Skal ikke bestemor få dessert på sykehjem?

Det var kanskje flere enn meg som lurte på om de hørte riktig, da det i et innslag på «Norge i dag» på NRK 22. februar ble sagt at nå skulle beboerne ved sykehjem i Skien kommune ikke lenger få dessert annet enn i helgene. Det skulle heller ikke settes frem kjeks eller saft. I stedet for sjokolade, godteri og kaker skulle frukt, grønnsaker og smoothies tilbys. Bakgrunnen for utspillet var at det stadig kommer flere eldre med overvekt på sykehjemmene samtidig som flere legger på seg etter at de er flyttet inn. Hensikten var å forebygge overvekt og fedme blant beboerne.

Fungerende ordfører, Jørn Inge Næss, gikk 27. februar ut og sa at det ikke blir reduksjon i kaker og saft for sykehjemsbeboerne. Saken vil bli tatt opp i utvalg for helse og velferd 13. mars. Likevel er det på sin plass å ta opp noen av argumentene som ble brukt i innlegget.

Når forventet gjenværende levetid for eldre på langtidsopphold i sykehjem i snitt er to år, og fedmerelaterte komplikasjoner utvikles langsomt, blir det meningsløst å bruke den siste tiden av livet på å unngå overvekt eller fedme. Hvis det er målet, må innsatsen starte langt tidligere. Da er ikke sykehjem den rette arena. Som en av de eldre som ble intervjuet, svarte: «Når jeg først ender på sykehjem, så tenker jeg vel ikke så langsiktig på helse og slikt». Ernæringens betydning i de siste leveårene handler mer om livskvalitet og funksjonsevne enn om å forebygge sykdom.

At én av to over 67 år har en kroppsmasseindeks (KMI) over 25, brukes i innlegget som en av begrunnelsene for tiltakene. Men variasjonen i helsetilstand og funksjonsnivå er stor blant eldre, fra friske og selvstendige til syke og sterkt pleietrengende. Sykehjemsbeboere på langtidsopphold er blant de eldste og mest pleietrengende. De kan ikke sammenlignes med alle over 67 år, hvor flertallet er relativt friske og velfungerende. At eldre legger på seg etter å ha kommet på sykehjem, er ofte et positivt tegn hvis de har spist svært lite hjemme og gått ufrivillig ned i vekt før de havnet på sykehjem.

Når tiltak iverksettes i helsevesenet, forventes det at de er kunnskapsbaserte. De ansvarlige for mattilbudet til eldre og syke må ha kunnskap om målgruppen og deres behov. Selv om andelen med overvekt eller fedme i samfunnet forventes å forplante seg til og gjenspeiles også i den eldre garde, stiller det seg annerledes med overvekt og fedme hos eldre og syke enn hos yngre og friske. For eldre er helserisikoen ved overvekt og fedme lavere enn for yngre voksne. Man snakker om fedmeparadokset.

Nye råd skal forebygge fall blant eldre

LES SAKEN

En høyere KMI kan være beskyttende hos eldre. De vil ha en større energireserve eller «noe å gå på» i tilfelle sykdom rammer, og «mer på sidebeina» kan ha en beskyttende effekt mot for eksempel hoftebrudd. En kjenner ikke fullt ut årsakene til fedmeparadokset. En mulig forklaring kan være overlevelseseffekten, at de som er blitt gamle tross overvekt eller fedme, har vært mer motstandsdyktige overfor komplikasjoner knyttet til overvekt og fedme enn de som har vært mer sårbare, og av den grunn har dødd tidligere.

Dessert som avslutning på et godt måltid kan ses som en metafor på sykehjemsoppholdet, som for mange er avslutningen på et langt liv.

Flere studier viser en U-formet kurve over sammenhengen mellom KMI og dødelighet. Det betyr at KMI-verdier i både den høye og lave enden gir økt risiko for død. Det intervallet som er forbundet med lavest dødelighet for eldre, ligger i det intervallet som for yngre tilsvarer overvekt. Selv ved moderat grad av fedme er økningen i dødelighet liten for eldre. Blant eldre på sykehjem er underernæring et større og alvorligere problem enn overvekt eller fedme, og underernæring kan forekomme både i kombinasjon med undervekt og overvekt.

På spørsmål i et intervju i Varden om det ikke heller er underernæring som er problem på sykehjem, får intervjueren til svar at underernæring ikke rettes med saft og søte kaker, og at vann skal være tørstedrikken i et sunt og variert kosthold til pasienter. Uttalelsen vitner om manglende kunnskap om hvordan aldring og sykdom påvirker kroppen, og hva som gjelder ved underernæring. Da er de nasjonale anbefalingene en energi- og næringstett kost. Væskebehovet dekkes ikke med vann, men drikke som også tilfører energi. Noen ganger kan det være saft. I kombinasjon med dårlig matlyst, som ofte er tilfellet hos pasienter, må man hele tiden ta høyde for hva vedkommende klarer å få i seg.

Kjære politikere! Slutt å snakke om eldremat

LES SAKEN

Når man foretar valg på vegne av sårbare personer, som er avhengige av andre for å få dekket sine grunnleggende behov, er brukerinvolvering avgjørende for å kunne ta individuelle hensyn. «Hva er viktig for deg?» er utgangspunktet i en personsentrert tilgang med respekt for den enkeltes behov og ønsker. På Skien kommunes hjemmeside står det under sykehjem «Vi gjør vårt beste for at den enkelte møtes på sine behov …» I intervjuet i Varden hevdes det at de beboere som ber om saft, skal få det. Når over 80 prosent av beboere på langtidsopphold i sykehjem har demens, kan det være utfordrende å fremme egne ønsker. Da må personalet tilby alternativer som beboerne kan velge mellom.

Å la et misforstått hensyn til noen bli normen for alle i en sårbar gruppe uten at beboerne er involvert, tenderer til overformynderi. Dessert som avslutning på et godt måltid kan ses som en metafor på sykehjemsoppholdet, som for mange er avslutningen på et langt liv. En av de eldre som ble intervjuet under innslaget fra Skien, uttrykte: «Hvis beboerne er vant til å få dessert, så synes jeg de skal få lov til å fortsette med det».

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).