Rundt 70 dør årlig av resistente bakterier i Norge

Årlig dør om lag 69 mennesker i Norge som følge av antibiotikaresistente bakterier. Arkivfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Årlig dør om lag 69 mennesker i Norge som følge av antibiotikaresistente bakterier. Arkivfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I Europa dør 33.000 mennesker årlig som følge av antibiotikaresistens, viser en bredt anlagt studie. I Norge dør rundt 70 personer av samme årsak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det oppstår årlig 672.000 infeksjoner som er resistente mot antibiotikabehandling i Europa, rapporterer Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) via Folkehelseinstituttet.

I samme undersøkelse går det fram at 1.900 personer i Norge årlig får en infeksjon av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Av disse dør om lag 70 personer.

Studien bygger på overvåkingsdata fra 2015 fra 30 land i EU og EØS-området. Forskerne har sett på 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens.

Koster milliarder

Forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet har deltatt i studien. Han sier beregningene stemmer godt overens med overvåkingsdataene som er samlet inn her i landet.

– Med tanke på at årsaken til infeksjoner ikke alltid blir identifisert, vil jeg si at resultatene i studien samsvarer med de overvåkingsdataene vi har i Norge, både for MRSA-infeksjoner og for andre infeksjoner av resistente bakterier som blir meldt inn, sier Elstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den årlige kostnaden for antibiotikaresistens i Norge er beregnet til omtrent 2 milliarder kroner. Her er faktorer som nedsatt funksjonsevne og for tidlig død forsøkt omregnet i kroner.

Aktuelt: Nedgang i bruken av antibiotika hos mennesker i Norge

Bedre i nord

Likevel er Norge og de øvrige landene i Norden blant dem som kommer best ut i undersøkelsen. Land langt sør i Europa er sterkere rammet av ringvirkningene som følge av resistens. Forekomsten av resistente bakterier har økt betydelig de siste åtte årene.

– De viktigste tiltakene vi kan gjøre både i Norge og globalt, er å redusere forbruket av antibiotika. I tillegg må vi sikre at gode smitteverntiltak hindrer spredning av resistente bakterier, og bidra til forskning og utvikling av nye typer antibiotika, sier Elstrøm.

Forskning: – Probiotika ikke så bra for tarmhelse som tidligere antatt