Riksantikvaren freder skogfinsk gravholme

Akkassaari / Kjerringholmen ligger i innsjøen Røgden i Grue kommune i Innlandet. Sporene etter tre skogfinske graver finnes på holmens høyeste punkt.
Akkassaari / Kjerringholmen ligger i innsjøen Røgden i Grue kommune i Innlandet. Sporene etter tre skogfinske graver finnes på holmens høyeste punkt. Foto: Marit Vestvik, Riksantikvaren
Artikkelen fortsetter under annonsen

Riksantikvaren har fredet en liten holme i innsjøen Røgden i Grue Finnskog, helt på grensa til Sverige. Under furukronene på holmen ligger det rester etter tre skogfinske graver. Det er nå et skogfinsk kulturminne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Vi freder holmen som et sentralt skogfinsk kulturminne som det fortsatt knytter seg minner, tro og tradisjon til. Det er svært få igjen av skogfinnenes fysiske kulturminner. Derfor er det så viktig å bevare disse, slik at de sammen kan fortelle oss hele historien om det som var, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Akkasaari er det skogfinske navnet på Kjerringholmen, som Riksantikvaren nå freder som en del av satsningen på skogfinnenes kulturminner.

– Det fortelles at det hos den skogfinske befolkningen fantes en forestilling om at sjeler ikke beveger seg over vann, og dermed ikke kunne hjemsøke de levende. Denne forestillingen har sammenheng med et natursyn og en historisk tradisjon, med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi, som skogfinnene brakte med seg fra Finland på 1600-tallet, heter det i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Fra gravholmen Akkasaari / Kjerringholmen som fredes av Riksantikvaren. Bildet viser en av nedsenkningene sett fra holmens høyeste punkt. Foto: Marit Vestvik / Riksantikvaren
Fra gravholmen Akkasaari / Kjerringholmen som fredes av Riksantikvaren. Bildet viser en av nedsenkningene sett fra holmens høyeste punkt. Foto: Marit Vestvik / Riksantikvaren

– Oppleves som sakralt rom

Finnskogen består av store skogsområder, med lange avstander mellom gård og kirke. Derfor var det ikke alltid praktisk mulig å gjennomføre gravferder til kirkegården sommerstid. I stedet ble de døde gravlagt midlertidig på holmer frem til vinteren kom. På isdekte vann og vinterføre ble det mulig å bruke slede, slik at de døde kroppene kunne fraktes til endelig gravsted i vigslet jord.

– Det oppleves nesten som et sakralt rom, der gravene ligger på holmens høyeste punkt, omkranset av høye furukroner. Det er lett å forstå hvorfor skogfinnene valgte dette stedet for å legge sine døde til midlertidig hvile, sier Marit Vestvik, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Akkasaari / Kjerringholmen, her sett fra land i innsjøen Røgden, ble brukt som gravholme for den skogfinske befolkningen, etter gammel skikk. Skogfinnene valgte holmene som lå nær land til midlertidig gravsted for sine døde i sommerhalvåret, før vinterføret gjorde det mulig å frakte dem på slede til vigslet jord. Foto: Marit Vestvik / Riksantikvaren
Akkasaari / Kjerringholmen, her sett fra land i innsjøen Røgden, ble brukt som gravholme for den skogfinske befolkningen, etter gammel skikk. Skogfinnene valgte holmene som lå nær land til midlertidig gravsted for sine døde i sommerhalvåret, før vinterføret gjorde det mulig å frakte dem på slede til vigslet jord. Foto: Marit Vestvik / Riksantikvaren

Gikk tapt under fornorskningsprosessen

Mye av skogfinnenes kultur gikk tapt under fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren i samarbeid med skogfinske organisasjoner sørget for at en samling av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge.

En gravholme er også en del av vår immaterielle kulturarv, og fredningen av gravholmen Akkasaari (Kjerringholmen) skal bidra til å bevare denne arven for ettertiden.