Et barn dras ut fra ruinene etter et bombeangrep i Rafah nord på Gazastripen tirsdag denne uka. Foto: Said Khatib / AFP/NTB
Krigen på Gazastripen:Om å bli bedt om å gjøre noe vi allerede gjør
Og om å bli bedt om å være noe vi ikke er.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Husker du den scenen fra «Hotell i særklasse», der Basil Fawlty har fått beskjed av kona Sybil om å henge opp et elghode på veggen? Han plundrer og plages der han strekker seg oppe på en stol. Og så ringer telefonen og han må ned igjen, og bort til resepsjonen for å ta den. Så er det kona som ringer for å minne ham på at han må henge opp elghodet.
Omtrent så frustrerende oppleves det i dag å motta et ras av likelydende eposter fra palestinavenner, med budskapet: «SETT FOLKEMORDET I GAZA PÅ FORSIDEN NÅ!»
Hele eposten norske redaktører har mottatt flere titalls av torsdag
SETT FOLKEMORDET I GAZA PÅ FORSIDEN NÅ!
Hei
Etter Hamas’ angrep mot Israel den 7. oktober, har Israel besvart med et motangrep verden aldri har sett maken til.
Israel begår kollektiv avstraffelse mot hele Gazas innesperrede befolkning, som de har fratatt vann og strøm. De bomber barn, de bomber sivile, de bomber sykehus, de bomber sanitetspersonell, de bomber fluktruter, de bomber hele boligområder til grus.
Hjelpeorganisasjonene på bakken skriker om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, fortrengelse, brudd på folkeretten og humanitær katastrofe..
Bildene av de hinsidige lidelsene er åpent tilgjengelig på en rekke kanaler. Vi er vitne til et folkemord i sanntid, en etnisk rensning, et Holocaust 2.0 og det hele skjer med full støtte fra norges allierte og den vestlige verden.
Men tross alt dette, er deres forside og nyhetsstrøm ubehagelig hverdagslig.
Hvor i alle dager er de kritiske og fordømmende røstene?
Hvor er de svarte krigstypene?
Hvor er det palestinske narrativet?
Hvor er de hjerteskjærende historiene om lemlestede barn, drept av raketter, betalt av vår allierte USA?
Hvor er advarslene om sterke scener, bildene vi helst ikke vil se, men som verden MÅ se, for å fatte skalaen på grusomhetene, slik at folk kan forstå, og handle deretter?
HVOR ER DEN PRESSEETISKE RYGGRADEN OG PLIKTEN TIL Å SI HØYT OG TYDELIG I FRA OM FOLKEMORDET SOM PÅGÅR MED VESTLIGE DEMOKRATIERS SKAMMELIGE SAMTYKKE!?
Dere VET at barn bombes i fillebiter - hver eneste dag - med den vestlige verdens velsignelse.
Dere VET at denne konflikten (massakren) mister opinion og engasjement hvis dere skyver den ut i skyggen av nyhetsbildet.
Og dere VET - innerst inne - at den frie pressens viktigste formål er å rope ut om urett og overgrep, ikke minst når det gjelder angrep PÅ de mest sårbare, og AV “våre egne”.
Vi kan ikke tolerere, vi SKAL ikke tolerere dette folkemordet og drepingen av barn!
Og dere, frie journalister i vår demokratiske høyborg, har et særskilt ansvar for å formidle dette.
Så - av hensyn til barn i Gaza, av hensyn til våre egne barn og av hensyn til menneskeverd generelt - SETT FOLKEMORDET I GAZA PÅ FORSIDEN NÅ!
Vi gjør jo det! Forferdelighetene på Gaza er på forsiden! De har vært på forsiden i en måned. Hele tiden.
Krigen i Midtøsten har satt alt annet i skyggen, til og med krigen i Ukraina.
Folk som bidrar i denne epost-kampanjen er oppriktig engasjerte mennesker. Det er et viktig engasjement. Det dør sivile, en stor andel av dem barn, i tusentall som følge av Israels krig etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIngen er upåvirket av dette. Heller ikke redaktørene som er mottakere av epostene. Få er så eksponert for inntrykk, bilder og tekst, fra Gaza som journalister. Krigen i Midtøsten har satt alt annet i skyggen, til og med krigen i Ukraina.
Så er det medias oppgave å verifisere. Vi skal være sannhetssøkende. Det er også vår oppgave å balansere og forklare. Mens bombene regner over Gaza. Og hele veien mottar vi klager og insisteringer fra palestinavenner, og israelvenner, med en åpenbar forventning om at vi skal dekke krigen som om vi var var på deres side. Men nyhetsjournalistikken tar ikke side.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen observante leser har likevel fått med seg at flere medier har tatt stilling for våpenhvile, på lederplass eller i kommentarer fra redaktører. Det har også vi.
Men vi går ikke med på forestillingen om at vi underdekker den ene eller den andre siden. Vi kan alltid bli bedre, men det finnes ingen slik intensjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom mennesker er journalister som de fleste andre. Terrorhandlingene i Israel preget oss, og preger oss. Barn som dør på Gaza går inn på oss.
På jobb handler det likevel om nyhetene. Skulle vi være aktivister, var vi ikke lenger journalister.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
