Målet er gode liv – ikke vekst

Professor bruker utopi som metode for å gjøre verden til et bedre sted

Hva er det gode liv? Det er spørsmålet professor Ove Daniel Jakobsen vil at lokalsamfunnet skal stille seg selv når han holder utopiverksteder rundt omkring i Norge. Han mener vi bør bygge opp samfunnet for å ivareta mennesker og natur, og gi mer plass til de gode tingene i livet i hverdagen vår.
Hva er det gode liv? Det er spørsmålet professor Ove Daniel Jakobsen vil at lokalsamfunnet skal stille seg selv når han holder utopiverksteder rundt omkring i Norge. Han mener vi bør bygge opp samfunnet for å ivareta mennesker og natur, og gi mer plass til de gode tingene i livet i hverdagen vår. Foto: Milan Marquis / Shutterstock / NTB scanpix

Ove Daniel Jakobsen reiser Norge rundt og holder utopiverksted i lokalsamfunn. – Vi ser muligheten til å skape en annen type fremtid enn en videreføring av nåtiden.

– Istedenfor å spørre hvordan framtiden vil bli, spør vi hvordan vi vil at den skal bli. Det handler om å lage visjoner om en fremtid hvor samfunnet blir som vi ønsker at det skal være, sier professor Ove Daniel Jakobsen til ABC Nyheter.

Utopi defineres i ordboken som en sted med et fullkomment sosialt, rettslig og politisk system, eller en tenkt lykketilstand som ikke kan realiseres.

For Jakobsen handler det om mye mer. Han bruker utopi som metode. Håpet er å gjøre verden til et litt bedre sted.

– Det er viktig å bidra til at vi kommer bort fra oppfatningen som sier at utopier er virkelighetsfjernt svermeri. Utopi-tenkning gir energi og retning i utviklingen av fremtidssamfunnet, sier professoren.

Når mennesker har antakelser om hvordan fremtiden kommer til å bli, vil det ofte føre til at de går i oppfyllelse. Våre antakelser om fremtiden kan bli en selvoppfyllende profeti. Det mente den amerikanske sosiologen Robert Merton. I 1936 skrev han at dersom vi tror at fremtiden vil bli på en spesiell måte, har vi en tendens til å tilpasse oss den utviklingen vi forventer, og dermed bidra til at «profetien» går i oppfyllelse.

Kjernen i utopiforskning er å tenke seg bedre alternativer til fremtiden, slik at vi kan tilpasse oss dem, heller enn å tilpasse oss den fremtiden analytikere, økonomer og politikere forespeiler oss.

– Vi ser muligheten til å skape en annen type fremtid enn en videreføring av nåtiden, sier Jakobsen.

Utopia

Den britiske statsmannen Thomas More (1478-1535) var den første som brukte begrepet utopi, i boken Utopia fra 1516. Der beskrev han en utopi om et øy-samfunn bygget opp av et nettverk med mindre lokalsamfunn.

Mat, vin, urter og blomster skulle produseres i lokalsamfunnene. Ingen skulle jobbe mer enn seks timer hver dag, for alle skulle ha tid til individuell og kulturell utvikling. Derfor skulle det også være fysiske rom for sosiale aktiviteter og samtaler i gatene. Det overordnede målet med en slik samfunnsmodell, var å leve i pakt med naturen.

På mange måter er det også målet med økologisk økonomi. Økologisk økonomi skal bidra til rettferdig fordeling av ressurser og goder på en bærekraftig måte som bevarer natur og miljø, gjerne gjennom fellesskap og samhandling.

Professor Ove Daniel Jakobsen ved Nord Universitet i Bodø. Foto: Nord Universitet
Professor Ove Daniel Jakobsen ved Nord Universitet i Bodø. Foto: Nord Universitet

Professor Ove Daniel Jakobsen jobber ved senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitet i Bodø. Han ønsker seg et samfunn som bryter med ideen om økonomisk vekst. Et samfunn som ikke er basert på forbruk. Et samfunn grunnlagt på samarbeid og fellesskap, framfor konkurranse og isolasjon. Et samfunn som tar vare på menneskene og naturen.

Et samfunn å ha det godt i.

I sin bok Økologisk økonomi (2019) skriver han om flere alternative løsninger som bryter med dominerende tanker om vekst og utvikling innen politikk og økonomi. Han mener utopiforskning og utopi som metode er den beste måten å få til varig, positiv endring på.

Aktuelt: Smultringmodellen kan frigjøre oss fra diskusjonen om økonomisk vekst

Utopiverksted som ganger lokalsamfunnet

De siste årene har Jakobsen brukt mye av sin tid på å reise rundt i Norge for å holde utopiverksteder. Han holder verksteder der han blir invitert, og det er flere og flere som inviterer. De fleste verkstedene har han holdt i mindre lokalsamfunn, som Gildeskål, Aurland, Valnesfjord og Henningsvær.

– Ideen er at utvikling skjer i en prosesss som går nedenfra og opp. Utfordringen er å skape engasjement blant folk som bor i et lokalsamfunn. I et utopiverksted åpner man opp og lar menneskene i et lokalsamfunn lage en felles utopi, og si noe om hvordan de ønsker at deres lokalsamfunn skal være.

Hvert utopiverksted åpner med at Jakobsen holder en introduksjon hvor han stiller kritiske spørsmål om etablerte sannheter: Hvorfor ønsker vi økonomisk vekst? Hvis vekst er svaret, hva er så spørsmålet?

– Hvis spørsmålet er «hva er det gode liv?», vil det åpne opp for andre svar enn vekst. Vi ber deltakerne om å dele egne fortellinger om episoder der de selv opplevde det gode liv. Disse fortellingene noterer vi ned, og setter dem opp på en stor tavle. Én av disse velger vi som hovedfortelling for verkstedet.

Fortellingene som deles handler om alt fra opplevelser med familie og venner, mestring på arbeidsplassen eller forhold til naturen. Deltakerne skal reflektere over hva som er kjernen i hovedfortellingen som er valgt, og sammenligne det med kjernen i andre fortellinger.

– I løpet av en sånn prosess kommer vi fram til noen hovedpunkter om prinsipper og verdier vi ønsker i et fremtidssamfunn der det gode liv er målet. Det er vår utopi. Videre prøver vi å konkretisere dette og omsette det til praksis i lokalsamfunnet. Del to av verkstedet er en lengre sekvens hvor deltakerne blir enige om hva de vil jobbe videre med av forslag til aktiviteter og tiltak.

Forslagene handler som regel om å gjøre lokalsamfunnet til levende og livskraftig steder å bo.

– De forslagene folk kommer opp med, er veldig overensstemmende med økologisk økonomi. De handler om sirkulær tenkning, bruk av lokale ressurser, nettverk, fellesskap og samhandling. Jeg får alltid en følelse av at mye av det vi snakker om innen økologisk økonomi har noe for seg når jeg holder utopiverksteder.

EUs energibyrå: – Europas miljøtilstand begredelig - går ikke lenger å fremme økonomisk vekst

Konkurranse til hinder for samarbeid

Utopiverksted tar utgangspunkt i problemene folk har i lokalsamfunnet, og fokuserer på hvordan disse problemene kan løses. Han beskriver stemningen på verkstedene som positiv, skapende, engasjerende og kreativ.

– Istedenfor å leie inn eksperter for å fortelle folk hvordan ting kommer til å bli, får innbyggerne isteden muligheten til å velge selv. Ikke bare hver for seg, men i et samspill. Når vi tenker sammen og fokuserer på sak, ikke person, skjer det noe som gir en veldig energi og retning i utviklingen, sier Jakobsen.

Ofte sliter han med å få lokale politikere og næringslivsledere til å delta på verkstedene, med noen unntak.

– Noen steder har vi opplevd at ordførere og rådmenn sier det er en helt ny opplevelse for dem å se lokalbefolkningen så energirik og gira. Det er de ikke vant til gjennom offentlige høringer. I Gildeskål kommune ble både ordfører og rådmann utrolig engasjerte, og opptatt av å tenke på kommunens beste framfor å drive med parti-politisk krangling.

Hvis utopi som metode skal fungere, og lokalbefolkningens ideer og løsninger skal settes ut i livet, er de avhengig av at ingen hindrer dem. Da trenger de å ha nettopp politikere og næringslivsledere med på lagt.

– Ledere i bedrifter og kommuner må være villige til å gi fra seg makt og myndighet og stille ressurser til rådighet sånn at engasjerte mennesker får sette ideer til livs. Hvis de blir stoppet fordi ledere i ulike etater eller bedrifter sier «det er mitt ansvar, jeg vil bestemme», fungerer det ikke. Utopi som metode forutsetter en vilje hos ledere til å jobbe sammen i en mye flatere struktur med mer nærdemokrati.

Artikkelen fortsetter under.

Se video: Smultringmodellen kan erstatte modellen for økonomisk vekst.

Det går ikke bra til slutt

Jakobsen mener avstanden mellom toppolitikere og velgere, byråkratiske og tungrodde systemer, og New Public Management fratar mange mennesker mulighetene til å være medskapende i sitt lokalsamfunn.

– Når du ikke er medskapende, er du heller ikke medansvarlig. Da kan du alltid skylde på andre for ting som ikke fungerer, og du vil ikke kjenne på behovet for å bidra for få ditt lokalsamfunn til å være et godt sted å leve.

Professoren er bekymret for en utviklingen i samfunnet som gjør medskaping og medansvar stadig vanskeligere.

– Vi ser en atomisering av samfunnet i dag. Alt skal konkurranseutsettes og privatiseres. Vi skal konkurrere oss fram til gode løsninger for å stimulere vekst, når mennesker egentlig er laget for å samarbeide. Dialog er omformulert til diskusjon og debatt, som om det handler om å vinne en ordkonkurranse.

Jakobsen er også bekymret for klimaendringer, og omfattende ødeleggelser av natur som går stadig raskere. Likevel er han optimist av natur.

– Jeg går på med krum rygg. Det er veldig spennende å jobbe i denne retningen. Jeg anbefaler alle å engasjere seg og gjøre ting her og nå, uten å tenke på sluttresultatet. Det er noe paradoksalt i å si at det skal gå bra til slutt, for da er det slutt uansett. Det går ikke bra til slutt. Det går bra underveis. Det har en verdi i seg selv å gjøre ting som er meningsfullt, og som gagner samfunnet. Det trives jeg godt med.

Les også: Nordmenn i verdenstoppen for bruk og kast: – Ikke bærekraftig

Se video: Norske klimaforskere deler sine største bekymringer.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært