Noen av dagens anvendte antibiotika, i tabletter og flytende form. Illustrasjonfoto: Gorm Kallestad /SCANPIX .
Nedgang i bruken av antibiotika hos mennesker i Norge
Forbruket av antibiotika blant nordmenn gikk ned i 2017 sammenlignet med året før. Siden 2012 har forbruket gått ned med 21 prosent.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den samlede bruken av antibiotika både i primærhelsetjenesten og i institusjoner har gått kontinuerlig ned siden 2012.
Myndighetenes målsetting er å redusere bruken med 30 prosent innen 2020, og tallene for 2017 viser at salget av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker har gått ned med 5 prosent sammenlignet med 2016.
Forbruket måles i antall døgndoser per 1.000 innbyggere per år. Mandag la Folkehelseinstituttet fram sin årlige status om antibiotikaforbruket samt forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker (NORM).
Mest fra fastlegen
– For å kunne iverksette effektive tiltak må vi blant annet ha detaljert kunnskap om antibiotikaforbruket til mennesker og dyr, samt over forekomsten av resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat. Derfor er resultatene fra disse overvåkingsprogrammene viktig, sier Jasper Littmann, fagdirektør ved Senter for antimikrobiell resistens ved Folkehelseinstituttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRedusert antibiotikabruk er viktig for å forebygge antibiotikaresistente bakterier.
Folkehelseinstituttets rapport viser at rundt 82 prosent av det totale antall døgndoser antibakterielle midler foreskrives i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor institusjonene. Tannleger foreskriver rundt 5 prosent av alle døgndosene i primærhelsetjenesten.
Forskning: – Probiotika ikke så bra for tarmhelse som tidligere antatt
Varierer blant sykehusene
Bruken av antibiotika på sykehusene har imidlertid økt. Siden 2012 har forbruket økt med 9 prosent, mens antall sykehusinnleggelser har økt med 2 prosent i samme periode. Folkehelseinstituttet skriver i sin rapport at det er store variasjoner mellom sykehusene.
– Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller pasientsammensetning alene, heter det i rapporten.
