Nå skal hun rive av plasteret på sykehustilbudet i Nord-Norge

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

«Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus», står det i Hurdalsplattformen.

Det står også at regjeringen vil «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen».

I Senterpartiet mener nå mange at det som skjer med sykehusene i Nord-Norge er i strid med regjeringsplattformen. Det samme mener en del lokalpolitikere i Arbeiderpartiet, men hun som faktisk bestemmer, er av en helt annen oppfatning.

For ett år siden ga helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) Helse Nord i oppdrag å utrede funksjons- og oppgavefordelingen mellom sykehusene i landsdelen. Det betyr enkelt forklart å se på hvilke avdelinger og hvilke sykehus som skal gjøre hva.

• Les også på Altinget: Tre kvinner som har fått rusbehandling: Arken reddet livet vårt

Foreslår å fjerne akuttfunksjoner

Helse Nord svarte på oppdraget med å sette ned fem arbeidsgrupper som skulle komme med forslag til organisering innenfor alle relevante områder. Tirsdag ble arbeidsgruppenes rapporter offentliggjort, og det er særlig forslaget fra gruppen som har sett på fordelingen av akuttfunksjoner, som har satt sinnene i kok.

Et flertall i arbeidsgruppen foreslår til dels store strukturelle endringer i sykehustilbudet i Nord-Norge:

• UNN Narvik mister akuttfunksjoner og fødeavdeling, men utvikles til å drive med planlagt behandling. Sykehuset skal fortsatt ha fødestue.

• Nordlandssykehuset Lofoten gjøres om til et distriktsmedisinsk senter med poliklinikk, fødestue og døgnfunksjoner.

• Dette medfører et behov for en større oppbygging av akutt- og døgnfunksjoner ved UNN Harstad og Nordlandssykehuset Vesterålen.

• På Helgeland skal det bare være ett stort akuttsykehus, uten at arbeidsgruppen sier noe om hvor. I dag har Helgeland tre akuttsykehus, men sykehuset i Mosjøen er allerede vedtatt avviklet.

• Det foreslås ingen endringer i akuttfunksjoner for sykehusene i Bodø, Tromsø og Finnmark.

Mangler helsepersonell

Det er flere årsaker til at helseministeren har bestemt seg for å gjøre noe med sykehusstrukturen i Nord-Norge. Det viktigste argumentet hennes er de vedvarende problemene med å få tak i nok fagfolk. Helse Nord anslår selv at det mangler 1000 ansatte basert på innleie av vikarer og overtid blant de ansatte. Dette tallet bestrides av ansatte ved flere sykehus.

Å ha akuttberedskap døgnet rundt krever mye personell og det koster masse penger.

Nord-Norge har i forhold til folketallet mange sykehus med akuttfunksjoner. Dette skyldes selvsagt lange avstander og krevende værforhold, men det får også store konsekvenser for det samlede helsetilbudet til befolkningen, mener Kjerkol. Å ha akuttberedskap døgnet rundt krever mye personell og det koster masse penger. Særlig når det ikke er så mange pasienter som trenger akutt hjelp.

Samtidig blir medisinfaget stadig mer spesialisert. Det innebærer at sykehusene for eksempel trenger flere legespesialister til å gjøre oppgaver der man tidligere bare trengte én. Dette gjør det ifølge arbeidsgruppen vanskeligere å etablere gode fagmiljøer og dermed å rekruttere nok leger, sykepleiere og annet spesialisert helsepersonell.

Løsningen har i flere år vært å leie inn helsepersonell fra dyre vikarbyråer. I fjor brukte Helse Nord 530 millioner kroner på innleie, noe som bidro sterkt til helseregionens røde tall. Ved utgangen av oktober i år hadde sykehusene i landsdelen brukt 385 millioner på vikarer, 116 millioner mer enn budsjettert.

Man kan si at sykehustilbudet har vært plastret sammen, uten at noen har klart å ta ordentlig tak i det egentlige problemet. Nå har helseministeren bestemt seg for å rive av plasteret. Om hun så må gjøre det med makt.

• Les mer på Altinget Helse!

Innfrir ikke målene for ventetid

Personellmangelen og den ekstreme pengebruken går også ut over pasientene. Som Altinget tidligere har skrevet, oppfylte ikke Helse Nord noen av de fem ventetidsmålene helseministeren hadde satt for helseregionene i 2022. Sykehusene i Nord-Norge hadde lengst ventetid av alle.

Et av kravene fra helseministeren var at minst 70 prosent av pakkeforløpene for kreft skulle være gjennomført innenfor maksimal forløpstid. Sykehusene i Helse Nord klarte dette for bare 57,5 prosent av pakkeforløpene i 2022, en nedgang på 3,7 prosentpoeng fra året før.

«Dagens struktur er ikke bærekraftig. Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen viser at dagens situasjon har utfordringer og høy risiko forbundet med nesten samtlige områder», skriver arbeidsgruppen i sin rapport.

Fem av 15 medlemmer i arbeidsgruppen stiller seg ikke bak flertallets anbefaling om en fremtidig sykehusstruktur. De mener de har hatt for kort tid på utredningen, og at berørte kommuner ikke har blitt involvert godt nok. Mindretallet tror ikke det vil bli enklere å rekruttere fagfolk med denne løsningen, og de er bekymret for konsekvensene av å fjerne akuttfunksjoner. I tillegg peker de på totalberedskapen i Nord-Norge, hvor sykehusene spiller en viktig rolle.

• Les også på Altinget: La oss slippe å få livmorhalskreft lenger enn nødvendig

Sp nekter å kutte i akutt- og fødetilbud

Selv om det allerede har tatt fyr både i Lofoten, Narvik og på Helgeland, er det foreløpig ingen som vet hvordan den endelige planen blir. Helse Nord skal nå sette seg inn i anbefalingene fra arbeidsgruppene og gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser, før de kommer med et endelig forslag til styret.

Dette forslaget skal behandles 9. januar og sendes ut på en bred høring. Den endelige styrebehandlingen skjer ikke før 25. april. Først når planen er vedtatt av styret i Helse Nord, sendes den til helseministeren. Hvis planen innebærer nedlegging av akuttfunksjoner, kommer statsråden til å få store problemer med sin egen regjeringspartner Senterpartiet.

Parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, er svært kritisk til forslaget som har kommet fra arbeidsgruppen. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Senterpartiet er opptatt av tryggheten for folk og kommer derfor ikke til å være med på en sentralisering av sykehustilbudet i Nord-Norge, sa parlamentarisk leder, Marit Arnstad, til VG.

Sps nye medlem i helse- og omsorgskomiteen fra Nordland, Siv Mossleth, gikk enda lenger:

– Ingen akutt- eller fødetilbud i dagens vedtatte sykehusstruktur kan kuttes, sa hun til NRK.

Mener saken må behandles i Stortinget

Heller ikke i helseministerens eget parti har arbeidsgruppens utkast til sykehusplan gått upåaktet hen. I Vestvågøy truer hele partiets kommunestyregruppe med å melde seg ut av Ap, mens Ap-ordføreren i Narvik mener Helse Nord må stoppe hele prosessen.

Regjeringens faste samarbeidspartner på Stortinget, SV, er også i harnisk. Allerede dagen etter at arbeidsgruppens rapport ble offentliggjort, kom partiet med et representantforslag om at sykehusstrukturen i Nord-Norge skal behandles i Stortinget. Det samme har flere politikere i Ap og Sp og andre partier tatt til orde for.

Det er ifølge helseminister Ingvild Kjerkol lite aktuelt. Da hun fikk spørsmål om dette i spørretimen fra SVs Mona Fagerås, var statsråden helt klar:

– Hvordan vi styrer sykehusene våre, er rammet inn i lover som er vedtatt av Stortinget. Stortinget har gjennom lov gitt Helse Nord ansvaret for hele spesialisthelsetjenesten i de tre nordlige fylkene, sa Kjerkol.

– Det betyr at Helse Nord har et ansvar for å ivareta innbyggerne. Det betyr også at jeg, som gir oppdrag til Helse Nord, og som svarer overfor Stortinget med mitt konstitusjonelle ansvar, er satt til å ivareta det av Stortinget. Hvis Stortinget vil ta over ansvaret for spesialisthelsetjenesten i nord, er det noe som Stortinget må ta stilling til.

• Les også på Altinget: Daniel Rossebø: Eldre i den digitale verden - Vår felles sikkerhetsutfordring

Harmdirrende ordførere og tåredryppende historier

Mens Sp og andre kritikere mener sykehustilbudet vil bli rasert for deler av befolkningen i Nord-Norge hvis akuttfunksjoner flyttes og fødeavdelinger nedgraderes til fødestuer, er helseministeren av en helt annen oppfatning. Hun mener tvert imot at en samling av disse funksjonene på færre steder og en rendyrking av planlagt behandling andre steder, vil bedre helsetilbudet til folk i Nord-Norge.

Disse argumentene går foreløpig ikke hjem hos verken befolkningen, de ansatte, lokalpolitikerne eller regjeringspartner Sp. Men Kjerkol har et mulig ess i ermet som hennes forgjenger Bent Høie ikke hadde da han forsøkte seg på en lignende prosess i 2016. Mens Høie kom med en noe løsere bestilling i sin nasjonale helse- og sykehusplan, har Kjerkol fått prosessen inn i statsbudsjettet til finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det betyr likevel ikke at det kommer til å bli enkelt for Kjerkol å gjennomføre de strukturelle endringene hun mener trengs i Helse Nord. Hun kommer til å måtte kjempe med nebb og klør både mot sine egne og mot politiske motstandere. Det kommer til å bli fakkeltog, harmdirrende ordførere og tåredryppende historier i lokalavisene.

Alle er naturlig nok sitt eget lokalsykehus nærmest, men noen må også ha ansvaret for helheten. Det er flere parametre som tyder på at helheten i helsetilbudet til befolkningen i Nord-Norge har fått for lite oppmerksomhet de siste årene. Derfor kommer det også til å svi når helseministeren først har bestemt seg for å rive av plasteret.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Far varsomt med ham i kommentarfeltene

LES SAKEN