Økt interesse for fastrente på boliglån:– Det har aldri vært billigere å forsikre seg mot renteoppgang

I september i fjor kom første renteheving fra Norges Bank på syv år. Da økte styringsrenten fra rekordlave 0,5 prosent til 0,75 prosent. Bankene fulgte opp med å justere opp sine boliglånsrenter.

Torsdag i forrige uke satte Norges Bank opp styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 1 prosent. Sentralbanken varslet at renten skal økes videre til 1,75 prosent innen utgangen av 2022.

DNB og Danske Bank fulgte opp med å skru opp sine boliglånsrenter

forrige uke, mens Nordea fulgte etter mandag.

En undersøkelse fra Norges Bank i oktober i fjor viste at interessen for fastrente var økende. Og sist ukes renteheving har ført til at flere vurderer å binde renten, ifølge flere banker ABC Nyheter har snakket med.

ABC Nyheter har innhentet opplysninger fra bankene, som viser at fast- og flytende rente nærmer seg hverandre (se faktabokser).

– Feil at det aldri lønner seg å binde renten

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea forklarer at lave fastrenter internasjonalt, som har gått ned den siste tiden, har smittet over til det norske markedet. Foto: Nordea.com

Mens fastrente gjerne har vært ansett som en dyr forsikring mot renteoppgang, er situasjonen en annen i dag, ifølge sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.

– Det har aldri vært billigere å forsikre seg mot renteoppgang enn det er nå. Utsagnet om at det aldri lønner seg å binde renten er feil, sier han til ABC Nyheter.

Olsen viser til at de lange fastrentene nærmer seg de flytende rentene.

– Norges Bank har varslet videre renteoppgang fremover, og i den grad det slår ut så vil vi kunne se at disse fastrentene vil være lavere enn flytende renter, sier han og legger til at dette også er en prognose.

Sjeføkonomen forklarer at lave fastrenter internasjonalt, som har gått ned den siste tiden, har smittet over til det norske markedet.

– Selv om den økonomiske utviklingen går bra her hjemme, er utviklingen noe svakere internasjonalt og det har dratt de internasjonale fastrentene ned. Det går litt på tvers av situasjonen i Norge, og det kan man utnytte seg av hvis man vil.

Det er sjelden man velger fastrente for å tjene på det, men man kan altså ende opp med å gjøre det, ifølge Olsen.

– Den typiske husholdningen bør ikke tenke at nå skal jeg tjente på å binde renten, men heller ta det som en forsikring. Men så kan man faktisk tjene på det og akkurat nå er fastrenten lav og lavere enn Norges Banks prognoser for rentene fremover.

Og skal man først sikre seg mot renteøkning, vil det typisk være lurt å gjøre det litt lenger enn tre år, ifølge sjeføkonomen.

– Det er lengre frem i tid at usikkerheten er større. Man betaler litt mer, men ikke veldig mye. Og da er man sikret veldig lenge.

Les også: Sjeføkonom mener renten ikke øker raskt nok

– Flere vil ha informasjon om fastrente

Én av bankene som merker økt interesse for fastrente er Storebrand.

Konserndirektør for personmarkedet, Wenche Martinussen, forklarer at pågangen gjerne er større i ukene rundt rentehevinger.

– Vi så helt markant økning i etterspørselen etter fastrentelån i etterkant av Norges Banks renteheving i september i fjor, sier Martinussen.

– Sist uke opplevde vi også dette. Etter rentehevingen torsdag har vi allerede fått mange ekstra telefoner fra kunder som ønsker informasjon om fastrente. En del av disse har alt bestemt seg for å binde renten, sier hun til ABC Nyheter.

Også DNB har sett økende interesse det siste året.

– Det skyldes som i hovedsak signalene fra Norges Bank om høyere rente og mer fokus på dette i media, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til ABC Nyheter.

Han forklarer at i underkant av ti prosent av bankens lånekunder har fastrente på deler eller hele lånet sitt i dag.

– Flere av våre kunder, og særlig de med stram økonomi, bør vurdere fastrente. Mange er heller ikke klar over at det også er mulig med fastrente på deler av lånet, som vil være et godt alternativ for mange låntakere, sier Dalsbø.

Det fordeler seg ganske jevnt hvor lenge folk binder renta, forklarer han. Tradisjonelt er det binding i 5 år som er vanligst, men for nysalg i det siste har 3 års bindingstid vært mest vanlig.

Les også: Jensen tar høyde for 10 prosent rente

– Risikoen for å binde renten er veldig lav

Pressesjef Øystein Schmidt i Danske Bank forklarer at interessen for fastrentelån har vært høy de siste månedene, sammenlignet med hva man har sett de siste årene.

– Det er ingen tvil om at Ola og Kari Nordmann nå har fått øynene opp for at risikoen ved å binde renten er veldig lav. I timene og dagene etter Norges Bank sin rentebeslutning nå på torsdag har våre rådgivere opplevd et aldri så lite rush av nysgjerrige kunder som ønsker råd om hvorvidt fastrente er riktig for dem, sier han til ABC Nyheter og legger til at de så det samme da styringsrenten ble hevet i september.

Også i dag har det vært pågang av henvendelser om fastrente hos bankens kundeservice, forklarer Schmidt.

– Det kan med andre ord fort bli et renterace på rådgiverne våre de neste dagene.

Nordea som mandag varslet at de justerer opp sine flytende boliglånsrenter, har ikke merket økt pågang fra kunder som vil binde renten.

– Når renten er aktuell i mediene har vi normalt opplevd en peak i interessen for fastrente, men så langt har vi ikke sett det denne gangen, sier Synne Ekrem, kommunikasjonssjef Nordea Norge til ABC Nyheter.

Les også:

Forbrukerrådet: – Ikke godta renteøkning på boliglånet