Disse partiene er kommet best ut av valgkamp-startgropa – og her butter det

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

I TV 2 har de målt en skremmende tendens bare to uker før valget: Mens det er vanlig at stadig flere mobiliseres når det nærmer seg et valg, ser man nå et tegn til det motsatte: Enda flere setter seg på gjerdet. Tendensen bekreftes foreløpig ikke fra andre målinger, viser en gjennomgang pollofpolls.no har gjort, men fortsatt er det svært mange som verken har bestemt seg for hva de skal stemme eller om de skal stemme. Derfor vil vi se en ytterligere mobilisering av partikrefter de siste to ukene før valglokalene stenger.

Akkurat nå er dette status, parti for parti:

Ordførerkandidat Anne Lindboe (t.v.) og leder i Høyre Erna Solberg går dør til dør i Groruddalen sammen med 70 frivillige fra Oslo Høyre i forbindelse med vår store valgkamp-kick-off. Høyre-toppene er i ferd med å bli stilt til ansvar for alt fra ektefeller til sleivete uttalelser og faktafeil. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Høyre – nedadgående tendens, blir likevel valgvinner

• Gjennomsnitt av nasjonale målinger i uke 34: 25,6 prosent

• Valgresultat i 2019: 20,1 prosent
  
  

Høyre har kjørt buss i mange uker allerede og møter lokale tillitsvalgte med stor selvtillit. Likevel har målingene etter sommeren helt litt kaldt blod i årene til Høyres valgkampteam. Den siste TV 2-målingen i forrige uke viste et Høyre med oppslutning som nærmet seg valgresultatet i lokalvalget i 2019, på 23,8 prosent. På den målingen er partiet nesten jevnstore med Arbeiderpartiet.

Når Pollofpolls samler de siste lokale målingene og gir sine prognoser ut fra disse, får Høyre et tall på rundt 28 prosent, og det er ingen tvil om at Høyre vil bli en av de store valgvinnerne. Snittmålingene viste derimot 32 prosent i vår, etter sommeren kom det et markant fall. Spørsmålet er om tendensen vil fortsette nedover.

De borgerlige ser fortsatt ut til å vinne mange av de største byene og storkommunene, men Høyre blir stadig mer avhengig av andre partier. Og hvilke partier det kan bli, skaper usikkerhet mange steder.

Høyre opplever nå at deres politiske utspill blir saumfart på en annen måte enn tidligere i vår. Både Erna Solberg og ordførerkandidat i Oslo Anne Lindboe må svare for faktafeil og påstander om overdrivelser. Partiet surfer fortsatt godt på næringslivs- og skattepolitikk, særlig på vestlandet, men får der sterk konkurranse både fra et Frp og Venstre som opplever et positivt løft. Om Høyres argumenter for private løsninger i helse- og omsorgssektoren til slutt overbeviser lokalt, gjenstår å se. Her ser det ut til at velgerne er nokså delt på midten.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har en kontrastfylt hverdag, fra lokallagsmøter i Brønnøysund til toppmøter i Kyiv. Aps mål er å minimere fallet, og det kan de være i ferd med å lykkes med. Foto: Heiko Junge / NTB

Arbeiderpartiet – svakt økende tendens, kan ha lyktes i å minimere tapet

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 21,0 prosent

• Valgresultatet i 2019: 23,3 prosent
  
  

For et regjeringsparti er det ikke like lett å ha fullt fokus på lokalvalgkamp når man samtidig må formidle våpenleveranser i Kyiv, sikre beredskapen etter flom i hele Sør-Norge og forberede neste års budsjett. Men akkurat nå er Arbeiderparti-apparatet i gang for fullt. Og tradisjonelt sett er det et apparat som virker ganske godt. Spørsmålet er om hjulene i maskineriet har rustet fast etter flere år med motgang og negative oppslag.

• Les også på Altinget: Arne Bård Dalhaug: Norge må tenke omkring mulige fremtidige kriger
  
  

Ser man på snittet av målingene gjennom hele våren, er Aps oppslutning svakt økende. De nådde et bunnpunkt i uke 19, da de i snitt nærmet seg 19-tallet. Enkeltmålinger har vært helt katastrofale også nå nylig, særlig i Oslo, men totalen begynner å se litt mindre gustengrå ut. Ap har også en joker i ermet: Budsjettlekkasjene. Både økte sykehjemsplasser, flere sykehusmilliarder og grønt næringsliv-bevilgninger har kommet beleilig. Det vil høyst sannsynlig komme mer av dette etter budsjettkonferansen denne uken.

Arbeiderpartiet har hatt stor lekkasje til partiene til venstre for seg. Lekkasjen til Rødt er tilnærmet tettet igjen, mens SV kan bli en sterk joker mange steder.

Lander Ap på rundt 21–22 prosent på landsbasis, og beholder makten i Oslo og Stavanger der tendensen er økende og klarer å snu trenden i nord, slik de siste målingene kan indikere, vil partiet kunne puste litt lettere det neste året. Men ingen lar seg i bunn og grunn lure: Et Ap nederst på 20-tallet er ikke et fornøyd Ap.

Sylvi Listhaug kan seile opp til å bli en av de soleklare valgvinnerne – det har gått litt under radaren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fremskrittspartiet – Sylvi Listhaug vil kunne triumfere på valgdagen

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 12,5 prosent

• Valgresultatet i 2019: 8,2 prosent
  
  

Sylvi Listhaugs Frp har vokst jevnt de siste årene, og denne veksten har nesten gått under radaren i den politiske debatten. Gjennom våren har partiet ligget jevnt på et tosifret prosenttall, og snittet for de siste nasjonale målingene er på solide 12,5 prosent.

De som hadde glemt hvilken kraft fra høyrekanten Listhaug kan være, fikk det demonstrert under partilederdebatten i Arendal for halvannen uke siden. Hun svarte ikke på ett spørsmål, men hamret inn Frp-politikk på speed mot sin argeste konkurrent hos «folk flest»-velgerne, Senterpartiet.

Listhaug mestrer balansens kunst: Hun snakker om trygghet i byene uten å nevne innvandring og integrering. Hun snakker om «symbolske klimatiltak» og om «verdighet for de som bygde landet», uten å måtte svare for Frps egne resultater i regjering. Hun har også selvtillit fra eget hjemfylke, der Frp virkelig har blitt en styrkefaktor å regne med i nærings- og skattepolitikk.

Frp har tidligere hatt en utfordring med å få mobilisert velgerne til faktisk å stemme. Nå kan det se ut som om Ap og Sp er enda mer utsatt for gjerdesitter-problemet.

Frps ferskeste utfordrer INP sliter med å signalisere hvilken side de vil støtte i lokale konstellasjoner, men kan likevel skape trøbbel for Listhaugs folk lokalt.

Det er ingen tilfeldighet i at Trygve Slagsvold Vedum og Emilie Enger Mehl offentliggjorde etableringen av nye politistasjoner, blant annet på Sørumsand, forrige uke. Vedums problem er at han sammenlignes mot seg selv for fire år siden. Foto: Emilie Holtet / NTB

Senterpartiet – vil komme tilbake til normalnivå

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 9,2 prosent

• Valgresultatet i 2019: 14,4 prosent
  
  

Trygve Slagsvold Vedums store problem ved dette valget, er at han vil bli sammenlignet med Trygve Slagsvold Vedum anno 2019. Og det var en Vedum som hadde tatt tempen og et glødende distriktsopprør og som gjorde storeslem.

Ender Sp på rundt 9 prosent, vil det selvsagt oppleves og se ut som et skikkelig mageplask. Men et Sp på rundt 10 prosent er historisk sett et svært godt kommunevalg for Sp. Vi må helt tilbake til 1995 for å finne et Sp som tangerte 10-tallet ved et lokalvalg.

Selv om det vil bli bittert for lokale Sp-ere å se ordførerkjedene forsvinne, har partiet gjennom det siste året gradvis klart å formidle lokalt hva de lykkes med i regjering. Og selv om borgerlig side raljerer over partiets reverserings-iver, vil mange i distriktene bli minnet om et gigantisk jordbruksoppgjør – og det er selvsagt ingen tilfeldighet at det gjenopprettes lokale politistasjoner i disse dager.

Sps utfordring er å få gjerdesitterne ned fra gjerdet. De har to uker på seg fortsatt.

Kirsti Bergstø vil ta SV inn til et rekordvalg lokalt. Her fra partilederdebatten i Arendal. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

SV kan bli valgvinner både i by og på land – men har tre klare utfordringer

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 8,5 prosent

• Valgresultatet i 2019: 6,1 prosent
  
  

Kirsti Bergstø overtok et SV i medvind i vår, og vinden har fortsatt å blåse i partiets retning. SV har jafset over mange av Aps misfornøyde velgere, og har også etter sommerens Rødt-problemer, forsynt seg også fra ytre venstre.

SV kan iblant bli målt for høyt på nasjonale målinger, og Pollofpolls landstendens etter lokale målinger kan indikere at det også er tilfelle nå. Men et kommunevalg med et SV på over 8 prosent, vil være historisk. Ved kommunevalget i 2019 fikk SV 6,1 prosent og tilbake til 2015 og 2011 oppnådde partiet 4,1 prosent.

SV nyter den privilegerte posisjonen at de har makt til å innkassere enkelte seiere, men at de ikke kan holdes ansvarlig for alt regjeringen gjør. De er også et av få partier som de siste årene ikke har hatt personskandaler heftet ved seg.

Noe av grunnen til at SV nå vokser, er at de treffer bredere. De stiller lister i 246 kommuner, og er enkelte steder det eneste alternativet for misfornøyde Ap-velgere som fortsatt definerer seg på venstresiden. Utfordringen til SV er at Rødt i perioder har hatt vel så stort gjennomslag i fordelingspolitikken og at det er stor konkurranse om klimavelgerne. Dessuten må partiet få alle de unge velgerne som sier de skal stemme på dem, til faktisk å gå å stemme.

Guri Melby under partilederdebatten i Arendal. Venstre kan gjøre et godt valg, særlig i byene, men opplever at Høyre har forsynt seg med talepunktene deres om grønn omstilling. Foto: Heiko Junge / NTB

Venstre er på stø kurs oppover – har fått flere lokale profiler

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 4,9 prosent

• Valgresultatet i 2019: 3,9 prosent
  
  

Guri Melby går inn i sitt første lokalvalg som partileder, og det er allerede mulig å gi henne kred for å ha lykkes å ta partiet ut av en evig konfliktsone og inn i rollen som utfordrer både til høyre og venstre.

På enkelte målinger nærmer Venstre seg 6-tallet. Det er trolig for høyt, men sannsynligvis vil partiet lande på et resultat et pent stykke over lokalvalget i 2019. I Oslo er partiet fjerde størst, med en solid oppsving de siste ukene. Her kan partiet igjen bli en solid makker i et borgerlig byråd, noe som vil gi et utstillingsvindu partiet har manglet i noen år. I Bergen står Venstre på fortsatt samarbeid i byråd med Ap, og har fått vind i seilene de siste ukene. Også i flere andre kommuner har Venstre-topper markert seg godt, også utover de klassiske Venstre-kommunene i Vestland.

Venstres utfordring er selvsagt at de mange steder er bittesmå, mens de andre steder kjemper mot gigantiske partigrupper fra Høyre. Å synliggjøre for velgere på borgerlig side hva som er poenget med å velge Venstre framfor Høyre, er Melby og hennes teams evige problem. De grønne argumentene treffer godt fortsatt, men her har Høyre langt på vei overtatt Venstres talepunkter.

Rødt ferske partileder Marie Sneve Martinussen under valgkampåpning i Oslo. Rødt vil kunne komme til å bli skuffet –skyhøye målinger i vinter og vår blir ikke innfridd. Foto: Lise Åserud / NTB

Rødt sliter med lokalt gjennomslag – og nasjonal konkurranse

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 4,4 prosent

• Valgresultatet i 2019: 3,8 prosent
  
  

Det er lett å minnes Rødts suverene målinger fra i vinter, da partiet tangerte 10-tallet på enkeltmålinger. Men nå er det lokalvalg, og Rødt ser ut til å klare en liten vekst i oppslutning, men langt mindre enn det de nok har drømt om på partikontoret. Det blir for lettvint å peke på den absurde solbrille-historien og lederskiftet alene, for målingene har vist en svakt nedadgående tendens utover vinteren og våren.

• Les mer på Altinget Løvebakken!
  
  

Lokalt er Rødt ganske mye forskjellig: Fra det tradisjonelle fagforeningstilknyttede partiet og Anti-Nato-forkjemperne, via de unge forskjells-aktivistene til de ferskere motstanderne som søkte til partiet under vinterens strømkrise.

Når Pollofpolls analyserer de siste lokale målingene, plasseres Rødt helt nede på 3,6 – så det er helt klart mye usikkerhet knyttet til om Rødt i det hele tatt vil klare å løfte seg fra 2019-valget.

Rødts utfordring lokalt er en mangel på tydelige profiler og at partiets kampsaker spriker. Når de får snakke om fordeling og økonomisk politikk, er de langt tøffere enn SV og Ap. Der har de gjennomslag, men velgergruppen de snakker til, er ikke den som hyppigst oppsøker valglokalene.

Arild Hermstad, partileder i MDG, setter alt inn på å kapre makten i Oslo, men lykkes i mindre grad å sette dagsorden nasjonalt. Foto: Lise Åserud / NTB

MDG mangler nasjonalt gjennomslag – men vinner en viktig seier

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 4,1 prosent

• Valgresultatet i 2019: 6,8 prosent
  
  

Altingets siste måling ble tatt opp da Hans-dramaet var under oppseiling, og ga et lite løft for MDG. Men snittet for partiet, også når lokalmålinger tas med, ligger lavere enn det.

MDG har lykkes med å få sterke lokallag flere steder, og er blitt en faktor å regne med også i mange kommunestyrer. Men de aller fleste MDG-ere som ikke representerer de største byene, sitter i enmannsgrupper uten innflytelse, og det er en krevende rolle å ha.

• Les også på Altinget: Det er noe i norsk politikk som ikke funker som det burde
  
  

MDGs partileder Arild Hermstad lykkes ikke å skape de store overskriftene nasjonalt, men i Oslo der han faktisk sitter i posisjon, er MDG tredje største parti på de siste målingene. Dermed kan de bidra til å redde Johansens byrådsmakt og få gode forhandlingskort på hånden.

Det er liten endring å spore nasjonalt for MDGs oppslutning, men altså løft i flere byer. MDGs utfordring blir nå å mobilisere klimaengstelige, men desillusjonerte unge velgere og kanskje også fri til noen av dem som i Oslo ønsker fortsatt rødgrønt byråd, men som ikke vil gi sin stemme til Ap.

Olaug Bollestad formidler ikke mye KrF-politikk, men snakker effektivt til kjernevelgerne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

KrF har sikret lojaliteten hos kjernevelgerne

• Gjennomsnitt av lokale målinger i uke 34: 4,4 prosent

• Valgresultatet i 2019: 4,0 prosent
  
  

Få TV-seere som observerte Olaug Bollestad i partilederdebatten i Arendal, fikk vite så mye om KrFs politikk. Det var trolig heller ikke målet med den debatten. For KrF har svært mye de siste par årene handlet om om å tette lekkasjene. KrFs kjernevelger har blitt eldre, og når partiet i tillegg fortsatt merker avskallingen av de mer liberale velgerne etter retningsstriden i 2018, har man fryktet et parti som ville forvitre. Det er ikke nok for partiet dersom velgerne som har stemt på KrF tidligere, er lojale mot partiet, men det vil i hvert fall hjelpe – på kort sikt.

Derfor er Olaug Bollestads politiske kommunikasjon helt bevisst. Hun snakker partisjelas språk – om eldreomsorg, trygghet og familieverdier. Og hun unngår å ta verdikampene i åpent lende. Hører man godt etter og kjenner partiets skillelinjer finnes det også mye fornyelse og tydeliggjøring i Bollestads politiske retorikk.

Dersom partiet står på stedet hvil på dette lokalvalget, vil det være en stor seier. Det vil også kunne gi dem ro til å bygge opp nye profiler. De har flere talenter i kjømda som KrFU-leder Hadle Bjuland, rådgiver Edel Marie Haukland, den unge ordføreren Jonas Sayed og ikke minst Ida Lindtveit Røse.

August: Ny krisemåling for Arbeiderpartiet – SV kan juble

LES SAKEN

«De andre» – INP kan bli joker, lokale lister fortsatt viktige

Det mest oppsiktsvekkende med årets kommunevalg når det gjelder kategorien «de andre», er fraværet av Folkets parti. De fikk, som «anti bompengeparti», 2,4 prosent oppslutning. I år vil de nærmest bli utradert.

Industri- og næringspartiet (INP) vil kunne bli en maktfaktor i enkelte byer og kommuner, tallene er usikre og spriker en del. Den siste målingen for TV 2 plasserte dem på 2,4 prosent på landsbasis. I Oslomålingen til NRK og Aftenposten får de 0,5 prosents oppslutning.

Valganalytiker Svein Tore Martinsen mener INP kan komme på vippen både i Oslo, Bergen, Drammen, Lillestrøm og Fredrikstad. Spørsmålet da er jo hvilken vei det vil vippe – ettersom partilederen ikke ønsker at man skal ta stilling til ordførervalg lokalt.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).