De glemte fluktkrisene:– Handler om vår evne til empati

Den sentralafrikanske republikk kommer i år dårligst ut på Flyktninghjelpens årlige oversikt over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser, fulgt av DR Kongo.

– Lista har en humanitær side som handler om vår evne til empati og solidaritet. Den er også en politisk utfordring: hvis disse konfliktene ikke løses vil de først ramme ofrene i landene, men kan skape ustabilitet i en hel region, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, til ABC Nyheter.

Flyktninghjelpens Richard Skretteberg. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

– Å løse krisene er også hjelp til oss selv. Dette er en utfordring for hele det internasjonale samfunnet. Sikkerhetstiltak mot terrorisme må ikke gå på bekostning av humanitær hjelp og utviklingshjelp. Det er nettopp der kampen mot terror begynner, ved roten av problemet, sier Skretteberg.

Krisene kjennetegnes ifølge organisasjonen av manglende støtte til selv de mest grunnleggende formene for nødhjelp, lite medieoppmerksomhet og manglende politisk vilje til å løse krisene.

Tørke i Somaliland: Sahra Abdullahi med sønnen Maroua, 11 måneder gammel. WHO mener 363.000 somaliere under fem år lider av alvorlig underernæring. Sahra har gått i et døgn for å nå klinikken. Foto: Norwegian Refugee Council / Adrienne Surprenant, april 2017.

I fjor fikk FN og humanitære partnere kun 38 prosent av pengene de ba om for å møte nødhjelpsbehovene i Den sentralafrikanske republikk, skriver Flyktninghjelpen: «Tross løfter om støtte på en giverlandskonferanse i Brussel i november har pengene uteblitt».

– Det er litt skandaløst, sier Skretteberg.

– Én av fem på flukt i eget land

Den sentralafrikanske republikk er tre år på rad oppført aller nederst på FNs utviklingsindeks. Norge ligger på førsteplass.

Internt fordrevne i Jemen. Foto: NRC/Nuha Mohammed

– Den sentralafrikanske republikk er i utgangspunktet blant de fattigste og dårligst fungerende stateri verden. I tillegg ser vi tiltagende vold fra i fjor høst og frem til i dag. Folk har et ekstremt beskyttelsesbehov, og man har områder helt uten statlig kontroll. Ulike militsgrupper kjemper mot hverandre, og det virker tilfeldig hvor volden rammer, sier Skretteberg.

Antall internt fordrevne er også stigende. Omkring én av fem som bor i landet er på flukt.

Etter Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo, følger Sudan, Sør-Sudan, Nigeria, Jemen, Palestina, Ukraina, Myanmar og Somalia på Flyktninghjelpens liste.

– På årets liste er at seks av ti land i Afrika, og de fem landene som «topper listen» er afrikanske. Situasjonen i Afrika gir grunn til bekymring. Flere konflikter, som i DR Kongo og Somalia har vært fastlåst i tiår. Vi frykter også nye voldsspiraler, sier Skretteberg.

Flere av landene på listen ligger i samme region, med sårbare, fattige stater, stor grad av korrupsjon, organisert kriminalitet, fremvekst av terrorgrupper og tørke.

– Dette er særlig en utfordring for politikere som må ta samlet grep. I mange av landene er det viktig at humanitær assistanse ses i sammenheng med mer langsiktig bistand, sier Skretteberg.

Les også: Hvert sekund drives én person på flukt i eget land

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Sasha (8) har bodd i dette huset hele sitt liv. Det brukte å være et fint hus, med nok plass til ham, brødrene, mor og far.» Huset ble truffet av seks Grad-raketter høsten 2014. Foto: Ingrid Prestetun/NRC, i byen Stanytsia Luhanska, øst i Ukraina.

Hvordan lages listen?

Blant kriteriene som er brukt:

• Mangel på politisk vilje.
  
• Mangel på medieoppmerksomhet.
  
• Mangel på økonomisk støtte.
  

Alle land med mer enn 100.000 fordrevne er analysert etter disse kriteriene. Hvert år setter FN og humanitære partnere sammen en appell om finansiering for å dekke de mest prekære behovene. Prosentandelen av appellene som ble finansiert i 2016 har blitt brukt som indikator for manglende økonomisk støtte.

– Økonomisk støtte er relativt enkelt å måle. Det er mer krevende å måle manglende politisk vilje. Det kan være visse myndigheter som ikke ønsker oppmerksomhet om en intern konflikt, eller væpnede aktører som ikke ønsker at ofre skal få hjelp. Men vi kan også se at stormakter har andre prioriteringer, utdyper Skretteberg.

– Alle konfliktene på listen er kjent på politisk nivå, men det mangler en politisk vilje til å løse dem, sier Skretteberg.

Les også: Halve Norge fornøyd med Listhaug

«Nærhetsprinsippet» styrer mediedekningen

Nøddistribusjon av mat i Ngop, Sør-Sudan. Foto: Albert Gonzalez Farran - NRC.

Potensiell medierekkevidde for engelskspråklige artikler om fluktkrisene i 2016 deles på antall fordrevne, for å vise medieoppmerksomheten i sammenheng med krisens omfang.

– Media følger ofte storpolitikken. Vi ser også en tendens til at naturkatastrofer lettere får oppmerksomhet enn langvarige konflikter. Jeg tror komplekse konflikter det kan være krevende å forstå, og som i tillegg har pågått i mange år, mister nyhetsverdi, sier seniorrådgiveren.

– I tillegg har det med nærhetsprinsippet å gjøre: konflikter i nærområdene er lettere å formidle. Den økte flyktningestrømmen til Europa har fått stor oppmerksomhet. Men det antall som ankom Europa det siste drøye året er få i en global sammenheng.

Flyktningehjelpen er en av Norges største private hjelpeorganisasjoner som jobber internasjonalt, og den eneste som spesialiserer seg på å gi hjelp og beskyttelse til mennesker på flukt.

Les også: Tømte flyktningleir i Paris

Gaza. Foto: NRC

Les også:

Halvparten av asylsøkerne i norske mottak skulle ikke vært der

Rekordmange asylsøkere får beskyttelse i Norge