Meny

Er fastlegeordningen i krise?

Nordmenn var i gjennomsnitt på 2,7 konsultasjoner hos fastlegen i 2017. En fastlege har i snitt 1100 pasienter på listen sin. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Nordmenn var i gjennomsnitt på 2,7 konsultasjoner hos fastlegen i 2017. En fastlege har i snitt 1100 pasienter på listen sin. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
En fastlege har nå i gjennomsnitt seks prosent færre pasienter på listen sin enn hun hadde i 2010. Kan det da være riktig at fastlegene har fått mer å gjøre?

Det er SSB som i en ny artikkel ser nærmere på utviklingen i fastlegeordningen og om ordningen virkelig er i krise, slik blant annet Den norske legeforening hevder.

Fastlegeordningen som ble innført i 2001 er blitt hyllet som en av de største suksessene blant politiske reformer i Norge. Det er en ordning svært mange pasienter er fornøyd med.

Hvordan kan det da ha seg at fastlegeordningen er i krise?

Jobber mye mer

En studie gjort av forskere ved Uni Research i Bergen, publisert i mars i år, fortalte at fastlegene som deltok i studien hadde en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 56 timer – hele 7 timer mer enn bare noen år tidligere.

Uni Research-studien viste for øvrig det samme som SSB sine tall gjør nå: Antall pasienter per fastlege er blitt mindre. Samtidig har fastlegenes arbeidstid økt mye.

Det må bety at fastlegene arbeider mye mer med hver pasient.

Men hvorfor gjør de det?

Les også:  

Flere er bekymret

Både legenes egen organisasjon og flere kommuner snakker altså om «krise» for fastlegeordningen. Legenes tillitsvalgte er først og fremst bekymret over arbeidssituasjonen for medlemmene. Kommunene er bekymret over rekrutteringen til fastlegejobber.

SSB mener at informasjonen og tallene som brukes i debatten om fastlegene spriker.

Statistikkbyrået har derfor forsøkt å rydde opp litt.

99,5 prosent har fastlege

I dag er 99,5 prosent av alle bosatte i Norge registrert på liste hos en fastlege.

Norsk helsevesen er nå organisert slik at fastlegene danner en førstelinjetjeneste, som sender pasienter med behov for det videre til leger i spesialisthelsetjenesten. De siste tilhører dermed det som også kalles annenlinjetjenesten.

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende som mottar et fast basisbeløp fra kommunen for hver pasient de har på listen sin. Pasienter må i tillegg betale egenandeler. Viktigere for legens inntekt er likevel ulike refusjoner fra et takstsystem hos folketrygden, ifølge SSB.

Les også:  

15 millioner pasientbesøk

Norske fastleger hadde nærmere 15 millioner pasienter innom kontoret sitt i 2017.

SSB sine tall viste at antall konsultasjoner hos fastlege økte med 13 prosent i perioden 2010-2017. I den samme perioden økte befolkningen i Norge med 8 prosent. Hver av oss gikk dermed litt mer til lege.

Men i samme tidsperiode økte antall fastlegeavtaler som kommunene har med 15 prosent. Antallet økte så mye at hver lege altså kunne ha 6 prosent færre pasienter på alistene sine.

Mer byråkrati?

Et tegn på at legene likevel kan ha fått mer å gjøre, er at tilleggstaksten som utløses om en pasient er ekstra lenge på besøk på legekontoret, blir brukt stadig mer av fastlegene.

I 2010 ble den brukt ved en tredel av pasientbesøkene. I 2017 var andelen økt til oppunder 40 prosent.

I debatten om legenes arbeidsmengde blir mer papirarbeid – mer «byråkrati» – noen ganger trukket fram som en viktig årsak til at legene må jobbe mer.

SSB ser i sine tall at fastlegene brukte taksten for å ha hatt kommunikasjon med annet helsepersonell eller kommunale omsorgstjenester, hele 46 prosent oftere i 2017 enn de gjorde i 2010.

Les også:  

Sterk vekst i pasientkontakt

«Enkel kontakt» kalles det i takstsystemet om fastlegen sender en e-post til pasienten eller hjelper pasienten med en elektronisk resept. Fra 2010 til 2017 ser SSB at det har vært en vekst i slike enkle kontakter med pasienter på hele 41 prosent.

Samlet ser SSB at det har vært en økning i kontakt mellom fastlege og pasient på 25 prosent i perioden 2010-2017.

(Saken fortsetter under)

Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger som deltok i en undersøkelse gjort i fjor var 56 timer per uke. Arbeidsmiljølovens generelle bestemmelse er maksimum 40 timer. Undersøkelsen konkluderte med at arbeidstiden for fastleger har økt betydelig de siste årene, til tross for at legene har færre pasienter på listene sine. Illustrasjonsfoto: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger som deltok i en undersøkelse gjort i fjor var 56 timer per uke. Arbeidsmiljølovens generelle bestemmelse er maksimum 40 timer. Undersøkelsen konkluderte med at arbeidstiden for fastleger har økt betydelig de siste årene, til tross for at legene har færre pasienter på listene sine. Illustrasjonsfoto: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Aldrende befolkning som forklaring?

Når befolkningen i Norge nå bruker fastlegen noe mer enn vi gjorde før, er økt arbeidsmengde på grunn av en aldrende befolkning blitt trukket fram som en mulig forklaring. SSB-artikkelen konkluderer med at dette sannsynligvis er den viktigste bakenforliggende årsaken til mer legebruk. Spesielt kan økningen i antallet hjemmeboende eldre ha betydning.

Samhandlingsreformen i helsevesenet som ble innført i 2012 ga kommunene et større ansvar for pasienter som kommer ut fra sykehus. Også denne endringen har helt sikkert ført til at fastlegene har fått mer å gjøre.

Nok en endring som har gitt fastlegene mer å gjøre, er de nye fraværsreglene for ungdom mellom 16 og 19 år i videregående skole.

Les også:   – Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn

Men er det virkelig krise?

SSB mener at en gjennomgang av fastlegenes arbeidsmengde bekrefter mer enn avkrefter at det har vært en større vekst i fastlegenes arbeidsbelastning enn i tilgjengelige legeressurser de siste årene.

Når en stor andel av alle fastleger jobber mer enn arbeidsmiljøloven egentlig tillater, blir mange antakelig slitne og misfornøyde. Derfor er det liten tvil om at lange arbeidsdager for legene vil kunne påvirke rekruttering av nye fastleger i kommunene.

Samtidig peker SSB på at fastleger også tidligere jobbet mye.

Nok et moment som kan gjøre det mindre attraktivt å være fastlege nå, er at andre deler av helsetjenesten – særlig spesialisthelsetjenesten – de siste årene er blitt mer attraktiv som arbeidsplass for leger.

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Helse og livsstil
Populært