Stemmer:Gråstein til turgull

Tidligere denne måneden delte Miljødirektoratet ut 7,5 millioner svært etterlengtede kroner til de mest slitne og travleste turstiene våre. Regjeringen ønsker nemlig å utvikle det supre konseptet «Nasjonale Turstier», etter modell fra Nasjonale turistveger. Totalt kom det ifølge NRK inn 32 søknader med en samlet søknadssum på 26,8 millioner kroner. Men kun fire steder fikk midler fra årets pott: Preikestolen, Kjerag, Trolltunga og Gaustatoppen. De fikk imidlertid heller ikke midler til alt de søkte om, som for eksempel til toalettfasiliteter ved Trolltunga.

Les også: Bærekraftig turistvekst?

Det betyr at du fortsatt må knipe det du kan på den stadig mer populære titimersturen. Og at det fortsatt mangler rundt 20 millioner kroner til «prekære tiltak» mange steder. Blant søkerne som ikke fikk noe, men som det har vært mye oppstyr rundt i fjor sommer, var blant annet Romsdalseggen, Besseggen og to fjellområder i Lofoten. Og slitasjen blir neppe mindre i årene som kommer. Det er supertrendy å være friskus og friluftsinteressen bare øker. Sti- og terrengsykling er nye, slitasjeskapende aktiviteter i vanvittig stor vekst. Stadig flere populære norske fjelltopper og turområder ser derfor nå ut som gjørmebad og flerfelts motorveier, ofte kantet med bæsjepapirvimpler i lyngen. Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som kom i høst, er slitasjeproblematikken størst i våte områder og i bratt terreng, både i skogen og i fjellet.

Derfor er 7,5 millioner til nasjonale turstier et bra initiativ – men bare småpenger.

Vi må slutte å se på utgiftene til tilrettelegging av bærekraftig, folkehelsehelsefremmende vandre- og naturbasert turisme som kun en utgiftspost – men som en investering. Med tilrettelegging er det mulig med fortsatt vekst og utrolig mye sunn moro – som også kan gi et betydelig inntektspotensial. Bedre sikkerhet og færre skader og redningsaksjoner gir færre utgifter. Og ikke minst gjør bra tilrettelegging turen til en god opplevelse for flere, noe som igjen postes flittig i sosiale medier og formidles til venner og familie – og gir markedsføring verdt langt flere millioner tilbake.

Les også: Slik skal Norge kapre de "riktige" turistene

For i tillegg til at naturen er et av de beste stedene for å fremme nasjonal folkehelse, har naturen også et stort kommersielt potensial. Aktivitets- og «adventure»-turismen er noen av reiselivssegmentene i sterkest vekst i verden, med Norge som et av de ledende landene. I mange år har vi stødig klatret på Adventure Travel Trade Assosiations (ATTA) rankingliste, og ligger nå på en god fjerdeplass. Turistene vil ikke lenger bare vil sitte i en buss og titte på naturen – de vil ut i den og oppleve den. Disse turistene er også blant de mest lønnsomme. Men de har altså også en kostnad, som man hittil ikke har tatt med i regnestykket. Regjeringen har i den nye reiselivsmeldingen kontant avvist mange turistkommuners ønske om å innføre ulike former for turistskatt for å dekke kostnadene i tilknytning til fellesgoder. Men samtidig åpner de for en mulig frivillig, regionavgrenset avgiftsinnkreving, ifølge Dagbladet. Noe reiselivskommuner absolutt bør ha mulighet til.

For vi kan ikke lenger være gratispassasjerer på ryggen av allemannsretten. Eksplosiv hyttebygging, turistboom og det at vi tar i bruk stadig større, sårbare naturområder til menneskelig ferdsel, gjør det ekstremt viktig å stoppe opp og tenke lange, smarte og nye tanker rundt bruk og forvaltning av våre sårbare naturskatter. Og ikke minst på verdien av uberørt natur, som det nylig ble holdt et eget seminar om i Bergen, der naturvernere, Turistforeningen og reiselivsnæringen for første gang diskuterte dette i fellesskap.

For regninga for naturlig moro må også betales. Av både brukerne, reiselivsnæringen, staten og kommunene, i fellesskap.

Les også: Turismen beveger verden

Innlegget er først publisert på Dagsavisen.no