Kongen på haugen

BWINDI, UGANDA (ABC NYHETER): I en regnskog langt oppe i ura i nasjonalparken Bwindi i Uganda. Etter humpete veier og en del slitsom klatring. Parkvokteren lytter til walkie-talkien og sier, endelig: «Vi har funnet dem».

Flokken på ni fjellgorillaer skal til å få besøk av seks turister, en parkvokter, en bærer og parkvokterne som har gått i forveien for å spore opp dyrene. Og der, etter bare et par timers vandring, møter menneskene på en av sine nærmeste slektninger. En av hunnene sitter inne i buskaset og tygger på en kvist. En tilsynelatende fredsæl skapning.

Gorillaene turistene kan møte i Bwindi er vant til mennesker, men det utstedes ikke mange lisenser for å se dem per dag, for å unngå å forstyrre dyrene for mye.

Les også: Overrasket flypassasjerene midt i ferierushet

900 individer

Det finnes i underkant av 900 fjellgorillaer igjen på jorden. Det er to hovedgrupper. Den ene finnes i de vulkanske Virunga-fjellene i det sentrale Afrika, den andre i nasjonalparken Bwindi Impenetrable i Uganda. Krypskytteri og tap av naturlig habitat til jordbruk har redusert bestanden kraftig gjennom årenes løp.

Turistene har en time med dyra etter at de først er funnet, og parkvokterne bruker machete til å rydde unna buskaset så de skal bli lettere å se og fotografere. Til sist støter vi på alfahannen som leder flokken på ni dyr. Også han sitter rolig på stumpen i et buskas og tygger ettertenksomt på en kvist.

Parkvokterne forklarer at gorillaene nylig har støtt på en annen flokk, og at det har kommet til kamp mellom de to hannene. Det er lite som tyder på aggresjon da vi møter dem. Men brått reiser hanngorillaen seg og tasser rett mot turistene! Parkvoktere og besøkende ramler om kull, mens minivarianten av King Kong majestetisk vandrer forbi. Han behandler de besøkende menneskene omtrent som luft. Dette er hans domene.

Les også: Hamburg skal eliminere bilkjøring

Kritisk truet

Hanngorillaen veier i snitt 195 kilo, hunnen 100. Fjellgorillaene lever i flokk, med en dominant hann. De spiser hovedsakelig planter, men også noen innsekter. Innsatsen for å bevare fjellgorillaen har ført til en gradvis økning av populasjonen de siste årene. Likevel er arten regnet som «kritisk truet» på Verdens naturvernsunions rødliste for truede arter.

Nasjonalparken Bwindi i Uganda ble opprettet i 1991, og lokalsamfunnet ble i liten grad spurt til råds. Dette førte til en del friksjon, der det blant annet ble startet skogbranner og fremmet trusler mot gorillaene. I dag er situasjonen roligere, og undersøkelser viser at folk i området er mer positivt innstilt til nasjonalparken.

Noen av midlene fra driften av parken sluses også tilbake til lokalsamfunnet. Dermed er turismen både med på å bevare fjellgorillaen og støtte lokalbefolkningen. Det finnes i dag omtrent 12 habituerte gorillagrupper i Uganda (altså grupper som har blitt vant til besøk fra mennesker). En betydelig bedring siden 1993, da gorillaturismen var begrenset til bare én slik gruppe. Det koster 500 dollar (3100 kroner) å kjøpe en lisens for å få lov til å se gorillaene. Dette inkluderer adgang til nasjonalparken.

Les også: Dette må du som kvinne forvente om du besøker disse landene

Den relativt stive prisen brukes til å finansiere patruljer som beskytter dyra fra krypskyttere og feller. Det selges bare omkring ti lisenser per dag i Bwindi, så det er nødvendig å gjøre reservasjoner i forkant.

Bratt

Gorilla-opplevelsen begynner tidlig om morgenen, og det er en bratt vei å gå opp i åskammen. Turister får tilbud om vandrestaver og bærere som kan avlaste dem med oppakningen. Man må selv sørge for å ha med lunsjmat, gode sko og regntøy. Sannsynligheten for å få se dyrene er svært høy, men det finnes ingen garantier siden de er ville dyr. Det kan gå alt fra to til åtte timer før guidene finner flokken turistgruppen har lisens for å besøke.

Dyrene turister møter på i parken er vant til mennesker, og oppfører seg omtrent som turistene ikke er der. Det kreves en sju meters sikkerhetsavstand, men den kan være vanskelig å overholde i den tettvokste skogen, med dyr som beveger seg der de selv vil.

Les også: Verdens fem beste OL-steder

Det er også en frykt for at menneskelige sykdommer skal smitte dyrene, så hvis man er forkjølet eller har andre virussykdommer bes man om å avstå fra og være med på turen.