Meny

– Prisen for å bli brun trenger ikke bli for høy

Smør deg inn annenhver time, og smør deg nok og rikelig. Foto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kos deg i påska. Men bruk hodet om du vil unngå å bli solbrent. Vi gir deg rådene.

Huskeliste for å unngå hudkreft

  • Bruk solkrem, minst faktor 30.
  • Smør deg inn annenhver time.
  • Smør NOK og RIKELIG.
  • Det mest effektive er å sitte i skyggen og dekke deg til med klær. Det gjelder spesielt midt på dagen når UVB-strålingen er høyest. Men det er jo ikke alltid så praktisk.
  • Vær spesielt oppmerksom om du tilhører risikogruppene. Det gjelder folk som er lyse i huden, har blondt til rødt hår, barn og unge og folk med nedsatt immunforsvar.

______________________________________

Tre typer UV-stråler

UV-stråler har en bølgelengde på mellom 100 og 400 nanometer. Strålene er delt inn i tre etter bølgelengde.

  • UVA (315-400 nm)
  • UVB (280-315 nm)
  • UVC (100-280 nm)

Du skal kose deg i påskesola, men du trenger ikke å være teit samtidig. Å bli solbrent kan kanskje virke ufarlig, men det kan ta flere tiår før du ser konsekvensene av solstrålene. De fleste vet nå at de bør beskytte seg mot sola i ferien, men ikke alle vet helt hvordan.

– Når de lyse dagene blir lengre og lengre etter en mørk vinter, og det begynner å spire og gro rundt oss, kan vi ikke annet enn tenke at sola er noe som kun er positivt og godt, sier overlege Brita Solveig Pukstad.

– Det gjør noe med både kropp og sinn å kjenne de varme, deilige strålene mot huden, og samtidig vite at disse strålene igangsetter viktig vitamin D-produksjon i huden som er så nødvendig for helsen vår, mener hun.

I tillegg smelter sola bort hudplager som eksem og psoriasis, og gløden og brunfargen i huden gjør at vi ser sunne og friske ut. Likevel beskriver hun seg selv som en festbrems. Pukstad er også førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, og det får du et edruelig forhold til sola av.

– UV-strålene fra sola har ikke bare positive effekter, og alt koker ned til måtehold og sunn fornuft, mener Pukstad.

Les også:   Disse er mest utsatt for solskader

Derfor er det farlig

Malignt melanom. Det er dette du vil unngå. Foto: Brita Solveig Pukstad, NTNU

– Det er nå godt dokumentert at UV-stråler er en av de viktigste risikofaktorene ved utvikling av hudkreft. Ikke bare den fryktede ondartede føflekkreften (malignt melanom), men også de to andre store hudkreftformene som plateepitelkarsinom og basalcellekarsinom, sier overlege Pukstad.

Basalcellekarsinom (også kalt basaliom) er den aller vanligste formen for kreft, men omtales også som en snill kreftform da den ikke sprer seg til lymfekjertler eller via blodbanen. Den holder seg i ro på samme sted, men om den ikke behandles kan den gjøre temmelig mye skade der den er.

– Heldigvis har vi rimelig god tid på oss når vi planlegger behandling av denne formen for kreft, og det gjør oftest ikke noe om det går noen uker eller 2-3 måneder. Ved føflekkreft, derimot, er det viktig å handle raskt, sier Pukstad.

Les også:  Betydelig snøskredfare i nord og nordvest

Flere typer UV-stråler

Vi deler gjerne inn UV-stråler i tre ulike typer, etter bølgelengde. UVC-stråler absorberes i atmosfæren, og er ikke noe folk flest skal bekymre seg for.

Det er de kortbølgede, høyenergetiske UVB-strålene som i all hovedsak gir solforbrenning og er kjent for å øke risiko for føflekkreft, men både UVB og UVA gir skader på gener og proteiner, og øker risiko for alle typer hudkreft. UVA-strålene er også årsak til rynker.

Risiko for UVB er høyest midt på dagen om sommeren og nærmere ekvator, mens UVA varierer lite i løpet av dagen, tid på året og sted på kloden. Både ozonlag og skyer filtrerer bort en god del av UVB-strålene (,men mindre av UVA), og jo høyere opp fra havet man oppholder seg, jo større UVB-eksponering.

– Betyr det at påskesola i høyfjellet er verre enn annen sol?

– I påsken er mange på høyfjellet, og da er det spesielt økt risiko for UVB-belastning. Dette er på grunn av høyden i seg selv, men også på grunn av refleksjon fra snø og is, påpeker Pukstad.

Les også:  Påskeværet blir penest i sør og øst

(Saken fortsetter under)

Om vinteren er det økt risiko for UVB-belastning, spesielt om du befinner deg i fjellet. Både på grunn av høyden, men også som følge av refleksjon fra snø og is. Foto: Colourbox

Sånn beskytter du deg

Så hvordan skal du beskytte deg mot sola? Rådene er i grunnen kjente, men kanskje gjør du det ikke helt rett likevel.

– Det beste er i første rekke skygge og tildekning med klær midt på dagen når risiko for påvirkning av UVB er høyest.

Men å sitte i skyggen er jo ikke alltid så praktisk i påskefjellet. Du må uansett ha solkrem.

Bruk solkrem, og minimum faktor 30. Smør deg inn annenhver time. Bruk den rett! Smør nok, minner Pukstad oss om.

Kreftforeningen har en god side som viser hvordan du beskytter deg best.

– Noen stusser kanskje over Kreftforeningen anbefaler minimun solfaktor 15 mens mange hudleger anbefaler solfaktor 30. Er vi så uenige? Nei, langt ifra! Smører man riktig vil faktisk solfaktor 15 beskytte mot 93% av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97% av strålene, sier Pukstad.

Problemet er at de fleste ikke smører tykt nok og hyppig nok, og dermed anbefales høyere faktor i håp om at dette kompenserer noe. Du skal også være oppmerksom på at solfaktor ikke angir noe om UVA-beskyttelse. Dette angis i tillegg på solkremtuben med ren tekst.

Folk med lys hudtype (blitt lett solbrent og sjelden brun) skal særlig passe på å beskytte seg. Det samme gjelder barn og unge. Personer med nedsatt immunforsvar er også spesielt sårbare for de skadelige effektene av UV-strålene.

Les bloggen til Pukstad for flere tips.

Les også: 

Lager supersolkrem av fjord-bakterie

Trening mot kreft

Hopp i havet, folkens!

Salen ble opprinnelig publisert på Gemini.no

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus