Den globale kampen om internett har bare så vidt begynt

Den kinesiske regjeringens propaganda-app Xuexi Qiangguo, direkte oversatt «Studér for å gjøre Kina sterkt». Februar 2019. NTB Scanpix/Reuters.
Den kinesiske regjeringens propaganda-app Xuexi Qiangguo, direkte oversatt «Studér for å gjøre Kina sterkt». Februar 2019. NTB Scanpix/Reuters.

To konkurrerende visjoner for vår digitale fremtid trer frem, fra Kina og Silicon Valley. Men er de egentlig så forskjellige?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: John Harris
Spaltist i The Guardian

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Se for deg den enorme mengden mennesker som bruker internett i dag, og tenk på en av de mest grunnleggende aspektene av hvordan fire milliarder av oss lever vår liv. Dette er en fortelling fra det 21ste århundre, men den vil vekke minner hos dem som er gamle nok til å huske den kalde krigen. Hvordan mennesker forstår sine egne erfaringer og verdens begivenheter formes i økende grad av hvilken versjon av internett de benytter.

På den ene siden er systemet Kina bruker, som produserer enorme mengder personlige data og smelter sammen med et omfattende statlig overvåkings- og sensurapparat. Denne modellen er konsentrert omkring to online-giganter, hvis dominans delvis skyldes at kinesisk forbruk i stor grad foregår via smarttelefon, snarere enn gammeldagse plastkort. Man har e-handel-konglomeratet Alibaba og Tencet, som eier WeChat, plattformen over én milliard mennesker bruker daglig. Den brukes til så mange tjenester - betalinger, sosiale nettverk, meldingstjenester, bestilling av reiser og spill - at å delta i samfunnet uten virker nærmest umulig.

På den andre siden av den moderne digitale skillelinjen ligger den versjonen av internet som hadde sin pionertid i Vesten og nå sprer seg jorden rundt, med Google og Facebook i sentrum. Disse gigantene mesker seg også med et berg av personlig informasjon, men fremstiller seg som legemliggjørelsen av personlig frihet og liberale verdier, selv om de også representerer en sosial modell vi nå kan betegne som «overvåkingskapitalisme».

Et av de sentrale spørsmålene i vår tid er hvilken modell som vil bli dominerende, ikke minst blant den halvdelen av verdens befolkning som foreløpig ikke er på nett.

Med Donald Trumps handelskrig som en grovkornet stemningsmusikk er slaget langt fra så enkelt som kinesiske plattformer vs. deres amerikanske motstykker. Teknogigantene har vært synligere i spenninger om detaljene i infrastruktur; ikke minst når det gjelder aktivitetene til den kinesiske IT-giganten Huawei.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Facebook-direktør Mark Zuckerberg taler i San Francisco 21. mars. NTB Scanpix/AFP.
Facebook-direktør Mark Zuckerberg taler i San Francisco 21. mars. NTB Scanpix/AFP.

Men se på de store tech-investeringene Kina gjør i India og Afrika, utsiktene til et Alibaba i direkte konkurranse med Amazon, eller den internasjonale konkurransen mellom Uber og det kinesiske motstykket Didi, og du får et bilde av fremtiden, ikke minst hva gjelder Kinas ledelse i mobile betalingssystemer. Verden rundt er geopolitikk raskt i ferd med å koke ned til hvorvidt Kina eller USA blir den mest innflytelsesrike tekno-aktøren.

EU går foran

I mellomtiden er de amerikanske bedriftenes dominans i vestlig hverdag mer omstridt enn noen gang før. Den Demokratiske presidentkandidaten Elizabeth Warren sier hun ønsker at Facebook, Google og Amazon skal deles opp. De samme holdningene gjør seg stadig mer gjeldende blant de mer oppdaterte Kongress-medlemmene i USA. I den såkalte «retten til å bli glemt», Personvernsforordningen i EU (GDPR) og rettslige tiltak som boten på 1,5 milliarder euro Europakommisjonen i fjor ila Google (for å ha tvunget kunder til å si seg enige i å ikke godta annonser fra andre søkemotorer) ligger EU et godt stykke foran. Om våre fordommer tilsier at parlamentarikere og byråkrater er gråhårede menn som knapt skjønner hvordan de skal skru på mobiltelefonen må dette inntrykket snart revurderes.

Den nye kalde krigen, og kappløpet om lovregulering, er sammenhengen vi må forstå alt datagigantene i Vesten foretar seg i.

Dette gjelder ikke minst Facebooks grunnlegger og direktør Mark Zuckerberg. For ti år siden hevdet han å tro på et ideal om «radikal åpenhet», og «tanken om at verden vil bli bedre om man deler mer». I dag har han panikk som følge av bedriftens tilsynelatende endeløse fall fra nåde. Han sier han streber mot en «personvernsorientert visjon for sosiale nettverk». Logisk sett opphever disse to ideene hverandre, og avslører noe ganske mer prosaisk: fornemmelsen av at Zuckerberg desperat forsøker å unnslippe lovgivende myndigheters grep, slik at Facebook fortsatt kan være ved kjernen av internett i Vesten, og i stand til stadig å utvides til nye markeder globalt.

Les også: Aggresjon, misbruk og avhengighet: Vi trenger en SoMe-avrusning

Zuckerberg med skjerpet personvern?

Historiens rikeste mann, Amazon-gründer Jeff Bezos. NTB Scanpix/AFP.
Historiens rikeste mann, Amazon-gründer Jeff Bezos. NTB Scanpix/AFP.

For bare få uker siden la Zuckerberg ut en lang post der han annonserte at han ønsker å utvikle en «personvernsorientert kommunikasjonsplattform som vil bli enda viktigere enn dagens åpne plattformer», basert på krypterte meldinger og en ide - kopiert fra Snapchat - om at innhold kan slette seg selv, slik at det ikke vil kunne hjemsøke dem som opprinnelig postet det. Av langt større betydning er det at han ønsker å kombinere meldingstjenestene på Facebook, Instagram og WhatsApp, som garantert vil gjøre det vanskeligere å splitte opp disse bedriftene.

En kvinne demonstrerer en høysikkerhets digital enhet bygget av Motion Pay, som lar kunder betale med kinesiske yuan ved hjelp av de kinesiske nettbetalingstjenestene «WeChat Pay» og «Alipay». NTB Scanpix/Reuters.
En kvinne demonstrerer en høysikkerhets digital enhet bygget av Motion Pay, som lar kunder betale med kinesiske yuan ved hjelp av de kinesiske nettbetalingstjenestene «WeChat Pay» og «Alipay». NTB Scanpix/Reuters.

I overskuelig fremtid vil Facebook fortsette som selskapet stevner. I mellomtiden vil Zuckeberg og hans kolleger samle enorme mengder metadata på sin nye plattform, som hvem vi snakker med, hvor lenge og hvor vi befinner oss, samtidig som kryptering letter byrden for selskapets absurd overarbeidede moderatorer. Og når brukerne i fortsettelsen skaper uro eller misbruker tjenesten vil Facebooks ledelse kunne frasi seg ansvar og holde god avstand. Det mest forstemmende er rekkevidden til Zuckerbergs nye prosjekt. Han planlegger å gjøre det «så sikkert som mulig for siden å skape nye måter folk kan interagere på toppen av dette systemet, inkludert telefoni, videosamtaler, forretningsdrift, betalinger, handel og til syvende og sist en plattform for en rekke private tjenester».

Dette er nøyaktig det samme som kinesiske WeChats modell; en app som gjør nærmest alt, inkludert å håndtere daglig privatøkonomi, og dermed sikrer et endeløst skred av data.

Dette viser ikke bare Facebooks nedtonede ambisjoner og Zuckerbergs tvilsomme omfavnelse av «personvern», men også noe som får overraskende lite oppmerksomhet: følelsen av at samtidig som de østlige og vestlige modellene for internett konkurrerer er de også i ferd med å ligne hverandre.

Les også: Franske muslimer til sak mot Facebook og Google for terrorvideo

Logoene til WeChat og Weibo-appene på en smarttelefon. Arkivfoto: NTB Scanpix/Reuters.
Logoene til WeChat og Weibo-appene på en smarttelefon. Arkivfoto: NTB Scanpix/Reuters.

Demokrati og frie markeder?

Kanskje vi ikke burde bli så overrasket. Da den kalde krigen var på sitt kaldeste var det, på tross av fiendskapet, på moten å snakke om at USA og Sovjetunionen lignet hverandre stadig mer, og var underlagt det sosiologen Herbert Marcuse kalte «de felles betingelsene fra industrialiseringen», og at begge var underlagt byråkrati og sentralisert planlegging. I kjølvannet av revolusjonene i 1989 ble denne grunntanken snudd på hodet, slik at både øst og vest ble antatt å være på vei inn i en felles fremtid der liberalt demokrati og frie markeder skulle få dominere, en visjon man også projiserte på det stadig mer velstående Kina, inntil president Xi Jingpings ankomst bar bud om noe langt mer problematisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Logoen til Alibabas filmproduksjonsselskap. NTB Scanpix/Reuters.
Logoen til Alibabas filmproduksjonsselskap. NTB Scanpix/Reuters.

Igjen ser vi konvergensen, men denne gangen dreier det seg om overvåking, adferdspåvirkning og bedrifter så gigantiske at de har et nærvær i alle deler av våre liv. Faren er at verden havner i skvis mellom to visjoner som er tettere på hverandre enn hva man kunne ønske. På den ene siden overvåking og sensur gjennomført av bedrifter i åpenbart samarbeid med autoritære stater. På den andre siden de allvitende tekno-korporasjoner hvis bånd til myndighetene ligger i skyggene, som er noe av det Edward Snowden avslørte.

Lovgivere, etater, utviklere og entreprenører bør alle merke seg dette:

Om demokrati og grunnleggende borgerrettigheter i det 21ste århundret skal bety noe som helst bør Vestens internett ikke smelte sammen med Kinas, men snarere trekke i motsatt retning.

  • John Harris er spaltist i The Guardian.

Les også:


Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden