Yaras hemmelighet på avveie

I 2016 gikk alarmen internt i Yara. 28. april dette året hadde patentmyndighetene i delstaten Virginia i USA mottatt dokumenter som beskrev en hittil ukjent metode for granulering av kunstgjødsel.

De registrerte oppfinnerne var kjemikeren Wei Wang fra Hongkong og belgieren Ken Monstrey. Han har studert jus og markedsføring, og vært fotballspiller i hjemlandet.

Om patentsøknaden deres ble godkjent, satt de plutselig på verdifulle rettigheter til en granuleringsmetode som kunne vise seg å være langt mer kostnadseffektiv enn kjente løsninger.

Tanken var å lisensiere metoden beskrevet i patentet til produsenter av kunstgjødsel, noe som kunne bli svært innbringende. Det internasjonale gjødselmarkedet er verdsatt til flere hundre milliarder kroner årlig, og skal vokse mer, spesielt i Kina og øvrige deler av Asia.

Men hos Yara dro de kjensel på flere ting i søknaden. Patentet beskrev en teknologi som Yara selv har utviklet i flere steg ved et av sine forskningssentre siden 70-tallet, og i selskapets personalarkiv fant man etternavnet Monstrey.

Les også: Yara åpner fabrikk i USA

Underskrev evigvarende taushetserklæring

I 1969 ble en ung mann ved navn Roland Monstrey tilbudt en stilling som teknisk ingeniør ved fabrikken Sluiskil i Nederland. Fabrikken så dagens lys allerede i 1929, og drev først med produksjon av ammoniakk. Monstrey takket ja til tilbudet og skrev under arbeidskontrakten. 1. oktober for 50 år siden var hans første arbeidsdag hos sin nye arbeidsgiver, og månedslønnen var 975 nederlandske gylden.

Ti år etter ansettelsen kom norske Hydro Agri inn på eiersiden i den nederlandske bedriften. De har vært eiere siden. I 2004 endret selskapet navn til Yara og fabrikken hvor Monstrey ble ansatt, er i dag en av Europas største i utstrekning med over 600 ansatte og en årsomsetning på rundt én milliard dollar.

I motsetning til i dag, hvor folk skifter jobb flere ganger i livet, så ble Roland ved fabrikken til han gikk av med pensjon i 2007. Gjennom sin 38 år lange yrkeskarriere hadde han ulike stillinger ved fabrikken. I 1984 fornyet han arbeidskontrakten, med nye og bedre vilkår. Han endte opp som produksjonssjef, og var en av ytterst få betrodde ansatte som fikk innblikk i interne dokumenter og den hemmelige prosessen med å produsere granulater med kunstgjødsel i Sluiskil.

TAUS OM FORLIKET: Yaras kommunikasjonsdirektør Kristin Nordal bekrefter Yaras patenttvist med Green Granulation Technology, men vil ikke stille til intervju om saken. Foto: Ivan Kverme.

Under hans tid i selskapet ble Yaras teknologi stadig utviklet og forbedret, og for å sikre at produksjonsmetoden forble hemmelig for nysgjerrige konkurrenter, ble Monstrey kompensert med høyere lønn mot å underskrive en evigvarende taushetserklæring.

Betrodd ansatt

Yara tok ingen sjanser for at bedriftshemmelighetene skulle lekke ut. Besøkende til anlegget i Nederland ble fulgt rundt av en eller flere sikkerhetsvakter. De som jobbet der fikk aldri innsikt i hele produksjonsprosessen, men bare det de trengte å vite for å utføre sine arbeidsoppgaver.

Med unntak av noen få.

Roland Monstrey var en av dem. Han kunne lese manualer og hadde tilgang til alle områder på fabrikken.

Små korn med gjødsel kan mange lage, men Yara gjorde det billigere og bedre enn konkurrentene. Mange har lurt på hvordan, men den norske industrikjempen valgte bevisst å ikke patentere teknologien da den ble utviklet. Da kunne de få et konkurransefortrinn som varte lenger enn patentbeskyttelsen på 20 år.

Men det overtaket hadde de nå mistet.

To år før Yara oppdaget søknaden som var innlevert i USA, ble en lignende patentsøknad levert inn i Nederland. Siden har de funnet nok en søknad i et patentregister i Kina.

Les også: Yara låner milliardsum

To navn går igjen

Felles for disse er at navnene Ken Monstrey og Wei Wang dukker opp, og selskapet som har søkt om patentene er Green Granulation Technology.

Firmaet eies av blant andre Wang, kjemikeren og oppfinneren som i dag er i 70-årene. Men han eier ikke hele selskapet. 25 prosent er eid av Flanders Granulation Technology, som man kan finne igjen i det belgiske foretaksregisteret. Og titter man nærmere på hvem som står bak det selskapet, dukker navnet Monstrey opp.

– Jeg startet firmaet selv, men loven sier at det må være minst to deltakere, så jeg fikk med min mor med på eiersiden, sier 38 år gamle Ken Monstrey til Finansavisen.

Faren til Ken er den 72 år gamle Yara-pensjonisten Roland Monstrey, som er gift med Kens mor.

– Du har investert i Green Granulation Technology. Hva driver selskapet med?

– Firmaet er registrert i Hongkong og har ingen egen produksjon, men sitter på en rekke patenter som lisensieres bort til gjødselprodusenter, først og fremst Asia, sier Ken Monstrey.

SELVERKLÆRT GJØDSELSEKSPERT: Den tidligere fotballspilleren Ken Monstray (38) ble saksøkt av Yara, anklaget for å ha stjålet bedriftshemmeligheter. Selv hevder han det ikke er tilfelle, men har inngått forlik og overdratt patensøknader til den norske gjødselkjempen. Foto: Marc Van Hecke.

Moren er bare med som passiv eier, og Ken Monstrey bedyrer at hans far Roland, hverken er eller har vært involvert i selskapene som sønnen jobber for og har investert i.

– Vi forstår at du har vært fotballspiller i Belgia?

– Ja, det stemmer. Men den karrieren har jeg lagt på hyllen. Jeg har studert jus og markedsføring.

– Har du studert kjemi som din kollega i GGT, Wei Wang?

– Nei, jeg har ingen realfagutdannelse, men jeg har hatt en personlig interesse for gjødselproduksjon i mange år, og er vel det man kan kalle selvlært, sier Monstrey.

I GGT tituleres han som Chief Technology Officer, forkortet CTO.

Om det var en sommerjobb i noen få uker ved Yaras anlegg i 2002 som fikk unge Monstrey til å bli interessert i gjødsel, eller om det var farens mangeårige virke ved samme fabrikk, får vi ikke ordentlig svar på.

Uansett så opplyser Yara at Ken Monstrey, i motsetning til sin far, aldri fikk tilgang til fabrikkområdene hvor den hemmeligholdte teknologien ble utviklet og tatt i bruk.

Hevder det skyldes tilfeldigheter

At han skal ha beskrevet nøkkelkomponenter i et granuleringssystem for produksjon av mineralgjødsel i patentsøknader, som Yara samtidig hevder de utviklet i hemmelighet fra 70-tallet, mener Monstrey skyldes tilfeldigheter, og ber om å bli trodd på det.

Da Yara oppdaget patentsøknaden i USA, iverksatte de et enormt arbeid for å forsøke å stanse den. Advokater på begge sider av Atlanteren ble engasjert, og de forsøkte å få Ken Monstrey og hans makker til å trekke tilbake søknaden.

– Det ville vi ikke, sier Monstrey.

Men Yara ga seg ikke. De mener patentsøknaden beskriver produksjonsprosesser som det norske selskapet har utviklet. Det handler blant annet om rekkefølgen i fremstillingen av gjødselgranulater og hvordan de små kornene utsettes for varme, sammenlignet med mer kjente åpne metoder.

Søksmål

I februar i fjor gikk derfor Yara til en domstol i USA og leverte inn et søksmål mot Green Granulation Technology, far og sønn Monstrey og hongkongkineseren Wang Wei.

Samtidig sendte Yara et brev til personer og firmaer i Kina og Hongkong som også var aksjonærer i Green Granulation Technology. I brevet ber Yaras leder for patenter, Victor Urban, aksjonærene innstendig om å ta opp patentstriden med ledelsen i selskapet. De fryktet de ikke kjente til tvisten, og at det kunne ramme deres aksjonærverdier om de ikke foretok seg noe.

I brevet antyder Yara at metodene og prosessene som er beskrevet i patentsøknadene som er innlevert i Kina, Nederland og USA, er kopiert fra Yaras fabrikk i Sluiskil i Nederland.

I søksmålet krevde Yara at all informasjon de saksøkte satt på ble destruert og at patentsøknadene ble trukket. Det norske selskapet opplyste også at de vurderte å kreve erstatning, og forfølge oppfinnerne og involverte selskaper rettslig, ikke bare i USA, men også i andre jurisdiksjoner.

Les også: Lønnshopp for Yara-sjefen

Mener faren er involvert

Yara legger ikke skjul på at de mener Kens far Roland skal ha hatt en finger med i spillet når det gjelder utformingen av patentsøknadene.

Flere steder i søksmålet nevnes hans mangeårige sentrale rolle i Yara, og det faktum at Ken Monstrey er hans sønn.

– Din far, hvordan har han reagert på dette?

– Min far fikk sjokk da han hørte at Yara antydet at han skulle ha fortalt meg om metoden de utviklet. Han synes ikke noe om å bli behandlet slik. Han har alltid hatt et godt forhold til arbeidsgiveren sin, og aldri hatt noen uenigheter med dem, sier Monstray.

For å understreke farens gode forhold til Yara, forteller Ken at Roland for bare noen måneder siden besøkte fabrikken sammen med flere tidligere ansatte etter en invitasjon i forbindelse med en utvidelse av anlegget.

Yara nedla enorme ressurser i saken mot patentsøkerne, noe Monstray etter hvert innså kunne bli vanskelig å kjempe mot.

– De har store økonomiske muskler og mange dyre advokater, både her i Europa og USA. Vi har ikke slike ressurser som Yara, sier Monstrey.

Forlik

11. juni i fjor mottok en distriktsdomstol i Virginia et brev som forteller at søksmålet trekkes. Partene har funnet en løsning står det i dokumentet som er underskrevet av fire toppadvokater i advokatfirmaet Arent Fox, som representerte den norske gjødselkjempen.

– Vi valgte å inngå forlik, sier Monstrey.

Han hevder de ikke fikk noe penger av Yara som en del av forliket, men en garanti for at de kan forsettet med selskapet sitt, og stå fritt til å utvikle teknologi innenfor gjødselproduksjon, og eventuelt patentere og lisensiere dem.

– Det var det viktigste for oss. Vi har nå fått avklaring av hva som er Yaras teknologi og hva som er allment kjent innenfor utvikling av kunstgjødsel, sier Monstrey.

Om det han sier stemmer, får ikke Finansavisen bekreftet, verken hos Yara eller ved domstolen i USA. Forliket er nemlig hemmelig.

– Vi har ikke mulighet til å kommentere på forlikets betingelser, skriver kommunikasjonsdirektør Kristin Nordal i Yara i en e-post til Finansavisen.

Det som derimot kan spores i offentlige amerikanske dokumenter, er at det nå er foretatt en omregistrering hos patentmyndighetene i Virginia i USA, slik at Yara nå er registrert som patentsøker. Og det er Yaras egne ansatte som er oppført som oppfinnere. Patentsøknaden er likevel ikke godkjent ennå, men er til vurdering.

– Kommer Yara til å patentere teknologien nå?

– Ja, Yara har registrert patentsøknad, skriver Nordal.

– Hvorfor har ikke Yara patentert teknologien fra 70-tallet?

– Da teknologien ble utviklet, bestemte Yara seg for å klassifisere den som en forretningshemmelighet fremfor å patentere. Beskyttelsen av forretningshemmeligheter er sterk og kan i teorien vare for alltid. Til sammenligning, er patenter beskyttet i 20 år. Vi erkjenner at det blir vanskeligere å opprettholde forretningshemmeligheter i et moderne arbeidsmarked, der ansatte flytter mer på seg – også innad i bransjer. Behovet for å patentere teknologi øker også i takt med teknologiutviklingens fart. Derfor benytter Yara seg mer av patentmuligheten i dag enn før, skriver Nordal.

– Hva synes dere om disputten med en tidligere ansatt gjennom mange år?

– For Yara er det viktig å sørge for at ansatte forstår taushetsplikten knyttet til forretningshemmeligheter, også etter at de har forlatt selskapet.

Les også: Yara-frikjent får 35 millioner kroner i erstatning

Vil ikke gi opp

Tilbake i Belgia sitter den tidligere fotballspilleren Ken Monstrey.

– Gir du opp kunstgjødselindustrien nå?

– Nei, vi har flere andre patenter, og utvikler stadig flere som vi lisensierer til gjødselselskaper rundt i verden, men først og fremst i Asia.

Gjødselindustrien er dominert av noen få virkelig store aktører, slik som Yara, men stadig mindre aktører kommer på banen i disse dager. Og patentering er noe av det de driver aktivt med, fordi det ikke har vært så vanlig i gjødselindustrien.

Samtidig går utviklingen nå så fort at ny teknologi ikke har mange års levetid før de er utdaterte og erstattet med noe nytt, sier Ken Monstray.

– Hva synes du om at Yara i søksmålet hevder du har samarbeidet med din far om patentsøknaden.

– Det Yara antyder er ikke sant, men hva kan jeg gjøre med det? Det blir ord mot ord. Hva mer kan jeg si?

Les også:
Yara bygger verdens første elektriske og selvkjørende konteinerskip Yara i Porsgrunn får milliardlån med statlig garanti Yara betaler over 2 milliarder kroner for gjødselanlegg i Brasil

Denne saken ble først publisert i Finansavisen