For stor kvalitetsforskjell på omsorgstjenester

Mange kommuner følger ikke godt nok opp forskrifter og faglige retningslinjer. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Mange kommuner følger ikke godt nok opp forskrifter og faglige retningslinjer. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke det samme hvor du bor. Kvaliteten på hjemmetjenester og sykehjem varierer avhengig av hvor du bor i landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sykehjemspasienter og mange brukere av hjemmetjenester er blant de mest skrøpelige og sårbare i dagens samfunn, med store medisinske behov og behov for annen oppfølging, sier professor Oddvar Førland ved Senter for omsorgsforskning.

Sammen med postdoktor Hanne Marie Rostad ved NTNU har han innhentet mer kunnskap om variasjonen i kvalitet på hjemmetjenester og sykehjem i Norge. Denne varierer sterkt fra kommune til kommune. Senter for omsorgsforskning fikk oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Kunnskapsoppsummeringen indikerer utfordringer på flere faglige områder. Dette gir grunn til bekymring, konkluderer deres ferske rapport.

Neste skritt blir å se på hvorfor vi har denne variasjonen.

Ulikheter

  • Mange kommuner følger ikke godt nok opp lovmessige forskrifter og faglige retningslinjer. Det gjelder særlig systematisk legemiddelgjennomgang, annen medisinsk behandling og oppfølging av tannhelse og ernæring.
  • Mangelfull behovsutredning og informasjon når de omsorgstrengende søker om bistand. Like situasjoner og samme type behov, lidelser og tilstander står dermed i fare for å bli behandlet ulikt.
  • «Behov» defineres ulikt for yngre og eldre brukere. Yngres behov kan være mer beskyttet.
  • Noen ulikheter er naturlige. Men forskriftsmessige og allment aksepterte faglige normer følges ikke godt nok alle steder.

Følger ikke godt nok opp

– Mange kommuner følger ikke godt nok opp lovmessige forskrifter og faglige retningslinjer. Dette til tross for at det er mye god faglig praksis og skjønnsutøvelse i norske sykehjem og hjemmetjenester, med erfarne helsefagarbeidere, sykepleiere og leger, sier Førland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er særlig knyttet til systematisk legemiddelgjennomgang, annen medisinsk behandling og oppfølging av tannhelse og ernæring.

Tildelingsgrunnlaget for å få hjelp varierer dessuten mellom kommunene. I noen kommuner er det mangelfull behovsutredning og informasjon når de omsorgstrengende søker om bistand. Like situasjoner og samme type behov, lidelser og tilstander står dermed i fare for å bli behandlet ulikt, uten at det kan legitimeres med søkernes ulike tilstander og behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kjenner fastlegen deg – som person?

(Saken fortsetter under)

Hanne Marie Rostad og Oddvar Førland. Foto: NTNU
Hanne Marie Rostad og Oddvar Førland. Foto: NTNU

Yngre prioriteres

Det er også indikasjoner på at «behov» defineres ulikt for yngre og eldre brukere og at det eksisterer ulike «omsorgsregimer». Yngres behov kan være mer beskyttet fordi beslutningstakere i kommunene sammenligner deres behov med normale aktiviteter for andre på samme alder, til forskjell fra eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Statlige finansieringsordninger kan faktisk medvirke til slike forskjeller, fordi toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere og ordningen med brukerstyrt personlig assistanse per i dag ikke retter seg mot personer over 67 år, sier Oddvar Førland.

Kommunene har etter samhandlingsreformen fått flere oppfølgingsoppgaver som spesialisthelsetjenesten tidligere ivaretok. Da må de også gis tilstrekkelig med ressurser for å kunne følge opp dette, og de må samtidig prioritere sine ressurser til denne sektoren, mener Førland.

Les også: Folk kan spares for hjerneslag med enkel sjekk av halspulsåren

Mulige årsaker

Noe av variasjonen er naturlig og forventet. Det er store ulikheter mellom kommunene i Norge med hensyn til avstander, befolkningssammensetning og behovsprofil. Variasjon kan også være et positivt uttrykk for at noen kommuner går foran og utvikler innovative tjenester av høy kvalitet.

– Men rapporten peker på noen områder der forskriftsmessige og allment aksepterte faglige normer ikke følges godt nok opp av en del kommuner, avslutter professor Førland.

Saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og SINTEF