Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
KONGSBERG (ABC Nyheter): – Det er lett å skjære breie reimer av annenmanns rygg.
Det er Småbrukarlag-veteran, nå kårkall, Dag Fossen på Skollenborg som siterer et gammelt ordtak, der vi står i et flunkende nytt fjøs med melkerobot og siste nytt av teknisk utstyr.
– I jordbruket er det fullt opp av tillitsvalgte som snakker om samhold og solidaritet. Men når de skal vedta ordninger, skjærer de glatt en brei reim av ryggen vår, anklager Fossen.
Bakgrunnen er at familiegården hans, som i fjor ble overdratt til sønnen Per Fossen Hals, blir rammet av en utrolig tilfeldighet i en avtale Staten og Norges Bondelag har inngått.
Avtalen fastsetter hvordan kuttet skal fordeles på de enkelte melkebøndene når norsk melkeproduksjon fra 2021 skal skaleres ned med 100 millioner liter av dagens 1520 millioner, som følge av en avtale Verdens handelsorganisasjon, WTO, inngikk i Nairobi i 2015.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDer forpliktet landene seg til innen 2021 å slutte med eksportsubsidier. Den formen for subsidie som eksporten av norsk jarlsbergost får, rammes av vedtaket. Eksporten må derfor avsluttes og store mengder melk produsert i norske bygder blir overflødig.
Og da er det noen som virkelig får svi, viser denne historien. Og disse uheldige får ingen håndstrekning verken fra landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), Senterpartiet eller Bondelags-leder Lars Petter Bartnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBondelaget og det bondeeide meieriselskapet Tine som har til oppgave å regulere tilbudet til etterspørselen på det norske markedet, bedyrer riktignok at alle skal rammes likt når produksjonen nå skal kuttes.
Men noen er likere enn andre, også på negativt vis, viser Fossen-familiens historie.
Se bare her:
Produsentene er avhengig av kvoter for den mengden melk de leverer. Kvoter kjøpes og selges på et kvotemarked. Reduksjonen i norsk melkeproduksjon skal skje ved at staten kjøper opp kvoter på 40 millioner liter, samt at alles kvoter beskjæres med 2 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen Per Fossen Hals og en god del andre melkebønder baserer sin produksjon på å leie kvoter i tillegg til egen melkekvote, ofte fra kvoteeiere som selv er passive.
Nå vil mange av de passive kvoteeierne trolig selge kvoten i oppkjøpsordningen som er avtalt. Men det kan de de bare gjøre hvis utleiekontraktene deres utløper akkurat i dette året 2020.
– Det var ikke noen kvote å få kjøpt da vi utvidet produksjonen fra 120.000 til 200.000 liter. Men vi fikk leie en kvote på 80.000 liter. Og den leieavtalen utløper neste år, forteller Per Fossen Hals og fortsetter:
– Oppkjøpsordningen staten går ut med, er lagt opp med satser som skal trigge folk som leier ut kvote, til å selge. Salgsavtalene med staten må inngås i 2020, og effektueres fra 1. januar 2021. Dermed ser det ut til at vi mister 80.000 liter av vår kvote fordi han vi leier av, trolig vil selge i denne oppkjøpsordningen. – Dette er som å vinne i negativ lotto – for det er bare de med kontrakter som utløper i 2020 som blir rammet.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom om ikke det er nok, vil også disse leietakerne kutte kvoten de sitter igjen med, med de 2 prosentene alle skal gjøre.
34 prosent av dem som leide ut melkekvote i 2017, 1102 av 3261 utleiere, hadde ifølge en arbeidsgrupperapport ingen egen produksjon.
Det tyder på at mange kan komme i samme situasjon som Per Fossen Hals, selv om det ikke finnes noen oversikt over hvor mange av leiekvotene som utløper i det avgjørende år 2020.
– Hvordan løser dere problemet for de enkelte som blir rammet av at kvoten de leier, blir solgt til staten i denne oppkjøpsordningen, styreleder Marit Haugen i Tine?
– Det må hver enkelt løse. Det er ikke tatt med i den avtalen Bondelaget har gjort med staten, sier hun til ABC Nyheter.
– Hva kan den enkelte gjøre da?
– Det handler om samtaler med dem du leier av, å lete etter løsninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men i prinsippet skal alle rammes likt, så vidt jeg har forstått?
– Alle rammes likt av det overordna regelverket. Så er det noen som har valgt å tilpasse seg på ulike måter. Det vil slå ulikt ut, svarer Haugen.
Senterpartiets stortingsrepresentant Nils T. Bjørke, som tidligere var leder i Norges Bondelag, mener det ville være galt å belaste fellesskapet med kompensasjon til bønder som havner i den situasjonen Per Fossen Hals vil oppleve neste år.
– Når du baserer produksjonen din på å leie kvoter, har du en viss horisont på kvoten din. Har du samlet all leiekvote på ett år, har du tatt en kalkulert risiko.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er klart det er uheldig for dem dette gjelder, men det er vanskelig for fellesskapet å sikre mot det, sier Bjørke til ABC Nyheter.
Bjørke viser til at melkebønder tilpasset seg situasjonen som oppsto i 2014 ved å utvide, noe som ofte skjedde ved å leie ytterligere kvoter.
Daværende landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) fikk i 2014 ved hjelp av Kristelig Folkeparti i Stortinget vedtatt store liberaliseringer. Tillatt kvote for melkeproduksjon på et bruk ble doblet.
– Kvotereglene ble liberalisert så kvotene ble enda mer handelsvare. Det viser seg på prisene også, bemerker Bjørke.
– Skal du hele tida sikre de som faktisk har valgt å gjøre det usikre, er det resten av fellesskapet som må tak kostnaden, de som har sikret seg og ikke valgt å leie.
Er det de som har valgt å ta en usikker løsning, eller de andre som skal være med å ta kostnaden? Så enkelt, og så vanskelig er det, fastslår Nils T. Bjørke.
Hva sier så Per Fossen Hals til at han selv må ta risikoen for valget han har gjort om å øke produksjonen og leie kvote?
Historien er at da Dag Fossen i fjor overdro melkebruket til neste generasjon, ville Per bygge et nytt og moderne fjøs med melkerobot, for å lette tilværelsen som melkebonde.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil dette fikk han støtte og lån fra Innovasjon Norge, som forvalter midler fra jordbruksavtalen. Men det var på én betingelse, en betingelse som nå viser seg å straffe seg:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Opprinnelig ville vi ta utgangspunkt i kvota vår på 120.000 liter. Men Innovasjon Norge forlangte at vi måtte bygge for større produksjon dersom de skulle stille opp, forteller Per Fossen Hals i kontorrommet i det moderne fjøset som sto ferdig bygd i våres.
– Det sies alle skal rammes likt?
– Det som skjer nå, forsterker bare prosessen med at de små og mellomstore får det verre. Det vi ser, er enda sterkere konsekvenser av at Listhaug doblet den maksimale kvoten i 2014, svarer Per og fortsetter:
– Ja, vi skal kutte to prosent som alle andre. Men så får vi altså tapet av leiekvote, 40 prosent av kvota vår. Og andre er nok enda hardere rammet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nils T. Bjørke har ikke skjønt problemet. Selvsagt er det en kalkulert risiko. Men her kommer fellesskapet inn og skal betale for å friste dem til å selge kvota, skyter far Dag inn.
– Per er til og med med på å betale ut kvoteselgeren som gjør at han mister leiekvota! utbryter Dag Fossen.
Saken er at oppkjøp av kvoter på 40 millioner liter vil koste 550 millioner kroner med prisene som tilbys for å lokke til å salg.
Staten bidrar med 200 millioner kroner. Resten må melkeprodusentene i fellesskap finansiere via sine omsetningsavgifter.
– Marit Haugen sier at ulike produsenter tilpasser seg ulikt. Men hvordan kunne du vite at de skulle komme med en utkjøpsordning som gir et tap bare for kontrakter som utløper ett bestemt år? raser Dag Fossen.
Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag som ble avsluttet 10. november diskuterte saken i helgen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe vedtok et krav om at partene i jordbruksoppgjøret når de nå skal gå i forhandlinger om kvoteordningen, skal vedta at de som melder inn at de ønsker å selge sin kvote, må oppgi følgende:
Hvis du leier ut kvota - hvor stor andel av leietakerens samlede kvote utgjør kvota du vil selge?
Formålet er at partene i jordbruksoppgjøret kommende vår blir kjent med problemets omfang og kan vurdere avbøtende tiltak.
Artikkelen er oppdatert med vedtak fra Bonde- og Småbrukarlaget
