Meny

Langhelg på skatteberget

PÅ BEGGE SIDER: Stein Plukkerud er Norges ukronede hyttekonge etter å ha solgt over 1.200 hytter og tomter i Hafjell. Samtidig er han lokalpolitiker og er kommunestyremedlem i Øyer. – Eiendomsskatt er avgjørende for kommunen, sier han. Foto: Anders Klemsdal
PÅ BEGGE SIDER: Stein Plukkerud er Norges ukronede hyttekonge etter å ha solgt over 1.200 hytter og tomter i Hafjell. Samtidig er han lokalpolitiker og er kommunestyremedlem i Øyer. – Eiendomsskatt er avgjørende for kommunen, sier han. Foto: Anders Klemsdal
I noen av Norges mest naturskjønne bygder subsidierer hytteeiere hver fastboende med over 3.000 kroner.

Om dette leses på disken på en lokal bensinstasjon i en bygd med vakre fjell, vil ordet «subsidiere» muligens få kaffekoppene til å velte. Kjører ikke hyttefolk på kommunale veier? Tror de gatene brøytes av seg selv? Forventer de ikke å få legehjelp dersom de faller og brekker armen i skiløypene?

Mens tilreisende hyttefolk kanskje vil svare følgende: Når du har invitert noen på besøk, tilbudt dem å gå i skiløypene dine, rusle i fjellet ditt og handle i butikken din, er det da riktig å skrive ut en regning for skatt?

365 kommuner dro i fjor inn over 12 milliarder kroner i eiendomsskatt. Mange kommuner skattlegger kun næringseiendom. Men mange velger også å legge skatt på hus og hytter. Litt over halvparten de 12 milliardene i inntekter kom fra eiere av boliger og fritidseiendommer.

Finansavisen har gått gjennom situasjonen i 50 typiske hyttekommuner. Med typisk hyttekommune mener vi at kommunen enten har flere fritidsboliger enn boliger, eller at kommunen er kjent som en attraktiv vinter- eller sommerdestinasjon.

Ringsaker kommune med Sjusjøen som trekkplaster tar inn mest penger i eiendomsskatt fra besøkende, med 105 millioner kroner totalt. Nesten alt kommer fra boliger og fritidseiendommer. Ringsaker er en folkerik kommune, så inntektene fra hyttefolk til hver av kommunens innbyggere utgjør litt under 1.000 kroner.

Hvaler er den kommunen i Norge som i størst grad har greid å få hytteeiere til å – unnskyld uttrykket – subsidiere kommunen. Hvaler tar inn 5.200 kroner for hver eneste av kommunens innbyggere, i eiendomsskatt fra besøkende.

Andre kommuner som håver inn 3.000 kroner eller mer pr. innbygger er Hol (Geilo), Sigdal, Vestre Slidre, Hjartdal og Rollag.

Kommunene er lovpålagt å oppgi hvor mye av eiendomsskatten som kommer fra næringseiendom og hvor mye som kommer fra bolig- og fritidseiendom. Men de er ikke pålagt å skille bolig-inntekter fra hytte-inntekter. Finansavisen har kommet frem til tallene over ved å lage en beregning, basert på antallet fritidsboliger i kommunen sett opp mot antallet boliger.

En rekke hyttekommuner har eiendomsskatt, men har latt både boligeiere og hytteeiere gå fri. På denne listen står blant annet Vinje (Rauland), Tinn (Gaustablikk), Øystre Slidre (Beitostølen), Hemsedal og Krødsherad.

Les også: Kjempegevinst glapp på Sørenga

Kan få fritak 

Kommunene kan fra og med i år velge å skille boligeiere fra hytteeiere. I år ble nemlig loven endret, slik at kommunene nå kan åpne for at hytteeiere får en lavere sats, eller får fullt fritak fra eiendomsskatten. Skattebetalerforeningen kjenner foreløpig ikke til kommuner som har benyttet seg av denne muligheten.

I 45 norske kommuner er det flere hytter enn helårsboliger, viser tall fra SSB. På topp fem ligger kommunene Vinje, Sigdal, Trysil, Hol og Sirdal kommune. Helt på topp i antall hytter ligger imidlertid Ringsaker med nesten 7.000 fritidsboliger.

Konfliktene har vært store i mange kommuner ved innføringen av eiendomsskatt. Deretter har motstanden mange steder roet seg, før konfliktene igjen har blusset opp når kommunene skal taksere eiendommer på nytt.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen forstår at skatten kan være omstridt. Den kan sees på som urettferdig.

– Da det ble åpnet for at norske kommuner kunne kreve eiendomsskatt også utenfor tettbygde strøk var det noen rådmenn som var veldig raske med å fremme forslag som ga hytteeiere en høy regning. Det kan ses på som et demokratisk problem at hytteeierne blir pålagt denne skatten, uten at de har mulighet til å stemme frem et annet kommunestyre ved neste valg, sier Lothe.

Motargumentet som gjerne blir brukt, er at alle landets innbyggere kan stemme over hvem som skal sitte på Stortinget, og at det er Stortinget som bestemmer hvordan kommuneøkonomien finansieres.

– Men utformingen av eiendomsskatten i den enkelte kommune skjer gjennom lokaldemokratiet, påpeker han.

Det andre stridstemaet er likebehandling.

– I skatteretten skal det være likhet for loven. To like tilfeller skal ikke behandles ulikt. Man kan spørre seg om ikke eiendomsskatten rammer ulikt, sier han.

Takstgrunnlag på boliger blir ofte til på en annen måte enn takstgrunnlaget på fritidseiendommer. For boliger kan kommunene bruke en modell som tar utgangspunkt i ligningsverdien. Resultatet av denne modellen er at boligene i gjennomsnitt får en eiendomsskattetakst som tilsvarer maksimalt 80 prosent av markedsverdien.

– For fritidseiendommer finnes det ingen slik modell som tar utgangspunkt i ligningsverdien. Ved takseringen risikerer eierne derfor at kommunen legger seg tett opp til 100 prosent av markedsverdien. Vi får i så fall en systematisk forskjellsbehandling mellom bolig og fritidseiendom, som det ser ut som lovgiver har velsignet.

– Hvis boligeieren betaler eiendomsskatt basert på 80 prosent av verdi og hytteeieren betaler basert på 100 prosent av verdi, skjer det en svært urimelig forskjellsbehandling, mener fagsjefen.

Han innser at det er vanskelig å lage et system som er 100 prosent rettferdig for alle.

– Men jeg mener at det i dag i for stor grad heller i hytteeierens disfavør. Det er riktignok fra 2017 åpnet for at fritidseiendommer helt eller delvis kan fritas for eiendomsskatt, men jeg er ikke kjent med at noen kommuner har benyttet denne muligheten, sier han.

– Hytteeieren bør ikke betale mer enn boligeieren, gitt at de ikke har mulighet til å påvirke politikken i den aktuelle kommunen, sier Lothe.

DUM ELLER SNILL?: Vinje kommune har bygget flest hytter de seneste 12 årene, hele 2.000 enheter. Likevel lar kommunen hytteeierne være og har kun eiendomsskatt på næringseiendom. Foto: Andreas Klemsdal
DUM ELLER SNILL?: Vinje kommune har bygget flest hytter de seneste 12 årene, hele 2.000 enheter. Likevel lar kommunen hytteeierne være og har kun eiendomsskatt på næringseiendom. Foto: Andreas Klemsdal

Les også: Prisfallet startet allerede i januar

– Burde hatt en andel av inntektsskatten

Stein Plukkerud er Hafjells tomtekonge. Han har solgt 1.200 til 1.300 tomter og hytter siden han begynte å dyrke fjellsiden i Øyer kommune for rundt 20 år siden.

– Hytteeiere er ekstremt opptatt av eiendomsskatten. Mange er opptatt av hvordan pengene brukes lokalt, hva pengene går til. Noen er selvsagt veldig kritiske. Men jeg opplever også at det er de som er mest negative som roper høyest. De samme kritikerne går igjen, mener Plukkerud.

Eiendomsutvikleren har en støvel i hver leir. På den ene siden selger han tomter og nøkkelferdige hytter til folk som kommer fra andre kommuner for å finne sitt skiparadis. På den andre siden er han lokalpolitiker, og sitter både i kommunestyret og formannskapet for Senterpartiet.

– Den vanligste klagen er at de betaler penger inn til et lokalt tjenestetilbud som de ikke benytter seg av. Men det er jo en argumentasjon som ikke holder i vår velferdsstat. Du betaler trygdeavgift selv om du ikke går på trygd. I Norge har vi organisert velferdsproduksjonen slik at den er en fellesskapsforpliktelse.

Plukkerud peker på at det er Stortinget som har sagt at kommuner som Øyer kan finansiere sine utgifter gjennom eiendomsskatt.

Den andelen av inntektsskatt som kommunene får går selvsagt til den kommunen skatteyter bor i.

– Hytteeiere betaler inntektsskatt til en annen kommune, men bruker mye av sin tid i vår kommune. En gjennomsnittlig hytteier bor i vår kommune i 70 til 80 døgn i året. Vi burde egentlig hatt en andel av inntektsskatten.

Plukkerud påpeker at mens Øyer kommune bare har 5.000 innbyggere, så oppholder det seg 30.000 mennesker i kommunen i de travleste periodene. Så lenge en person oppholder seg i Øyer kommune er det den lokale kommunen som har ansvar for å følge opp pleie- og omsorgstjenester.

– Men pleietrengende drar vel ikke på hyttetur?

– Jo, det gjør de faktisk, og det er en økende trend. Det er positivt, at de som er rammet av sykdom eller handikap også kan benytte seg av hytter. Men i kommunen opplever vi at de mest trengende må ha besøk flere ganger om dagen. Dette er selvsagt ressurskrevende. Vi har også nettopp bygget et nytt legesenter. Dette er klart overdimensjonert i forhold til lokalbefolkningen, fordi det er bygget med tanke på befolkningen som er her vinterstid, påpeker Plukkerud.

– Møter du mange hytteeiere som spør om du som lokalpolitiker kan bidra til å fjerne eiendomsskatten?

– Ja, det spørsmålet har jeg fått mange ganger. Litt av grunnen til at jeg engasjerte meg i lokalpolitikken var å finne ut hvor pengene tok veien. I dag har jeg innsett at eiendomsskatten er avgjørende for Øyer kommunes økonomi. Det er den eneste måten kommunen kan skaffe seg inntekter på fra deltidsboende. Vi har ingen annen finansieringsmodell i Norge i dag, for en kommune som oss.

Alternativet, som brukes i enkelte andre land, er en turistskatt.

– Da ville vi også fått bidrag fra de som besøkte Hafjell uten å eie en hytte.

Trysilordfører Erik Sletten hevdet i Finansavisen tidligere i år at det var lite misnøye med eiendomsskatten i hans kommune. «Jeg har veldig god kommunikasjon med hytteeiere og har møter med de store hytteeierforeningene to ganger i året. Jeg har faktisk aldri blitt konfrontert med klager på skatter og avgifter. Jeg tror de opplever at prisene står i forhold til kvaliteten», sa Sletten.

Og innbyggerne klager i alle fall ikke. De får 3.300 kroner hver seg i gjennomsnitt som bidrag til kommuneøkonomien, fra hytteeiere som betaler eiendomsskatt.

Denne saken ble først publisert hos Finansavisen 4. november 2017. 

Les også: Solgte ferieboliger for én milliard

Annonse
Populært