Jernvei gjennom CanadaFire dager med utsikt

TORONTO-VANCOUVER, CANADA (ABC Nyheter): Klokka nærmer seg ett om natta, vi befinner oss et sted midt ute på den canadiske prærien og det er langt mellom gatelysene.

I panoramavogna på det canadiske togselskapet VIA Rails flaggskip, TheCanadian, er alt lys slått av. Et tredvetalls passasjerer sitter i stummende mørke og stirrer ut av glassrutene, som dekker vegger og tak i den opphøyde togvogna.

Det er fullmåne og stjerneklart, og vi beundrer himmelen mens toget ruller av gårde langs den 4466 kilometer lange ruta – enda er vi bare halvveis til endeholdeplassen Vancouver.

LES OGSÅ: Trekkfuglenes paradis

Mil på mil på mil

Canada byr på vanvittige mengder landskap og naturopplevelser. Størrelsen er såpass overveldene at de fleste reisende ignorerer mesteparten, og gjerne legger besøket til en eller to av de største byene, som kulturhovedstaden Montreal, businessenteret Toronto eller vestkystens metropol, Vancouver.

- Jeg liker storbyer, men jeg synes det er viktig å få en følelse av hva som virkelig er Canada: mil på mil på mil med borealskog, prærie og fjell, sier Lewis Hou, som har vært på toget siden avgangen fraToronto.

LES OGSÅ: Det ytterste av Europa

Dramatisk historie

Det var løftet om en transkontinental jernbane som i 1870 overtalte vestkystprovinsen British Coloumbia til å bli en del av den canadiske føderasjonen. Femten år senere, etter en dramatisk byggeprosess plaget av flom, oppsigelser og svak økonomi, møttes skinnene fra øst og vest i Craigellachie, British Coloumbia.

Det første transkontinentale toget gikk fra Dalhousie Station i Montréal til Port Moody i nærheten av Vancouver i 1886.

Horisontalt eller ei?

The Canadian har nå avgang tre ganger i uken, og velger man å reise fra øst mot vest begynner reisenfra Toronto klokka ti om kvelden. Det første man må gjøre etter å ha installert seg i togsetet er altså å prøve å sove. Du kan velge mellom seteplass eller sovekupé, sistnevnte koster om lag dobbelt så mye men har frokost, lunsj og middag samt privat bad med dusjmulighet inkludert i prisen.

Horisontalt er for feiginger, har jeg tenkt, og gått for det billigste alternativet. Jeg har flaks og har fått to seter for meg selv, og dessuten dobbelt så mye benplass som på et hvilket som helst fly.

Med sovepose og medbragt pute går det helt fint å sove natten gjennom.

LES OGSÅ: Lekeplass i ørkenen

Sosialt sirkus

Jeg våkner til borealskog som aldri tar slutt – det er grønt og svært og frodig, og hypnotiserende. Før jeg vet ordet av det er formiddagen gått og jeg har ikke engang åpnet den første av de fire bøkene jeg har med meg på reisen.

Over høytaleranlegget ropes det inn til lunsj. Restaurantvogna serverer tre måltider om dagen og har rosa duker, krystallglass og tøyservietter. Er man alene, blir man plassert ved firemannsbord – en spennende form for lotteri hvor man får sjansen til å bli kjent med andre reisende.

Jeg havner på bord med to sirkusartister fra et sted i nærheten av Lake Michigan, på vei hjem til familien direkte fra gårsdagens opptreden, de har fortsatt ansiktsmaling og bowlerhatter på.

Ekteparet på andre siden av midtgangen forteller om da de ankom Montéal på båten fra England engang tidlig på 70-tallet – om sjokket over å måtte klare seg på fransk, om hele familien på to voksne og fire barn på samme hotellrom i én dobbelseng, og om det første møtet med ekte amerikanske hamburgere, som ungene forlangte og som de spiste restene av i en uke.

Toget er fullt av kontaktsøkende for den som vil mingle – oppholder man seg i kafévogna eller den glassdekkede panoramavogna befinner man seg fort i samtale med en birøkter fra Edmonton, et turistpar fra Sør-Afrika eller i en intens omgang gin rummy med backpackere fra hele verden.

LES OGSÅ: Royal residens for massene

Præriefilosofi

Neste morgen stopper toget tre timer i Winnipeg, og vi får se oss rundt, spise pannekakefrokost og handle proviant på The Forks Market, som er fullt av oster, frukt, souvenirer, mat fra alleverdenshjørner og berømte kanelboller.

Med ferske baguetter og honning med saskatoon berries – en spesiell type røde bær som bare vokser i Saskatchewan-regionen, er vi klare for den Canadiske prærien. Den er flat og endeløs, men fortsatt fascinerende, og det er lett å bli sittende og stirre ut av togvinduet i enda noen timer.

Når kvelden kommer og alt blir mørkt, er det mer fristende å filosofere i panoramavogna enn å prøve å sove. I kafévogna improviserer omreisende musikere på fele,tamburin og gitar. I morgen møter vi fjellene.

På elgjakt

The Canadian Rockies er blant Canadas største attraksjoner. Fjellene er spektakulære, og minner om de beste partiene av Bergensbanen spredt utover timevis med daler, innsjøer og elver. Vi speider etter elg og bjørn, men må nøye oss med fjellgeiter og rådyr, helt til vi ankommer Jasper og blir møtt med utstoppede versjoner av villmarkskongene.

Flere av passasjerene velger å gå av toget her, og utforske nasjonalparken før siste del av reisen.

Når vi neste morgen våkner til regntunge skyer, skjønner vi at vi nærmer oss Vancouver. Etter fire dager på toget er jeg litt trøtt, men veldig uthvilt. Almanakken er full av nye tanker og kontaktinformasjon.

Jeg har ikke lest en eneste bok. Hadde jeg fått muligheten til en kort dusj hadde jeg nok klart fire dager til.

LES FLERE REISESAKER HOS ABC NYHETER