Ernas kroniske uklarhet

(Kommentaren er også publisert på Agendamagasin.no, og har tidligere stått på trykk i Klassekampen)

Sjelden i nyere norsk politisk historie har det vært større avstand mellom det som er lovet og det som har blitt levert, enn høyreregjeringens innsats for beredskap. Høyre nemlig forespeilte ikke innbyggerne i Norge bare litt større satsing på beredskap.

Ifølge Høyre var det slik at «Erna Solbergs personlige evne til å se detaljer og følge opp beslutninger, ville utgjort en forskjell 22. juli».

Nei, ifølge Høyres daværende justispolitisk talsmann var det i et utspill i VG 17. august 2013 slik at «Høyre-leder Erna Solbergs personlige evne til å se detaljer og følge opp beslutninger, ville utgjort en forskjell 22. juli», og at en regjering ledet av henne ville være «hands on» i motsetning til nåværende generalsekretær i NATO som var «for tilbakelent når det gjelder trygghet».

Erna Solberg har byttet ansvaret for beredskapen hele sju ganger på like mange år.

Løftet om en statsminister som personlig skulle ha hånden på rattet, endte opp i en årelang tautrekking mellom ulike departementer og statsministers kontor, med et varierende antall statssekretærer med kronisk uklart ansvar for nettopp beredskapsfeltet. Justisministre – og sågar en egen beredskapsminister – har kommet og gått med nesten parodisk hyppighet.

Les også: Coronautbruddet skriker etter mer politisk styring

Erna Solberg har byttet ansvaret for beredskapen hele sju ganger på like mange år.

Allerede etter to år med det Høyre forespeilte var en statsminister med særlige «egenskaper og interesse for detaljer rundt trygghetsspørsmål», endte man opp med en knusende dom fra Riksrevisjonen. Rapporten om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, er noe av den mest alvorlige kritikken Riksrevisjonen noen gang har levert mot et departement, sa riksrevisor og Per-Kristian Foss til Aftenposten.

Den mest alvorlige kritikken Riksrevisjonen noen gang har levert mot et departement, riksrevisor og Per-Kristian Foss.

Les også: Kapitalismens trippelkrise

Det hindret ikke Høyre fra å påstå foran stortingsvalget i 2017 at man var det eneste partiet som hadde beredskap som en av sine viktigste saker, og at beredskapen var betraktelig bedret. Men noen måneder etter valget kom et omfattende forskningsprosjekt «The next disaster (NEXUS)» ved SINTEF. Der ble det slått fast at «Den siste, og kanskje viktigste konklusjonen som kan trekkes (…) er at vi ikke finner noen tegn til at samordningsproblemet er løst.» Samordningsproblemet – ressursene som ikke fant hverandre – var det viktigste funnet i Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli.

Den siste, og kanskje viktigste konklusjonen som kan trekkes (…) er at vi ikke finner noen tegn til at samordningsproblemet er løst.

I disse tider er det krefter som vil gjøre kritikk av hvordan høyreregjeringen har jobbet med beredskap til noe nærmest ufint. Da kan det være på sin plass å minne om at Civitas Kristin Clemet, foran 2013 valget, mente at Stoltenberg hadde sluppet for lett unna 22. juli. På sin egen blogg skrev Clemet: «Kanskje bør man også snakke litt om hva som har skjedd – og ikke skjedd – under Stoltenbergs ledelse de siste åtte år. Vi vet nemlig at det mangler gjennomføringskraft i norsk offentlig forvaltning, bl.a. fordi det er noe galt med «holdninger, kultur og lederskap» i forvaltningen under Stoltenbergs ledelse.» Hun ba Høyre om «å ta av seg silkehanskene og ikke bare snakke om egen politikk.».

Minne om at Civitas Kristin Clemet, foran 2013 valget, mente at Stoltenberg hadde sluppet for lett unna 22. juli.

Beredskap handler ikke bare om å være bedre rustet til å møte situasjoner på en bedre måte neste gang, slik som f.eks terror. Det er minst like viktig å være forberedt på nye trusler. Pandemi er det mange som har advart mot. Senest et utvalg, oppnevnt av høyreregjeringen selv, som pekte på nettopp det som det mest sannsynlige scenariet vi måtte forberede oss på.

Gjennomføringskraften har vært mest synlig på ostehøvelkutt i det offentlige.

Da er det forstemmende at gjennomføringskraften har vært mest synlig på ostehøvelkutt i det offentlige. Fra inngangen av 2016 til utgangen av 2019 forsvant 141 årsverk ved FHI. – nedskjæringene har også rammet ansvaret for smittevern og mikrobiologisk beredskap (corona). Det må vi kunne snakke om.

Les også: Dette påvirker oppslutningen til statsledere i krisetider