Meny

En liten gruppe unge har økt risiko for å bli voldelige og kriminelle hvis de ikke får hjelp

Det finnes mange ulike årsaker til at ungdommer får atferdsproblemer. Det kan handle om stress, problemer i hjemmet eller nevrologiske problem. Det er viktig å forstå de bakenforliggende faktorene for å kunne hjelpe disse barna best mulig. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Barn og unge som mangler empati og har lite samvittighet kan utvikle seg svært negativt om de ikke blir hjulpet tidlig i livet, mener forskere.

Personer med atferdsproblemer og såkalte CU-trekk (callous unemotional traits) utgjør en stor del av de som utfører alvorlige voldskriminalitet i samfunnet.

Barn som har slike trekk kjennetegnes ved at de viser lite omtanke for andre, og at de bryr seg lite om hvordan de presterer. De viser også lite anger og skyldfølelse.

– Samfunnet ville fått en voldsom gevinst dersom vi får utviklet gode tiltak for foreldre som har barn med disse trekkene. Dette sa Gunnar Bjørnebekk, professor ved institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo, til forskning.no nylig.

Trenger mer skreddersydd behandling

Mange tenåringer med CU-trekk, har også utagerende atferd.

Ny forskning fra Uppsala universitet viser at det er viktig å gi disse hjelp som er mer skreddersydd. En ungdom som har CU-trekk, må få hjelp med følelsene før de får hjelp med det som går på kognitive evner. Det omvendt gjelder for dem som har utagerende atferd.

De svenske forskerne har undersøkt rundt 90 ungdommer i 16-årsalderen, halvparten jenter og halvparten gutter.

En del av ungdommene hadde utagerende atferd. De var aggressive, de var i opposisjon mot voksne, de brøt regler, de var impulsive eller hyperaktive.

Noen hadde lite empati med andre, og de følte ikke skyld eller anger når de gjorde noe galt.

Noen ungdommer hadde høye nivåer av begge problemene.

Les også: Kan vi redde verden med mer empati?

Viktig å forstå hva som er problemet

De 90 ungdommene var med på en test i et laboratorium. Der fikk de ulike oppgaver som dreide seg om hukommelse, intelligens og impulskontroll. Forskerne testet dem også på hvordan de reagerte følelsesmessig på å se på ubehagelige bilder.

Det viste seg at de ungdommene som var mest utagerende, hadde dårligere kognitive evner. De skåret lavt på tester som målte intelligens, men de reagerte normalt når de så på ubehagelige bilder.

De ungdommene som hadde trekk av antisosial atferd, hadde motsatt resultat i testen. Det var ikke noe i veien med deres kognitive evner, men de reagerte ikke følelsesmessig på å se på bildene.

Det finnes mange ulike årsaker til at ungdommer får atferdsproblemer. Det kan handle om stress, problemer i hjemmet eller nevrologiske problem.

Det er viktig å forstå de bakenforliggende faktorene for å kunne hjelpe disse barna best mulig. De som har et utagerende problem og samtidig manglende empati, trenger en annen behandling enn de som bare har den ene problematikken, sier forskeren Karin Brocki ved Uppsala universitet i en pressemelding.

Liten gruppe med uheldig utvikling

Den norske forskeren Gunnar Bjørnebekk forsker på barn med CU-trekk.

Han synes den svenske studien er interessant og virker solid, selv om forskerne ser på relativt få barn og unge.

Bjørnebekk er opptatt av at de barna og ungdommene som både har CU-trekk og er utagerende, trenger ekstra mye oppmerksomhet både i forskning og i behandling.

– Dette er en liten gruppe. Men det ser ut til at de kan ha en ekstra uheldig utvikling med hensyn til mye grov vold og kriminalitet. De responderer heller ikke så godt på irettesettelser, grensesetting og sanksjoner.

Det er ikke lett å behandle disse ungdommene, mener han. Men det forskes mye på det. Både klinikere og behandlere jobber sammen for å utvikle behandlingsmetoder som er mer skreddersydde enn de har vært tidligere.

Les også: Hva er egentlig empati?

Vanskelig å behandle psykopati

Barn og ungdom med ubehandlet CU-trekk kan få psykopatiske trekk som voksne.

Ingen får diagnosen psykopati før de blir voksne. Men da har de også blitt mye vanskeligere å behandle.

Bjørnebekk presiserer at selv om CU trekk er en viktig risikofaktor i utviklingen av alvorlig kriminalitet og vold er det ikke alle som scorer høyt på CU i ung alder som utvikler seg til å bli livstidskriminelle eller at de senere får en psykopatidiagnose.

– Utvikling vil være preget av endring og variasjon i et trekk som CU, på samme måte som personlighet. CU-trekk må derfor forstås som en risikofaktor og som gjennom interaksjoner med foreldre, jevnaldrende og omgivelsene både kan påvirke og påvirkes av andre risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Det er derfor ikke grunnlag for å si at CU-trekk er et definerende og endelig karaktertrekk ved et barn eller en ungdom, mener han.

Det nytter å trene foreldrene

Om det tas tak i disse når de er barn og unge, er det grunn til optimisme, mener Bjørnebekk.

Flere studier, også her i Norge, har vist at ulike tiltak kan endre på trekket og til en viss grad også på atferden hos disse barna.

Bjørnebekk har i sin egen forskning studier sett at foreldretrening har gitt gode resultater. I et avsluttet prosjekt var målet at foreldre skulle lære mer positiv grensesetting og være mer varme mot barnet. Hvis foreldre blir altfor strenge, vil det forsterke barnets negative trekk.

Dette viser også en ny amerikanske studie som forskning.no nylig omtalte. Mangel på empati, et dårlig moralsk kompass og en rekke andre atferdsproblemer kan forsterkes hos barn dersom foreldrene kjører en streng disiplin med lite varme, skrev vi 2018.

Bremse utviklingen

I et prosjekt Bjørnebekk nå jobber med undersøker de hvor virksom Funksjonell familieterapi (FFT) er i å bremse utvikling av CU. Denne terapien er en familieterapeutisk behandlingsmodell for ungdom med atferdsvansker.

I behandling av ungdommer er det fortsatt et fokus på å forbedre foreldrepraksis, men det vektlegges også å involvere ungdommen i behandlingen og arbeide på viktige arenaer utenfor familien, for eksempel venner, skole og fritidsaktiviteter.

– Ut fra internasjonal forskning er det trolig at slike behandlingsformer kan være egnet til å bremse utviklingen av CU. Det blir imidlertid spennende å se om dette også er tilfelle i nordiske studier.

Kilde:

Ann-Margret Rydell og Karin C. Brocki: Cognitive and Emotional Profiles of CU Traits and Disruptive Behavior in Adolescence: a Prospective Study, Journal of Abnormal Child Psycology, desember 2018

Les også:
20 tegn på psykopati Hva er personlighetsforstyrrelser?
– Handler om vår evne til empati

Denne saken ble først publisert i Forskning.no

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært