Går mot rekord-ja til organdonasjon

Terskelen for å si ja til å være organdonor blir ikke lavere enn at du kan ta det opp med dem som er rundt deg. Illustrasjonsfoto: David Tadevosian / Shutterstock / NTB scanpix
Terskelen for å si ja til å være organdonor blir ikke lavere enn at du kan ta det opp med dem som er rundt deg. Illustrasjonsfoto: David Tadevosian / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er gode nyheter for alle som venter på et nytt organ, jubler Stiftelsen Organdonasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye tall fra Oslo Universitetssykehus (OUS) viser at pårørende så langt i år har sagt ja til organdonasjon – enten på egne eller den avdødes vegne – ved 84 prosent av alle forespørsler på landets donorsykehus. Skulle ja-kurven holde samme nivå året ut, går det mot rekordhøy ja-andel for 2019.

Cathrine Kildal, prosjektleder i Stiftelsen Organdonasjon, er naturlig nok svært glad for tallene fra OUS.

– Dette er gode tall og vi håper trenden fortsetter, sier hun til ABC Nyheter.

Kildal ser ingen grunn til å si nei til organdonasjon.

– Etter at man er død, har man ikke noe behov for organene sine. Et ja til organdonasjon innebærer at disse organene kan gi opptil syv mennesker livet tilbake.

(Saken fortsetter under)

Prosjektleder Cathrine Kildal i Stiftelsen Organdonasjon. Foto Ingar Sørensen
Prosjektleder Cathrine Kildal i Stiftelsen Organdonasjon. Foto Ingar Sørensen

Fra tabubelagt til stuerent

Per 30. september 2019 har det blitt realisert 84 donasjoner av til sammen 361 organer. Disse organene har gitt nytt liv til 333 pasienter. Kildal forteller at det for tiden er størst behov for nyrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Av de 426 pasientene som per 30. september er på venteliste, venter over 80 prosent på nyre.

De ferske tallene fra OUS viser at det per september i år er en avslagsprosent på kun 16. Kildal mener det har vært en stor holdningsendring hos nordmenn siden Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997.

Den gang var det et tabubelagt tema som det ble snakket lite om.

– I dag forteller folk stolt og uoppfordret at de sier ja til organdonasjon. Kompetent helsepersonell som føler seg trygge på å ta samtalen med de pårørende på donorsykehusene er en viktig faktor for flere ja, i tillegg til at familiene har snakket om organdonasjon på forhånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Én lever – to mottakere

Du trenger ikke registrere deg noe sted for å bli organdonor, du trenger bare å fortelle dine nærmeste pårørende at du sier ja til organdonasjon. Mange har også et donorkort, som en bekreftelse på samtalen med de pårørende. Donorkortet finnes på papir, som app, og kan opprettes i din kjernejournal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan donere i alt syv organer: hjerte, to lunger, lever, to nyrer og bukspyttkjertel, forklarer Kildal før hun fortsetter:

– Fra bukspyttkjertelen er det mulig å trekke ut øyceller for donasjon, disse kan brukes som behandlingsform for diabetespasienter. En lever kan deles for transplantasjon til to mottakere.

– Alle kan si ja

Sist man opplevde rekordtall når det kom til å si ja til organdonasjon, var i 2012 da «hele Norge» fulgte TV2-serien «Livet på vent». Den gang svarte 83 prosent ja. Til sammenligning, var ja-andelen kun 70 prosent i 2016.

På spørsmål om hva som må til for at flere skal si ja til å ville donere organer i årene fremover, svarer Kildal at det er viktig at befolkningen er opplyst og trygge på temaet - og ikke minst snakker om sin positive holdning med sine nærmeste.

– Informasjonsarbeid og bevisstgjøring om organdonasjon har derfor en like sentral rolle i tiden fremover. Det er fortsatt mange som tror at de ikke kan si ja til organdonasjon fordi de tror de er for gamle, for syke eller bruker for mye medisiner. Men alle kan si ja. Legene vil alltid gjøre grundige medisinske undersøkelser dersom organdonasjon skulle bli aktuelt.

Kildal forteller at det på sykehusene er behov for tilstrekkelig utdannet helsepersonell med tid, ressurser og gode rammer rundt virksomheten.

– Det er viktig at de pårørende, som ofte er i dyp krise og sorg etter et dødsfall, blir møtt av empatisk og dyktig helsepersonell, avslutter hun.