Giftet seg med paradiset - nå skal hun redde regnskogen

COSTA RICA ( ABC Nyheter): – Jeg er gift med paradiset, pleier jeg å si!

Den sprudlende 57-åringen er i gang med sin daglige morgenyoga mens hun skuer over Corcovado nasjonalpark, som har verdensrekord i biologisk mangfold. Plattingen på jungelboligen burde også inneha en verdensrekord for utsikt, med yogaplattformen rettet mot en grønn og frodig dal som strekker seg innover det ville regnskoglandskapet.

I det fjerne skimter man en familie edderkoppaper som slynger seg gjennom greinene, og over hodene våre hører vi et par ara-papegøyer skråle tilfreds. Jeg tror de er kjærester.

«Off the grid»

Boligen til Lana ligger i midten av et større kompleks med hytter og telt, som alle er del av overnattingstilbudet hun tilbyr ved den berømte nasjonalparken.

– De første bygningene stod ferdig i 1998, men jeg har utvidet og forbedret kontinuerlig gjennom årene. Det viktigste for meg er at vi er miljøvennlige, så vi er fullstendig selvforsynt med fornybar energi, og eget vannrenseanlegg. Vi er «off the grid», men det er fordi det ikke er noe grid her, sier hun.

Hotellet, som har fått navnet Luna Lodge, har tiltrukket tusenvis av besøkende fra alle verdensdeler – og mange kommer tilbake, igjen og igjen.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi hadde nylig et ektepar her som besøkte oss for sjette gangen. Gjestene pleier å fortelle meg at de legger igjen en bit av hjertet sitt, og at de ikke vil forlate regnskogen. Men det er en spesiell type folk som reiser helt hit. Avstanden fra sivilisasjonen skaper en naturlig filterprosess av mennesketyper. De som vil ha mye liv, folk og fest kommer aldri hit. Til gjengjeld tilbyr området en av verdens mest unike naturopplevelser, sier Wedmore og smiler bredt.

Costa Rica kan oversettes til «den rike kysten» – da med fokus på biologisk rikdom. Den geografiske plasseringen tillater en optimal blanding av sol og nedbør, som gjør området spesielt frodig. Corvocado nasjonalpark er intet unntak. Parken er plassert på den isolerte Osa-halvøya, lengst sør i landet som har ført til et unikt og mangfoldig økosystem.

National Geographic har døpt Corcovado til verdens mest biologisk intense område, og det sies at over 2,5 prosent av verdens totale biodiversitet finnes innenfor parkens grenser. Det er ikke verst for et område på litt over 400 kvadratkilometer.

– Så du tucanen!?, utbryter Lana mens hun står i midt en yogaposityr, med en barnelignende entusiasme i stemmen. Jeg rekker så vidt å se den jagerflylignende fuglen forsvinne mellom trærne.

Gløden i blikket til Lana er et bevis på magien regnskogen kan tilby, selv etter å ha tilbragt 30 år på halvøya.

Lokalkjent kunnskap

En av hovedaktivitetene til dem som velger å reise til Osa-halvøya er å gå turer i regnskogen – enten i nasjonalparken eller utenfor (det er tross alt samme natur). Dagens tur går inn i Corcovado, og jeg blir ledsaget av Jim Cordoba, som er entymolog, guide og sekretær for nasjonalparken. I områder som dette er det verdt å gå med en lokalkjent guide, da sannsynligheten for å få sett de spennende artene blir betraktelig større med trente øyne.

– Forskere finner tidvis en ny art annenhver dag her, forteller Cordoba.

– Biodiversiteten er rett og slett utrolig. For et par uker siden oppdaget jeg en helt ny bille, og det sies at 80 prosent av alle insektartene i jungelen her fortsatt er ukjent for vitenskapen.

Kapuchinen er en av Costa Ricas fire apekatter.

Den fuktige og varme jungelluften blir tidvis brutt opp av en velkommen bris fra havet. Turene innover nasjonalparken går oftest langs kystlinjen, da regnskogen strekker seg helt ned til stranden på sørsiden av halvøya. Cordoba vandrer rakrygget gjennom jungelstiene mens han forteller om nasjonalparkens historie.

– Før opprettelsen av vernet hadde vi 1400 gullgravere og flere internasjonale gruveselskap i jungelen her.

Cordoba peker på en rusten vannpumpe – en relikt fra Costa Ricas eget gullrush, som startet på 1930- og 40-tallet.

– Da en representant fra miljøverndepartementet kom hit for å undersøke situasjonen i 1975 beordret han en umiddelbar verning av regnskogen – for å stanse en forestående ødeleggelse av det unike økosystemet. Bare to måneder etter forslaget var nasjonalparken opprettet.

Saken fortsetter under

Corcovado kan høres ut som en suksesshistorie for naturvern, men realiteten er mer komplisert enn som så, forteller Cordoba.

– Hvis 1400 mennesker fra lokalbefolkningen tidligere livnærte seg på gull fra skogen – hva skal de gjøre etter at de blir kastet ut?

Konfliktfylt vern

Opprettelsen av nasjonalparken var starten på Latin-Amerikas lengste konflikt mellom lokalbefolkning og miljøvern - og sidestilte gullgravere har lenge protestert og aksjonert mot myndighetenes bestemmelse, som fjernet levebrødet til lokalbefolkningen.

Én av disse er «Chico», som pleide å jobbe som gullgraver i Corcovado før området ble vernet. Han graver fortsatt etter gull, men nå skjer dette under radaren, og han er i konstant fare for å bli arrestert hvis han tar spaden innenfor parkens grenser.

– Da vi ble kastet ut, dro jeg og 200 andre gullgravere til San Jose og satte oss ned i en park foran rådhuset. Vi hadde skilt som sa «dere vil fortelle oss hva vi skal gjøre - hva skal vi gjøre nå?». Vi hadde ingen mulighet til å tjene penger, og vi hadde familier å forsørge.

Saken fortsetter under bildet

«Chico» pleide å grave etter gull i Corcovado før parken ble opprettet. Nå graver han mest utenfor verneområdet, men det fortsatt i nasjonalparken de store forekomstene finnes.

Etter 30 dager forlot Chico hovedstaden, uten videre hjelp eller lovord fra myndighetene.

Selv om det fortsatt er flere gullgravere som opererer ulovlig i området, forteller Jim Cordoba at dette har lite negativ påvirkning på økosystemet.

– Frykten min kommer heller fra lovlige trusler – som jordbruk, utbygging av turisme, og ødeleggelse av områdene rundt parken, sier guiden, før han igjen peker ivrig mot tretoppene. Denne gangen ser vi en hundelignende hvitneset nesebjørn som slapper av på en grein.

Noen timer senere har vi sett fargerike fugler, merkelige insekter, giftige frosker, og alle de fire apekatt-rasene i Costa Rica. Vi vandrer slitne og inntrykkfulle tilbake til hyttekomplekset, hvor Lana møter oss med vannglass og et ektefølt smil.

– Hvordan var det? Hva så dere?

Den lille coloradodamen hopper nesten av glede når vi beretter om dagens observasjoner – en iver og et energinivå som forklarer hvordan hun klarte å bygge et off-grid-hotell midt i jungelen, mot alle odds. Etter jungelturen spiser jeg middag med Lana og moren – en sprek 83-åring som tilbringer vintrene på hotellet til datteren. Blant gjester og ansatte er hun kun kjent som «mom».

– Jeg holdt på å dø tre ganger mens jeg bygde dette stedet, forklarer Lana, mens moren himler bekymret med øynene.

– En gang falt jeg fra en sementbil og knakk beinet tre steder, og rett etterpå kom det en fra myndighetene som sa de skulle stenge hotellet. Men jeg visste at dette var veien jeg skulle ta, og fortsatte å jobbe mot drømmen.

Moren skyter inn at hverken hun eller faren syntes det var en god idé i starten.

– Men hvis Lana først har bestemt seg, så er det ikke vits i å si noe.

Lokale vernetiltak

I likhet med guiden Jim, frykter Lana for fremtiden til den unike naturen som opprinnelig dro henne til halvøya. Hun har derfor startet en organisasjon kalt «White Hawk Foundation», som aktivt jobber for å bevare det biologiske mangfoldet i regnskogen.

Et av hovedmålene til organisasjonen er å bevare et livsgrunnlag for lokalbefolkningen.

– Konservering er å håndtere menneskers atferd, sier Lana. Hun forklarer videre at det blir feil å etablere et naturvern uten å ha lokalbefolkningen med på laget - og at myndighetene legge til rette for alternativ inntekt til de som blir berørt. Dette har aldri blitt gjort i Corcovado, mener hun.

White Hawk Foundation har derfor etablert flere prosjekter som ansetter gamle gullgravere, så de kan unngå å risikere fengsel for ulovlig gruvevirksomhet. De nye jobbene er blant annet som turistguider, viltvoktere, kokker, eller andre hotellansatte.

En gulkinnamazon.

I tillegg forsøker Lana å kjøpe opp landområder rundt nasjonalparken, for å opprettholde biologiske korridorer rundt verneområdet.

– Hvis man kun verner et isolert område, og ødelegger alt rundt, blir det som en isolert øy – og arter får problemer med å migrere fram og tilbake til jungelen.

Og det er akkurat det som er i ferd med å skje i utkanten av nasjonalparken. Flere store tomter er i fare for å bli solgt til aktører som enten vil drive jordbruk eller bygge turisthotell – og det er ingen garanti for at de vil drive like økologisk som Lana.

Gjennom donasjoner og crowfunding har organisasjonen kjøpt 60 hektar med skog som skal bevares i sin opprinnelige tilstand. Lana har som mål at de skal kjøpe 500 til, og på sikt reetablere de biologiske korridorene som tillater arter å vandre til andre nasjonalparker i landet.

Vern gjennom utdanning

Utenom lokale tiltak, mener Lana at opplysning og utdanning er det viktigste middelet for å øke forståelsen rundt viktigheten av naturvern.

– Hver og en som besøker Corcovado forelsker seg i naturen her. Naturen gjør at vi blir glade i oss selv igjen, og da kan vi også elske naturen. Gjester spør meg ofte hvordan de kan hjelpe – da de skjønner hvor viktig det er å ta vare på regnskogen.

Etter et kort opphold i områdets unike, mangfoldige natur, kan jeg si meg helt enig.

Den fuktige kystluften bidrar til områdets optimale forhold for frodig vekst og mangfold.

Sammen med Jim Cordoba, skal Lana nå bygge et «sanse-senter» i Puerto Jimenez – den nærmeste byen. Her skal lokale og internasjonale besøkende få et inntrykk av hva regnskogen kan tilby, gjennom syn, lukt, hørsel og smak.

Gjennom karrieren som entymolog har Cordoba etablert en insektsamling med hele 8000 forskjellige arter, som skal være en sentral del av museet.

Ved å tilby denne opplevelsen, ønsker organisasjonen å formidle regnskogens innhold til dem som ikke har anledning til å besøke Corcovado selv, og forhåpentligvis etablere en forståelse for hva de ønsker å bevare.

– Elsk naturen, og den vil elske deg tilbake, sier Lana med et smil.