Johannes (83) driver Norges koseligste kafé

SKUDENESHAVN (ABC Nyheter): - Johannes! Ja, dere må ta en prat med ham og smake på vaflene hans. Han vil ha mye å fortelle! Den eldre damen vi møter på broa i Skudeneshavn er ikke i tvil når vi spør henne om hvem vi bør snakke med i seilskutebyen.

Vi forlater broen og følger veibeskrivelsen vi fikk. Den fører oss gjennom trange gater med hvite trehus og vakre roser på alle kanter. Så dukker Majorstuå-skiltet opp på den lille kafeen på høyre side av veien. Konturene av en smilende mann skimtes gjennom vinduet. Vi åpner den grønnmalte døren og går inn.

Og ganske riktig. Der finner vi 83 år gamle Johannes Hansen. Han står bak disken, steker vafler og skjenker kaffe - akkurat som han har gjort det så godt som hver dag de siste 13 årene.

Les også: Derfor er Skudeneshavn et av Norges beste sommersteder

Hjertelig latter

Skudeneshavn har blitt kåret som Norges sommerby opptil flere ganger. Foto: Colourbox.no

– De sier de har hørt du er verdens flotteste fyr, Johannes. De har visst fått høre om deg i byen, utbryter en lokal kunstner som akkurat i dag hjelper ham med serveringen.

– HAHAHA. Nei, du skal høre mye før ørene faller av. Johannes knegger kontant og slår hendene sammen mens han smiler.

Latteren hans er så hjertelig og varm at alle gjestene som er samlet i Majorstuå ler like begeistret.

Johannes Hansen er tidligere sjømann og fisker. De siste 13 årene har han drevet kafe Majorstuå, oppkalt etter Frelsesarmeen som tidligere holdt til i de gamle lokalene. Menyen hans er enkel og består av kaffe og vafler som inviterer deg inn allerede før du står utenfor døra. Kombinasjonen har vist seg å være en vinneroppskrift.

Men det er ikke vaflene alene som bringer en jevn strøm av mennesker gjennom den vesle, mørkegrønne døra. Johannes er like blid, like gjestfri og like varm mot alle som setter foten over dørterskelen hans.

– Jeg har vært her mange ganger tidligere. Det er alltid kjekt å komme hit, sier en mann som tålmodig venter på at neste vaffel skal bli ferdig.

– Når vi kommer inn i byen går vi raskt forbi alt annet og kommer rett hit, følger kona opp.

Og der er den igjen. HAHAHA. Den fantastiske latteren som kan få selv en isbit på Nordpolen til å smelte.

Les også: Hit vil vi på norgesferie

– Like berømt som Elvis

Kafeen til Johannes er av det hjemmekoselige slaget. Det er som om vi er invitert hjem i noens stue. På den blåmalte veggen henger det malerier, gamle avisutklipp, fotografier og antikviteter. Ved siden av disken henger et verdenskart fullt av røde prikker. En prikk for hver person som har vært innom kafeen. Det er folk fra hele verden.

– Du er snart like berømt som Elvis du, Johannes, sier ei dame innerst i lokalet begeistret.

– HAHAHA! Johannes ler nesten mer enn han prater. Johannes snakker ikke i blokkbokstaver. Men den smittende latteren hans fyller kafeen.

Hver dag

Den pensjonerte sjømannen tok over driften av Majorstuå etter Mary Kvilhaugsvik i 2001. Han har ikke angret et sekund på den avgjørelsen.

– Jeg har jo ferie, men ikke i fjor. Da var jeg her hver eneste dag. Men jeg tar en dag av gangen. Jeg kan ikke forvente å klare alt hele tiden, sier han.

Nå steker han vafler til røra tar slutt. Hvor mye vafler som går med varierer etter hvilken dag det er. Pengene fra kaffe- og vaffelsalget bruker han på venner i utlandet. Venner som trenger det mer enn ham selv.

Johannes blir blank i øynene, men den beskjedne mannen vil ikke snakke mer om det. Så ler han den trillende latteren sin og plukker opp en ny vaffel.Han balanserer papptallerkenen på fingertuppene mens han rolig og forsiktig beveger seg ut i rommet med en vaffel som bokstavelig talt er rykende fersk.

– Hvem har ikke fått vaffel ennå? Ingen? Da får vi ha en på vent, sier han og returnerer til posten sin foran vaffeljernet.

– De ser gode ut, de vaflene dine.
– Ja, HAHAHA. Jeg var heldig med den der, ja.

Les også: Sparetipsene til norgesferien

Kan være sint

Selv om vi har vanskelig for å tro det, hevder Johannes at også han kan bli sint.

– Det er ikke alltid jeg er i så godt humør. HAHAHA. Jeg kan bli sint jeg også. Jeg er ikke så glad i Siv Jensen og den gjengen der. Men det må dere ikke skrive, altså, ler han.

Men i kafeen er det god stemning. Atmosfæren er lun og gjestmild. Her trenger ikke gjestene eget bord. Om det allerede sitter noen ved bordet spiller ingen rolle. Vi er jo alle gjester i kafeen til Johannes.

"Den nydeligste kafeen jeg noen gang har sett. Det føles som å være hjemme" har en dame skrevet på engelsk i gjesteboka.

Et annet sted har en liten gutt med sirlig barneskrift takket Johannes for at han tok seg tid til å prate.

"Det var sjekt å høre alt du sa til meg så jeg vil si takk for at du delte tankene dine med meg", står det.

Når vi forlater Johannes og Majorstua følger han oss til døra, vinker og sender oss avgårde med en følelse av at vi vil tilbake. Tilbake til latteren, vaflene, medmennesket og historiene som befinner seg innenfor de fire små veggene til den vesle kafeen.

Les også: Nordmenn er ferieekstremister