Skilsmissefellene mange ikke tenker på

(Finansavisen): Tall fra SSB viser en økende skilsmisseraten blant eldre.

Sammenlignet med 1990, var det i fjor dobbelt så mange som skilte seg - både i 50-årene og over fylte 60.

Venter på store barn

Dette gjør også oppgjørene bitrere og mer kompliserte, skriver Finansavisen.

– Flere sier at de har ønsket å vente til barna blir store. De senere år er folk blitt eldre når de gifter seg og får barn, og dermed er det ikke rart at skilsmissene kommer tilsvarende senere, sier advokat og partner Ramborg Elvebakk til avisen.

Hun leder faggruppen familie, arv og skifte i advokatfirmaet Hjort.

– Jo lenger man har kommet i livet, desto mer formue er det å dele. Det er dermed ofte ganske store verdier som skal deles. Man deler ikke bare boligen og bilen. Man har gjerne en hytte, aksjer og mange har bygget opp næringsvirksomhet som representerer store verdier, fortsetter Elvebakk.

Les også: Arvetabber du må unngå

(Saken fortsetter under)

Flere sier at de har ønsket å vente til barna blir store. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Hovedregel: Dele likt

For en virksomhet som er bygd opp i løpet av ekteskapet, er hovedregelen ifølge Finansavisen at disse verdiene - to eller 200 millioner - skal deles likt.

– Mange tror at det man selv har tjent, kan man ta med seg ut, men slik er det jo ikke, sier advokaten til avisen.

Verdsettelse av aksjer og selskapsandeler er ressurskrevende, og Elvebakk tror det er derfor slike saker ofte løses før de ender i retten.

– Det er jo ofte mannen som har bygget opp næringsvirksomhet under samlivet, og mange kvinner godtar forslag til løsning fra mannen hvis det er alminnelig raust og rasjonelt, sier hun.

Les også: EU tar fatt på «smertefull» uke

Viktigste råd: ektepakt

Elvebakk påpeker overfor Finansavisen at inngåelse av ektepakt - helst før giftermålet - sparer partene for «utrolig mye trøbbel».

– Mitt viktigste råd er at den som gifter seg bør vurdere behovet for ektepakt før ekteskapet inngås, og også underveis hvis man ser at det er behov for det. (...) Ellers er jo mange ekteskap nummer to med særkullsbarn, og da bør man ihvertfall ha ektepakt, og man bør også vurdere behovet for testament, forklarer hun.

Codex-advokat Andreas Poulssons viktigste råd går på det samme: å ha kontroll på den økonomiske situasjonen når man gifter seg.

– Er man i en ugunstig situasjon, har man mulighet til å avtale mye gjennom ektepakt, sier han til avisen.

Les også: Sparebanken Sør henter 100 millioner

Gjeld er ikke utenfor

Poulsson poengterer videre overfor Finansavisen at gjeld har blitt et økende problem i dagens skilsmisseoppgjør.

– Noen tenker at gjelden den andre har tatt opp i ekteskapet skal holdes utenfor i oppgjør, ettersom man ikke blir ansvarlig for den andres gjeld. Det gjør den ikke. Selv om kun den ene er ansvarlig for lånet, blir resultatet i oppgjøret ofte det samme som om den var felles. Det er det ikke mange som tenker på, sier han.

(Saken fortsetter under)

Inngåelse av ektepakt sparer partene for «utrolig mye trøbbel» dersom eventyret skulle ende med skilsmisse. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Ifølge Poulsson krangler mange om forbruksgjeld, og han anbefaler par å lage avtaler på hvordan ansvaret for slik gjeld skal fordeles.

Les også: Unormalt mildt i november - kan gå mot rekord

Skjevdeling slår ut

Han advarer ifølge avisen også mot risikoen ved å gifte seg med en som helt eller delvis har nedbetalt boligen, spesielt hvis gjeld tas opp i ekteskapet.

Her slår reglene om skjevdeling ut.

Det hver av ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet og som er i behold senere, trekkes da fra før deling. Det samme gjør arv eller gave mottatt i løpet av ekteskapet (fra andre enn ektefellen).

– Det betyr at verdiene i boligen ikke skal likedeles, mens forbruksgjelden tatt opp i fellesskap med pant i boligen skal likedeles. Det kan gå hardt utover den som ikke har så store verdier i boligen, sier Poulsson til Finansavisen.

Saken er opprinnelig publisert på Hegnar.no