Meny

Første gang: Kina lander på baksiden av månen

Chang’e 4-ferden tar sikte på å lande et robotkjøretøy i et digert, hittil uutforsket nedslagskrater på månens bakside. Det er første gang mennesker lander et fartøy her.

Den kinesiske Chang’e 4 skytes etter planen opp fra Sichuan-provinsen fredag kveld

Det er et stort, nytt skritt - for menneskehetens utforskning av månen.

Det kinesiske romfartsbyråets Chang’e 4 har som mål å slippe en landingsfarkost og et robotkjøretøy ned i det store og uutforskede Aitken-bassenget på månens sørpol.

Kinas første måne-kjøretøy landet på siden som vender mot jorden i desember 2013. NTB Scanpix/AP. Foto: AP

Chang’e 4 har fått navn etter den kinesiske månegudinnen, og har forventet oppskytning klokken 19.30 fredag (norsk tid) fra Xichang-satellittoppskytningssenter i Sichuan - sørvest i Kina. Bassenget oppdraget sikter seg inn mot er over 24.000 km på tvers og 13 km dypt.

– Å reise til månens bakside er en teknologisk fjær i hatten for Kina. Deres måneprogram er enormt ambisiøst, sier Katherine Joy, måneforsker ved Manchester-universitetet.

– Dette er spesielt for måneforskningen. Et nedslag for lenge siden sprengte ut et digert hull i månens overflate, kanskje helt ned i mantelen, området mellom overflaten og månens kjerne. Det kan gi tilgang til steinarter vi ellers ikke vil finne på månens overflate.

Raketten ble skutt opp fredag kveld. Se videoen under:

Et tonn maskineri

Instrumenter i landingsfartøyet og roboten vil tillate kineserne å studere den lokale geologien og månens indre, samt analysere solvinden. Et av eksperimentene om bord skal teste hvordan planter vokser i den svake månegravitasjonen.

«Månens mørke side»

Foran og bak kommer an på hvor man står, og vi står på jorden. Dermed kalles delen av månen som alltid vender bort fra oss «baksiden». Av og til kalles den «månens mørke side», men den er ikke et sted sola aldri skinner. Faktisk får for- og baksiden av vår naturlige satellitt omtrent like mye lys fra solen. Den del av månen som på et gitt tidspunkt ikke er belyst av solen kalles nattsiden.

De to hemisfærene til månen har tydelig forskjellig utseende. Siden som vender mot oss er preget av flere langstrakte lavasletter, mens baksiden er dekket av et nærmest sammenhengende, lyst fjellområde med ringfjell og flere synlige nedslagskrater.

Frem til slutten av 50-tallet visste man lite om månens bakside. Den ble første gang observert av Sovjets Luna 3-sonde i 1959. Ingen mennesker eller farkoster har hittil landet på denne siden av månen.

Av Ole Peder Giæver/ABC Nyheter. Kilder: Wikipedia og SNL.no.

Om oppskytningen går greit vil sonden svinge inn i månebane, nedstige ved hjelp av styreraketter og siden senke seg de siste få meterne ned på den golde måneyten tidlig i januar. Når støvet har senket seg vil landingsfartøyet sveive ut en rampe robotkjøretøyet om bord kan trille ned på. Oppdraget leverer over et tonn maskineri til månen.

Kinesiske myndigheter har vært hemmelighetsfulle om nøyaktig hvor sonden skal lande, men en rapport fra mai forfattet ved Institutt for planetvitenskap ved Kinas universitet for geologiske studier beskrev hvordan Chang’e 4 vil undersøke Von Kármán-krateret i Aitken-bassenget.

Ved å lande på den siden av månen som alltid vender bort fra jorden må teknikerne ta høyde for at de ikke kan kommunisere direkte med farkosten. Isteden vil beskjeder til og fra Chang’e 4 sendes via kinesernes Queqiao-satellitt, som går i «halobane» på den andre siden av månen.

Les også: – Teknologisk vrakgods med utenomjordisk opphav?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En kinesisk bærerakett av typen «Den lange marsjen 3B» brakte Chang'e-3-sonden til værs i 2013. NTB Scanpix/Reuters.

Et stort sprang

Chang’e 4 er det nyligste store sprang i Kinas ambisiøse måneprogram. De første Chang’e-ferdene i 2007 og 2010 plasserte sonder i bane rundt månen. De fikk følge av Chang’e 3, en landingsfarkost med robotkjøretøy som landet på lavasletten Mare Imbrium på den nære siden av månen. Tredje fase i programmet, Chang’e 5 og 6 tar sikte på å samle prøver fra månen og bringe dem tilbake til jorden. Chang’e 5 skytes etter planen opp i desember 2019.

– Ved å lande på månens bakside for første gang vil Chang’e 4 hjelpe oss å forstå mye mer om månens tilblivelse og historie. Minst like viktig gir det oss øvelse i å gjennomføre oppdrag på baksiden av månen, og sende data tilbake til jorden via en satellitt på den andre siden, sier Tamela Maciel ved det britiske romsenteret i Leicester.

Månen har alltid samme side vendt mot jorden, fordi den er så nær oss at den er låst fast av jordens gravitasjonsfelt. Et av de vedvarende mysteriene ved månen er hvorfor den nærmeste siden har så ulik kjemisk sammensetning fra den andre. Ved å lande på «baksiden» og undersøke geologien der håper forskerne å finne hint om hvordan dette ble slik.

Les også: Kan ha funnet første måne utenfor solsystemet

«Port til månen»

Det kinesiske oppdraget er i tråd med en bredere nyvunnet interesse for månen hos ulike lands romfartsbyrå.

De amerikanske, europeiske, russiske, japanske og kanadiske romfartsorganisasjonene sikter seg alle inn mot en «port til månen», en beboelig romstasjon som skal gå i bane rundt månen og fungere som stoppested for astronauter på vei til månens overflate.

Utover studiene av hvordan månen er sammensatt og ble til kan det også være andre fordeler ved å arbeide på månens overflate. Månen er en glimrende observasjonspost for studier av jorden og solen. Og på baksiden er den elektromagnetiske støyen fra jorden nærmest helt blokkert. Dermed kan den være et glimrende sted for radioastronomi.

– Astronomer har lenge drømt om radioteleskop på månens bakside, sier Maciel.

– Siden baksiden aldri er vendt mot jorden er den beskyttet fra all vår radiostøy. Et radioteleskop her vil være som å slippe unna en bys lysforurensning og se nattehimmelen fra toppen av et fjell.

– Med et radioteleskop plassert der vil vi kunne utforske de mest fjerntliggende og eldste objektene i universet på en helt annen måte enn tidligere. Men først må vi øve oss på å gjennomføre en ferd dit, og det er hva Chang’e 4 skal bidra til.

Les også: Nye spor i jakten på solsystemets ukjente gigant

Dette motivet av månens bakside er satt sammen av 15.000 bilder Nasa-sonden Lunar Reconnaissance Orbiter tok i perioden 2009-2011. Via Wikimedia.

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

Populært