Ta en potet, ta gjerne fire, ta åtte, ta alle

Kalorifattig: Koker du poteten, slår den karbohydrat-konkurrentene sine ned i støvlene.Om du vil ha med mest mulig av de viktige næringsstoffene, gjør du ikke som denne dama – da koker og spiser du dem med skallet på.
Kalorifattig: Koker du poteten, slår den karbohydrat-konkurrentene sine ned i støvlene.Om du vil ha med mest mulig av de viktige næringsstoffene, gjør du ikke som denne dama – da koker og spiser du dem med skallet på. Foto: NTB / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jarl Golis megahit fra 1985 var også vårt viktigste kostholdssråd i halvannet tiår. Helt til Fedon Lindberg kom og ødela alt sammen.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ta en potet, ta gjerne fire ta åtte ta alle», sang Jarl Goli, åttitallets nest kjekkeste nordmann, på Portveien 2. «Kok dem og stek dem og spis gjerne skallet», foredro han. Sangen ble en umiddelbar hit, omtrent samtidig som a-has «Take On Me».

Portveien-sangen slo aldri an utenfor Norge. «Ta en potet!» ble aldri nummer én på Billboard. Men den var viktig for hvordan Norge tenkte om poteten. Den befestet potetens rolle i det norske kostholdet. Poteten, som hadde reddet landet fra hungersnød og skjørbuk da den kom til vår karrige utpost på 1700-tallet.

Albumet «Velkommen til Portveien» inneholdt slageren «Ta en potet». Foto: Rockipedia
Albumet «Velkommen til Portveien» inneholdt slageren «Ta en potet». Foto: Rockipedia

Nå kunne vi fortsette å spise kokte poteter, helst med skallet på, til fiskepinner eller karbonader eller kjøttkaker eller koteletter. Til å krakke inn i karrisausen til fiskebollene på mandager. Til å mose til stappe til pølsene våre på torsdager. Til å bake i ovnen til helgekosen vår, eller kjøpe rifla og fritert til kyllingen eller hamburgeren. Poteten var trygg. Den var god. Den var så anvendelig at den avstedkom sitt eget uttrykk («... er som poteten, kan brukes til alt»). Og, altså: den var sunn, som smilet til Eli Rygg og fysikken til Jarl Goli.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik var det helt til grekeren Fedon Chatzipanagiotou, rebranda til Fedon Lindberg, ga ut boka «Naturlig slank med kost i balanse» i 2001 og lanserte Fedon-dietten året etter.

Fallet var brutalt for den folkekjære knollen. Plutselig kunne den slett ikke brukes til alt, den var ikke duganes til noen ting.

Nå var poteten fienden. Den måtte bort eller kuttes ned til et minimum, typ «en kokt, liten potet». Fedon nekter i dag for å ha bedt oss slutte å spise potet, men dét var uansett det etterlatte inntrykket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette var en beskjed som skar rett inn i den norske selvbevisstheten. Vi som elsket poteten så mye at vi brukte den i en av de viktigste øvelsene vi gjør som nasjon, nemlig å snakke oss selv ned. Som «Ola Dunk» som «trekker nisselua godt ned over ørene» «her oppe i steinrøysa». I dette vi kaller «Pottitlandet».

Det er paradoksalt ettersom vi ikke spiser særlig mye poteter i Norge, det gjorde vi heller ikke før Fedon. Faktisk er vi blant landene i Europa som spiser minst poteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke desto mindre, poteten var liksom oss, og fra 2002 fikk vi klar beskjed om å kutte kraftig ned på kartoffelspisingen. Noen kuttet den helt ut. Mange av oss tok aktive grep for å omgå poteten. Noen erstattet den med ris. Etter hvert begynte folk å spise søtpotet i stedet.

Fallet var brutalt for den folkekjære knollen. Plutselig kunne den slett ikke brukes til alt, den var ikke duganes til noen ting.

I dag vil eksperter ha poteten inn i kostholdsrådene igjen, inn i fem om dagen. Tidligere i år friskmeldte Opplysningskontoret for frukt og grønt poteten . Nå gjør VGs Vektklubb det samme.

Hvorfor? Fordi Jarl Goli hadde rett.

De hardeste anti-karb-rådene er ikke gangbare lenger, og poteten er ikke usunn.

Faktisk inneholder potet langt færre kalorier enn hovedkonkurrentene pasta og ris. For ikke å snakke om brød. Den inneholder jevnt over til og med færre kalorier enn søtpotet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten er anvendeligheten helt uovertruffen.

Du kan mose den med melk og meierismør, om kalorier ikke er sååå viktig for deg å unngå. Da kan du også kose deg med fløtegratinerte poteter eller dypfritterte potetbåter eller pommes frites.

Men du kan også helt enkelt koke den og spise den med skallet på. Det er direkte helsebringende, poteten inneholder viktige vitaminer og mineraler.

Dr. Fedon Lindberg fotografert i 2015. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
Dr. Fedon Lindberg fotografert i 2015. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

Du kan også bake den i ovnen og ha i hva du selv ønsker. Du kan steke den i litt olje på pannen eller tørt i ovnen. Du kan stappe den helt uten annet annet krydder og vann – helt sant, bruk mikser, så skal du se, resultatet blir like godt, like glatt.

Den elskede poteten er tilbake, kjære landsmenn.

På fredag blir det Shepherd’s pie. Det har jeg ikke spist på denne siden av 2002. På søndag blir det kjøttkaker i brun saus med kålstuing og masse poteter. Jeg skal spise det med den beste samvittigheten. Jeg skal spise det for Norge. Pottitlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller, jeg vet forresten ikke. Det er jo mye som er godt. Taco eller pizza eller lasagne eller crispy duck eller sushi, kanskje.

Men jeg kan spise poteter om jeg vil, Fedon. Så ta deg en bolle.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).