Spør psykologen: Han har vært utsatt for de mest grusomme ting. Blant annet tortur

Hei,

Jeg er en dame på 30 år som er høyt utdannet. Jeg har opplevd min del av usikkerhet og utrygghet i barndommen, noe som gjør at jeg er forsiktig og lettskremt av meg. Etter mange år som ufrivillig singel møtte jeg en mann som er helt fantastisk. Jeg føler han er mannen i mitt liv. Vi har snakket mye sammen helt siden vi fikk kontakt for to år siden, mesteparten av tiden på telefon. Vi er fortsatt ikke et par og jeg begynner å forstå hvorfor. I det siste har det kommet opp mange svært dystre avsløringer fra ham som forklarer hvorfor han er som han er og hvorfor han kan oppleves som vanskelig å forstå seg på. Han har fortalt at han ble banket opp som liten over flere år av en steforelder og ble kastet ut fra hjemme som tenåring. Videre i ungdommen tydde han til narkotiske stoffer og alkohol, antagelig for å komme seg bort fra det vonde.

Dette gjorde vondt verre og han har vært vitne til de mest grusomme ting her i verden, blant annet tortur.

Han er nå voksen og har kommet seg ut av rusmiljøet. Han er en svært oppegående, smart og reflektert sjel, men også typisk mann; Prøver å skjule hva som egentlig foregår. Disse opplevelsene har gjort at han nå stenger seg mer og mer inne. Han sier selv at han har egentlig gitt opp å bli glad igjen fordi han sliter med mye fra tidligere erfaringer og opplevelser. Jeg er ingen psykolog og jeg står

Spør psykologen: Hvordan skal vi gå videre etter utroskap?

LES SAKEN

litt fast her. Han fortjener all den kjærligheten jeg kan gi, men jeg tror ikke han er mottakelig for det per nå. Han sier selv at han har gått til psykolog i mange år, men at dette har ikke gjort situasjonen bedre, i verste fall verre.

Har du noen gode råd?

Her kan du sende inn ditt spørsmål. Det er fint om du utdyper.

Psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Det er alltid vanskelig å se på at noen vi er glad i har det vondt, og mannen du beskriver er heldig som har deg som bryr deg om han på måten du gjør. Problemstillingen du beskriver er vanskelig, særlig fordi du havner i dobbeltrolle som kjæreste og psykolog. Det er ikke nødvendigvis en heldig kombinasjon fordi dynamikken i forholdet endres fra en likeverdig relasjon til at du er en hjelper, og han er en som trenger hjelp.

Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Jeg støtter deg i at det høres ut som at han kunne hatt bruk for profesjonell hjelp for å håndtere og komme videre fra vanskelige erfaringer på en god måte. Er du svært bekymret for han kan du sende en bekymringsmelding til fastlegen hans, men ut i fra den informasjonen jeg har fått virker ikke det nødvendig per i dag. Utfordringen er at han ikke ønsker å få hjelp, fordi han har dårlig erfaring med en psykolog fra før. Du forteller ikke mer om grunnene til dette, eller på hvilken måte det ble verre, men ofte har kjemi og egen motivasjon for behandling mye å si for utfall.

Hvis det ene eller det andre ikke har vært tilstede, kan det forklare en uteblivende effekt.

Videre forstår jeg selvfølgelig at du isolert sett ønsker det beste for han, men ut i fra at du skriver at du lenge har vært ufrivillig singel, tolker jeg det som at du har behov for at han skal få det bedre slik at han skal være i stand til å ta i mot din kjærlighet. Mitt svar er dermed kanskje ikke det du håpet på.

Les alle svarene i spalten her

Spør psykologen: Jeg får ikke ta på kona mi. Hva skal jeg gjøre?

LES SAKEN

Han må dessverre motivert selv for å gjøre nødvendige grep for å få det bedre, og der er han ikke nå. En kjærlig motivasjonsdytt er én ting, men det er en dårlig idé å presse på hvis han ikke er klar selv. Dessuten er det store forskjeller på hvor vanskelig eller lett vi syns det er å snakke om følelser og øvrig psykisk helse, og det virker for meg som at dere har ulik terskel på det område. Til slutt må jeg også påpeke at selv om han får hjelp er det ikke sikkert at resultatet blir slik du ønsker; kanskje vil han fortsatt ikke være klar for å bli et offisielt par.

Dette er noe du i hvertfall bør reflektere over før du bruker mye tid på å vente på noe som potensielt kan utebli.

Min intensjon er ikke å være pessimistisk på vegne av verken deg, han eller dere som par. Jeg gjentar at han er heldig som har deg som utviser så mye omsorg, for det mener jeg virkelig.

Jeg ønsker deg lykke til og håper at det vil gå godt for dere begge.