Spør psykologen: Hvordan kan jeg hjelpe min venninne?

Det kan være vondt å se at venner ikke har det bra. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix/ Shutterstock
Det kan være vondt å se at venner ikke har det bra. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix/ Shutterstock

Kvinne ønsker å hjelpe en venninne på jobben som sliter psykisk og spør psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg har en venninne på jobben som sliter veldig psykisk. Hun har lite nettverk, dårlig forhold til familien, og det lille hun har av sosialt liv, er på jobb. Det er mange ytre faktorer som også gjør det vanskelig; datteren er også psykisk syk og vil ikke ha kontakt - sier hun hater moren sin. Hun får medisin hun sier ikke hjelper. Hun har månedlig samtale med psykolog, men synes ikke dette hjelper heller. Hun ser stadig mørkere på framtida og tenker mye på selvmord. Hun lider av angst og depresjon, og jeg vet ikke hva jeg skal si og gjøre. Jeg vil jo gjerne si at «du kan få hjelp», men vet ikke om jeg tror på dette lengre.

Kvinne 60+

Her kan du sende inn ditt spørsmål. Det er fint om du utdyper.

Psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for spørsmålet ditt. Først og fremst er det flott å se at du bryr deg om venninnen din, og at du er opptatt av at hun skal få det bedre. Det er aldri ålreit å se en man bryr seg om ha det vondt, og jeg skjønner godt at du så gjerne ønsker hun skal få det bedre.

Basert på den informasjonen du har gitt meg tror jeg det beste du kan gjøre er å motivere henne til å ta opp disse tingene med psykologen eller fastlegen.

Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

For moderat til alvorlig depresjon er medikamentell behandling i kombinasjon med samtaleterapi anbefalt. Da er det selvfølgelig frustrerende å oppleve at effekten uteblir, både for den det gjelder og de rundt. Jeg syns månedlige timer med psykolog høres lite ut i hennes situasjon. Du skriver at hun tenker mye på selvmord, og dermed er det en rimelig antakelse at symptomtrykket er høyt (slik du også beskriver). Det gir meg mistanke om at det muligens ikke er tydelig for psykologen i hvor stor grad hun strever akkurat nå. Det hender absolutt at psykolog og pasient avtaler sjeldnere møter, eksempelvis en gang i måneden, men det er oftest når pasienten opplever stabilisering. Nyere forskning viser dessuten at samtaleterapi har best effekt når det er hyppigere møter enn du skisserer at de har, så frekvens av timene kan i seg selv være en grunn til at hun

ikke kjenner bedring. En annen mulig årsak kan være at kjemien mellom din venninne og psykologen ikke stemmer helt. Da kan det være vanskelig å kjenne tillit nok til å fortelle hvordan man egentlig har det. Dersom det er tilfellet kan det være en idé å bytte psykolog, slik at man sammen har bedre forutsetninger for bedring. Hvis jeg tar feil og det er slik at psykologen er informert og det stadig er såpass sjeldne møter, ville jeg anbefalt at du motiverer henne til å ta kontakt med fastlege. I slike sårbare perioder kan fastlegen ha en sentral rolle i å komme seg over den verste kneika.

Les alle svarene i spalten her

Ensomhet og sosial isolasjon er risikofaktor for depresjon, samtidig som det er vanskelig å komme seg ut i vanskelige perioder. Her kan det være viktig å forsøke å motivere henne til å komme seg ut på aktiviteter hvor det andre mennesker. Dette kan være alt fra frivilligbaserte tiltak til treningssenter. Du skriver ikke noe om hvorvidt hun trives på jobb, men om hun gjør det kan arbeidsplassen være en viktig arena for mestring og noe sosial kontakt.

Jeg ønsker dere begge lykke til.

Her kan du spørre vår psykolog om generelle råd helt anonymt

Dette er ingen erstatning for helsehjelp. Har du behov for medisinsk hjelp, ta kontakt med din fastlege eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

TA KONTAKT