Hesteeiere og bønder frykter ny tørkesommer

Glissen byggåker på Algarheim i Akershus. Fjorårets langvarige tørke ga dårlige avlinger av både gress og korn på Østlandet.
Glissen byggåker på Algarheim i Akershus. Fjorårets langvarige tørke ga dårlige avlinger av både gress og korn på Østlandet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tørkesommeren 2018 betydde krise for hesteeiere og bønder - hester måtte avlives av fôrmangel og bønder fikk langt dårligere avlinger enn forventet. I år forbereder de seg bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sommeren 2018 vil bli husket for dens utrolig varme vær - på godt og vondt. Mens de fleste av oss kanskje satt pris på varme, solfylte dager med over 30 grader, skapte det varme været store problemer for andre.

Blant dem som var mest utsatte for det unormale været, var hesteeiere og bønder. Den voldsomme tørken betydde vesentlige mindre grovfôr, som hester spiser opptil 10 kilo av daglig, ifølge NRK.

Hesteeiere som ikke fikk tak i nok grovfôr for hestene sine, endte i verste fall med å avlive dyrene sine. De mest utsatte var rideskoler, som har et stort antall hester og mange munner å mette.

Rideskoler har gjerne en stram økonomi. Det er en tøff næring. Hvis du har 20 hester på grovfôr og prisen dobler seg, er det så klart tøft, sier kommunikasjonsrådgiver ved Norsk hestesenter, Frøydis Barstad, til ABC Nyheter, og legger til at avlivning er absolutt siste utvei.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun presiserer at de ikke har statistikk på antall avlivede hester som følge av tørken, men hvis man må gå til avliving, velger man gjerne ut de eldste eller svakeste hestene, som kanskje ikke har så mange år igjen uansett.

Kreative tiltak

Barstad tror den gjennomsnittlige hesteeier har blitt mye mer bevisst på forberedelser til sommeren etter fjoråret.

Frøydis Barstad, kommunikasjonsrådgiver for Norsk hestesenter, oppfordrer til kreative tiltak hvis det blir reprise av fjorårets varme sommer. Foto: Norsk hestesenter
Frøydis Barstad, kommunikasjonsrådgiver for Norsk hestesenter, oppfordrer til kreative tiltak hvis det blir reprise av fjorårets varme sommer. Foto: Norsk hestesenter

– Den gjennomsnittlige hesteeier, som kanskje har 1-3 hester, har nok blitt bedre og mer nøye på å beregne hvor mye fôr hver hest trenger, og på den måten kan de planlegge bedre. I tillegg handler det om å være kreativ.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forteller at det alle kreative tiltak hjelper - som å gi hesten mat i et nett, så mindre høy faller på bakken og blir svinn.

– Alle strå er et gullkorn.

I tillegg foreslår hun at hesteeiere utvider beitesesongen med et par uker for å spare grovfôr, tar i bruk alternative beiteområder, spør kommunen eller andre grunneiere om lov til å slå gress som ikke brukes, eller tar i bruk en gammel fôrmetode: lauving.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Lauving betyr at man tørker kvister med løv. Det ble mye brukt før, og det har kommet tilbake. Man kan ikke kun gi løv, men kvisten gir litt arbeid til hesten - det er viktig at den får bruke tenna og produsere spytt til fordøyelsen. Lauving er et godt supplement til grovfôret.

– Kostet bønder 3 milliarder kroner i fjor

Også bønder merket fjorårets hete godt, og flere slet med å få produsert nok avlinger. Faktisk ga 2018 den verste sommertørken siden 1947, ifølge NRK.

Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef for Norges bondelag, forteller at de ser tendenser til at bønder forbereder seg til en ny eventuell tørke:

– Så langt i år er det solgt flere vanningsanlegg enn tidligere, og det tyder på at bonden forbereder seg på at tørken vil kunne komme igjen. I tillegg har flere nå etablert en erfaring på hva som ikke fungerer ved en tørke, som de raskt vil tenke på dersom det samme skjer igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Illustrasjonsbilde: Flere bønder slet med dårlig avlinger i fjor på grunn av tørke. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix / NTB scanpix
Illustrasjonsbilde: Flere bønder slet med dårlig avlinger i fjor på grunn av tørke. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix / NTB scanpix

Jakobsen forteller at det nok er mange som har gjort helt spesifikke forberedelser på egne gårder på eget initiativ som ikke Norges bondelag får opplyst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange var det jo også et økonomisk trykk i fjor. Budsjettnemnda for jordbruket har kommet frem til en kostnad på over 3 milliarder for bønder i fjor sommer. Mye har blitt dekket gjennom erstatningsordning, og i tillegg kom det en krisepakke som tilskudd for de som ble mest berørt, forteller hun.

– Usannsynlig med en like varm sommer

Roar Teigen, meteorolog i StormGeo, vil ikke si noe om hvordan sommerværet sannsynligvis blir ettersom det er for unøyaktige prognoser. Allerede midten av neste uke begynner prognosene å sprike.

Han tør derimot å si at det nok er veldig usannsynlig at Norge får en like varm sommer som vi hadde i fjor i år:

At vi skal få to sånne år på rad, er som å vinne i Lotto to år på rad. Det er usannsynlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke Teigen håper på en ny rekordsommer.

– Hvis man husker på fôrkrisen fra i fjor og hvor mye grønnsaker vi måtte importere fra andre land, tror jeg ikke vi skal ønske oss en reprise av sommeren i fjor. Man må ikke bare tenke på brunfargen på kroppen, man må også tenke på matproduksjonen.

Det eneste han kan si med sikkerhet, er at det er meget usikkert hvordan sommeren blir.

– Sommeren kan bli alt fra kjempefint til kjempestygg.