Mumie med solbriller

(Koh Samui / ABC Nyheter) For mange nordmenn er øya Koh Samui på østkysten av Thailand et velkjent reisemål. Det er et sted man drar til for å nyte sol og varme, leve billig og komme unna hverdagen. Men Koh Samui er også stedet der et aldri så lite mirakel fant sted for snart 35 år siden.

Den sjette mai 1973 døde den thailandske munken Loung Pordaeng. Han var 79 år gammel og var kjent for å kunne meditere hele femten dager i strekk, uten inntak av mat eller vann. Det sies også at han visste eksakt når han skulle dø og at kroppen hans ikke kom til å forråtne slik det er vanlig etter at man har avgått med døden.

Derfor ba Loung Pordaeng om å bli stilt ut i tempel etter sin død, for å inspirere andre buddhister og for å bli et bevis, om enn ikke særlig levende, på hvilken kraft meditasjon har.

Der sitter han fortsatt, trettifem år etter sin død, i samme lotusstilling og i bemerkelsesverdig god stand, til tross for Koh Samuis fuktige klima.

Loung Pordaeng er munken som mummifiserte seg selv.

I dag er den mummifiserte munken velkjent blant Thailands buddhister. Men fortsatt får han sitte nokså uforstyrret av turister i tempelet sitt mellom de to byene Lamai og Nathon.

I det undertegnede besøker tempelet til den mummifiserte munken er det ingen andre som er der, bortsett fra en levende munk på utsiden - og den døde munken i et glassmonter på innsiden.

Å gi utfyllende beskrivelser av døde mennesker er ikke noe jeg gjør for ofte. Så la meg bare nøye meg med å si at den døde munken ser ut som mumier flest. Nei, forresten. La meg prøve litt hardere.

Loung Pordaeng sitter med bena i kors i enden av et tempel på omlag 40 kvadrat. Høyrehånden hans hviler åpent mot den venstre. Fortsatt er hårtustene synlig på toppen av hodet. Skulderen og midjen er dekket av et oransj klede. Underkjeven henger litt. Og midt i ansiktet sitter et par relativt moderne solbriller som utgjør en pussig kontrast til hele situasjonen og konseptet 'mumie'.

Bilde av Loung Pordaeng enten tatt like før sin død eller kort tid etter.

Foran glassmonteret med Loung Pordaeng står en forgylt statue som trolig er av ham selv mens han ennå var i live eller like etter sin død. Foran det igjen er blomsterdekorasjoner og gaver som er satt fram. Samt et teppe som folk av og til kommer inn barbent for å sette seg ned på, mens de viser sin respekt overfor den mummifiserte munken, eller prøver noen av bønnepinnene som er der.

Jeg prøver å få tak i noen som kan snakke med den levende munken, han på utsiden av tempelet, men på grunn av språkproblemer får jeg ikke ut så mye mer enn at Loung Pordaeng hadde seks barn, at de muligens fortsatt er i live og bor på Koh Samui et sted, og at den eldre munken vi snakker med nettopp har flyttet hit og ikke kjente Loung Pordaeng personlig.

Jeg bruker derfor internett og andre kilder for å finne følgende informasjon:

Mens Loung Pordaeng ennå var i live levde han etter strenge buddhistiske leveregler og inntok bare ett måltid per dag. Det lave matinntaket førte gjennom årenes løp til feilernæring og svært redusert muskelmasse. Dette igjen gjorde at kroppen fikk mindre behov for oksygen, som igjen kan være med på å redusere stoffskifte og bremset forråtnelsesprosessen.

Forskere som har besøkt Loung Pordaeng på oppdrag for National Geographic, tror at Loung Pordaeng like før sin død kan ha drukket et glass med en svært konsentrert saltløsning for å dehydrere kroppen ytterligere og for å skylle ut alle bakterier fra kroppen. Meditasjon kan også ha vært en medvirkende årsak til at Loung Pordaeng klarte å mummifisere seg selv.

Men forskerne legger ikke skjul på at prosessen den eldre munken utsatte seg for må ha vært svært smertefull.

Og dersom du lurer på hvorfor mumien er utstilt med et par solbriller, så finnes det et svar på det også.

Ifølge forskerne er ikke råtnede øyeepler et særlig vakkert syn. Det har trolig fått de andre munkene til å gjemme hele prosessen bak et par stilige solbriller.

Mange buddhister besøker tempelet med Loung Poraeng for å vise den mummifiserte munken respekt.