Kina vil dyrke poteter på månen

Månelandingsfartøyet Chang’e-4 landet natt til torsdag (klokken 03.30 norsk tid) på baksiden av månen. Med seg har det et banebrytende eksperiment for dyrking av blant annet poteter på månen.

Landingsfartøyet inneholder en 18 cm lang, forseglet aluminiumssylinder som inneholder poteter, vårskrinneblom (en plante i sennepsfamilien) og silkeorm-egg. Et økosystem i miniatyr. Det er det første minidrivhuset som har blitt satt ned på en annen verden. Livene til disse pionerplantene og -insektene skal overføres til jorden ved hjelp av et lite kamera i sylinderen. Om prosjektet lykkes kan det gi verdifull informasjon om hvordan månens lave gravitasjon påvirker de levende organismenes vekst, og kvaliteten på silken ormene spinner.

Også fire andre land har laget eksperimenter som er med på ferden. Sonden skal også ta mineralprøver og måle solvinden.

En av de viktigste utfordringene for det kinesiske mini-økosystemet er temperatur. Boksen er grundig isolert, og har lysrør som skal sikre plantene og insektene vekstmuligheter. Spesialdesignede batterier skal gi konstant energiforsyning. Beholderen er bygget av Chongqing-universitetet og 28 andre kinesiske universitet, har over 100 komponenter og veier 3 kilo, skriver kinesiske Folkets dagblad.

Les også: De første bildene fra månens bakside

Gravitasjonen kan gi trøbbel

Modell av det kinesiske månelandingsfartøyet. NTB Scanpix/Reuters.

I filmen «The Martian» (2015) overlever en astronaut spilt av Matt Damon fire år på Mars ved å plante poteter på planeten. NASA og andre romfartsorganisasjoner har allerede dyrket flere forskjellige planter og holdt dyr om bord i Den internasjonale romstasjonen, men den går i lav bane rundt jorden - der gravitasjonen faktisk er 90 prosent av den vi har på vår hjemplanet. Gravitasjonen på månen er bare 17 prosent av jordens. Selv om sylinderen med den kinesiske biosfæren er isolert og har egen strømforsyning er det ikke stort som kan gjøres med mikrogravitasjonen.

Selv om terrenget på den siden av månen som vender mot oss langt på vei er flatt er topografien på den andre siden langt røffere. Landinger på «baksiden» gir også utfordringer med kommunikasjon, fordi denne alltid peker bort fra jorden og radiosignaler kan blokkeres. Derfor ble en satellitt plassert i stasjonær bane utenfor månen i mai, for å sikre forbindelsen.

Les også: USAs nye forsvarsminister: – Kina er hovedprioritet

– Unike observasjoner

Chang’e-4 er den første landingen på månens «fjerne side» mennesker har gjennomført.

Landingsstedet er det 2500 meter brede Von Kármán-krateret i Aitken-bassenget på månens sørpol, det eldste og dypeste krateret på månen. Oppdraget skal blant annet undersøke om området kan være egnet til å bygge et kraftig radioteleskop til studie av det ytre rom, eller til og med en månebase. Et slikt teleskop har lenge vært en drøm for astronomene, fordi man da kan studere universet uforstyrret av radioforurensning fra jorden.

«Månens mørke side». Foto fra den nasjonale kinesiske romfartsorganisasjonen 3. januar. NTB Scanpix/AFP.

– Vi vil kunne lytte til det fjerne ekkoet av Big Bang, og skue inn i universet slik det var før de første stjernene ble dannet, sier den nederlandske radioastronomen Heino Falcke til New York Times.

Les også: Første gang: Kina lander på baksiden av månen

Bemannet ferd i 2030?

Chang’e-4 er Kinas fjerde månelanding, etter Yutu-roveren i 2013, som undersøkte månens overflate i over to år. Det var den første månelandingen siden Sovjets Luna 24 i 1976. USA er det eneste landet som har gjennomført bemannede måneferder, i Apollo-programmet som ble avviklet i 1972. Chang’e-sondene er oppkalt etter den kinesiske månegudinnen.

Kina har investert milliarder i sitt militære romprogram, og håper å ha en bemannet romstasjon innen 2022. Det foreligger også planer om en månebase. Områdene ved månens poler er rike på vannis og andre ressurser som kan støtte en permanent base, fremstille rakettdrivstoff og fungere som rampe for utforskning av det ytre rom.

Kina håper å gjennomføre sin første bemannede månedferd tidlig på 2030-tallet.

Les også: Ultima Thule: Første rapport fra solsystemets ytterste objekt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Chang'e-4-landeren sendte hjem dette bildet fra månens overflate etter landing natt til torsdag 3. januar. NTB Scanpix/Reuters.

Store dager i rommet

Long March 3B-bærerakett skytes opp med Chang'e-4-landeren om bord. 8. desember 2018. NTB Scanpix/AFP.

Romsonden ble skutt opp med en Long March 3B-bærerakett fra Xichang sør i landet 8. desember. I 2020 håper Kina at Chang’e 5-sonden skal hente prøver fra månen tilbake til jorden. Det vil i så fall bli første gang siden Sovjet gjorde det i 1976.

Selv om månens bakside aldri kan ses fra jorden er den fortsatt opplyst av solen. Det finnes ikke noen permanent «mørk side», selv om det ofte har blitt brukt som benevnelse på områdene vi ikke kan se. På jorden har vulkaner vasket vekk sporene av de store nedslagskraterne fra planetens barndom, mens på månen ligger de fortsatt som åpne sår, ikke minst på månens bakside.

Den kinesiske månelandingen skjedde noen få dager etter at NASAs New Horizons-sonde fløy forbi Ultima Thule, det ytterste objektet i solsystemet gransket på nært hold.

Les også: Ny dvergplanet oppdaget: Aller lengst fra solen

Øvrige kilder: Sky News , Business Insider , The Guardian , Washington Post.

Månen stiger opp over Den forbudte by i Beijing. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/AFP.