Har Pasientfokus fått smaken på vippeposisjonens makt?

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Da Irene Ojala ble valgt inn som en enmannsgruppe fra Finnmark for listen Pasientfokus – med én sak på agendaen – var det ikke så mange som så henne som en relevant politisk motstander – eller medspiller.

Det kan være i ferd med å endre seg. Ojala har den siste uken vippet flertallet på Stortinget i to saker – en tung skattesak med politisk sprengkraft og en sterk symbolsak. En sak der hun spiller på lag med regjeringspartiene og en der hun gir dem et nederlag.

Venstre ser foreløpig ut til å være hennes beste allierte.

• Les også på Altinget: Silje Sjursen Skiphamn: Folk forventer for mye. Nå sier kommunene stopp

Pragmatisk tilnærming

Da enigheten om lakseskatten ble annonsert torsdag ettermiddag, var det Venstre som tok det meste av oppmerksomheten. Partiet kom åpenbart frem til at det var et godt argument i kommende valgkamp at de heller ville senke havbruksskatten med 10 prosentpoeng, enn å sitte stille i båten slik Høyre har gjort. Partiets talsperson Sveinung Rotevatn var også opptatt av at partiet hadde skjerpet miljøkravene for å bli med på regjeringspartienes forslag.

Dermed forsvant SV ut av sidelinjen i det som er blitt en av vårens mest betente dragkamper. Høyre var bundet av det som nærmest ble å betrakte som et «portforbud» fra partiets landsmøte. Sp og Ap har dermed klart å splitte de borgerlige partiene. Og de har vist SV at det ikke er noen selvfølge at de alltid skal ha siste ordet.

Men dette hadde ikke vært mulig – med den nåværende sammensetningen på Stortinget – uten Irene Ojala (Pf).

Pasientfokus´ representant og gruppeleder, som ble sendt til Stortinget for å sikre fødeavdeling og geriatri-post på Alta sykehus, viste en pragmatisk tilnærming når det kom til lakseskatt: «Den ville nå blitt innført uansett», sa hun, og bidro dermed til at skatten blir lavere og at den «en bedre innretning enn den ellers kunne fått».

• Les mer på Altinget Løvebakken!

Statlig «arbeidsplass-ran»

Det har åpenbart vært stor trafikk fra Venstre-korridoren til Pasientfokus sitt kontor de siste ukene. Like før nasjonaldagen ga Ojala regjeringspartiene en nesestyver i kampen for flytting av statlige arbeidsplasser.

Både Støre- og Solberg-regjeringen har hatt som politikk at flere statlige arbeidsplasser skal flyttes ut av Oslo. Men med Sp i regjeringskontorene ble det lagt til et «og andre store byer» i ambisjonen om arbeidsplasser.

Det har åpenbart vært stor trafikk fra Venstre-korridoren til Pasientfokus sitt kontor de siste ukene.

Og da statlige arbeidsplasser ble flyttet fra Bergen til Tromsø, ble det betent. For er det egentlig god distriktspolitikk? Er Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og andre større byer «distrikt» eller «storby» i denne sammenhengen?

Et nytt «Vestlandsopprør» tok form.

Med Venstres Alfred Bjørlo i spissen ble det i mars utformet et forslag til ny politikk, der praksisen ble krevd endret. Irene Ojala bidro til å få den vedtatt med én stemmes overvekt – mot regjeringspartienes ønske.

Det må en del partier til for å få et flertall som ikke inkluderer Sp og Ap, men det finnes altså enkelte konstellasjoner som gjør det mulig å gå imot en Stortings-selvsikker regjering.

Nok en borgerlig splittelse fredag

Fredag fortsatte Venstre (uten Ojala denne gangen) å bruse med fjærene mot sine borgerlige samarbeidspartnere.

Nå gjalt det den nye bokloven – som har hatt en lang og vond reise gjennom Stortingskorridorene de siste ti–femten årene.

Det ble nemlig vedtatt en boklov i 2013, etter lange dragkamper, da Hadia Tajik var kulturminister. Den ble skrotet før den trådte i kraft, av den borgerlige regjeringen, mot Venstres vilje. Loven regulerer markedet for nye bøker gjennom en fastprisavtale. Bokloven er nå modernisert, slik at hvert enkelt format av boken enten den kommer på papir, e-bok, lydbok eller pocket får fastpris i 12 måneder.

Fredag kunne boklov-partnerne juble, både over en ny lov og en ny borgerlig splittelse. SV, Sp og Ap ville ha klart seg uten Venstre i denne saken, men de vil gjerne slippe at bokloven skulle risikere å lide samme reverseringsskjebne som sist. Det blir mindre sannsynlig nå.

• Les også på Altinget: Hilmar Rommetvedt: Kan Arbeiderpartiet miste posisjonen som Norges største parti?

Gir regjeringen en større sentrumsmulighet?

I de periodene det har vært flertallsregjering i Norge, får man sjelden slike finter i Stortinget. Og med dagens røde tyngdepunkt, har det til tider vært trøstesløst å være en opposisjonspolitiker uten spesielt stort gjennomslag. Men særlig i Sp og også i deler av Ap har det spredt seg en irritasjon over et SV som tar det for gitt at regjeringen alltid må gå til dem for å få ting gjort.

Derfor er det interessant å se hvordan og om Venstre og Pasientfokus med Irene Ojala i spissen, vil bruke dette mulighetsrommet fremover.

For Venstre er det åpenbart at et stort Høyre er en utfordring. De vil ikke sitte stille å se på at Høyre stjelder stadig flere av deres velgere. Partiet har dessuten stor glede av å markere seg, særlig hvis det gjør vondt for regjeringen, men et lite spark i siden til sin borgelige storebror er heller ikke å forakte.

Irene Ojala på sin side sier tydelig ifra om at ingen skal ta henne for gitt. Etter to år har hun funnet sin plass i det krevende stortingssystemet. Det er ikke usannsynlig at hun vil utforske den mulige vippeposisjonen i flere saker. Det kan være en medvirkende årsak at hennes sekretariatsleder er Torhild Skogsholm. Hun kan veien til Venstre-korridoren svært godt, da hun i mange år både var statsråd, stortingsrepresentant og rådgiver for det partiet.

Spørsmålet er jo bare hva Ojala vil ha i retur. Fødeavdeling i Alta får hun neppe.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).