekt blant voksne er vi i rute til nå.

– Feilernæring gjør at dødsfall vi kunne ha unngått har vokst med 15 prosent siden 2010 og dårlig kosthold er nå ansvarlig for nesten en av fire voksendødsfall, sier Renata Micha, leder av ekspertgruppen bak rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Millioner barn

Ifølge rapporten er 150 millioner barn høydehemmet på grunn av ernæring, 45 millioner for tynne og nesten 40 millioner overvektige. 40 prosent av den voksne befolkningen er overvektige eller sykelig overvektige.

Krig og konflikter bidrar som vanlig sterkt til feilernæring særlig hos barn.

– Våre globale funn viser at kostholdet ikke har bedret seg de siste ti årene og nå er en alvorlig trussel mot folkehelsa og planeten, sier Micha.

Det er særlig i lavinntektsland folk ikke klarer å få i seg nok helsebringende mat som frukt og grønnsaker. I høyinntektsland får folk i seg mest mat som er skadelig i store doser, som rødt kjøtt, meieriprodukter og sukkerdrikker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gruppa anbefaler nye kostholdsråd, som gir konkrete råd om hvor mye folk bør få i seg av forskjellige produkter.

Verdens befolkning trenger flere grønnsaker på middagsbordet. Her en gutt som plukker chili i India. Foto: Rajesh Kumar Singh / AP
Verdens befolkning trenger flere grønnsaker på middagsbordet. Her en gutt som plukker chili i India. Foto: Rajesh Kumar Singh / AP

Påvirker planeten

Det er første gang ekspertgruppen også ser på hvordan kostholdet påvirker planeten vår. Globalt bidro matetterspørsel til 35 prosent av klimautslippene i 2018, anslås det. Dette er i tråd med andre anslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Animalsk mat har generelt sett et høyere klimaavtrykk per produkt enn plantebasert mat, skriver ekspertene.

Det er særlig produksjon av storfe, lam og meieriprodukter som slipper ut klimagasser, heter det.

Ekspertene ber om at det snarest kommer på plass finansiering av prosjekter som kan bedre kostholdet rundt om på kloden. Det påpekes at pandemien har ført anslagsvis 155 millioner nye mennesker ut i ekstrem fattigdom.