Skogingeniøren som ble pølseselger

– Det var opplest og vedtatt at store­broren min skulle ta over skogeiendommen etter far, som igjen hadde overtatt den etter sin far. Men da jeg skjønte at broren min likevel ikke skulle ta over, måtte jeg finne ut hva skogbruk er, humrer Marianne Wimmer til Finansavisen.

Hun meldte seg på brevkursene Skogbrukslære I og II, hvor hun for eksempel lærte forskjell på korte og lange nåler, altså furu og gran, og fikk inn litt mer basiskunnskap.

– Det var interessant. Jeg fikk sommerjobb i en skogeierforening hvor jeg blant annet ryddet skog med motorsag. Deretter begynte jeg på skogbrukerkurs og gikk videre på høyskolen og ble skogingeniør, oppsummerer 54-åringen som er oppvokst i Elverum.

Fest i ly av vær og vind

Den 30.000 mål store skogeiendommen overtok hun for tyve år siden. For å bli kjent med eiendommen som er fordelt på mange teiger, ble det mye bilkjøring. Uansett hvor hun tok turen, endte hun ofte opp på Gransjøberget Sæter, et idyllisk, men falleferdig sted. En dag kom en elgjeger og satte henne på tanken om å ta over elgjakten på eiendommen langt, langt inne i de dype skoger.

Og hva om hun satt setra i stand, slik at hun kunne ta imot gjestejegere?

Gransjøberget Seter. Foto: Marianne Wimmer

– Jeg er elgjeger, har elgterreng, det var store kvoter på den tiden, er glad i mennesker, elsker å lage mat og liker å organisere. Både Innovasjon Norge og kommunen ga tommel opp. De mente gjestejegere kunne bli en gullgruve.

Arbeidet var i gang. Det ble hugget skog, revet ned og satt opp hus. For fjorten år siden dukket de første gjestejegerne opp på tunet, og hvert år har nye og gamle gjester funnet frem dit.

Men andre ville også til seters. Kunne hun finne en variant av festlokale som ga ly for vær og vind? Wimmer kjøpte en gammel låve som sto i bygda og satt den opp på setra med sitt særegne preg.

– Nå kan vi servere varm mat til 50 personer selv om vi ikke har strøm. Vi bygget en enorm bakerovn som vi putter alt inn i; fisk, kjøtt, brød, pizza og pai. Gjestene det satses mest på, er bedrifter, ledergrupper og styrer, men også en del private arrangementer.

Les også: Nissans styreleder blir sittende i fengsel

Måtte tenke større

For å kunne servere så mange, måtte Wimmer ha hjelp. Litt tilfeldig traff hun en tidligere bekjent som viste seg å være Hedmarks første kvinnelige pølsemaker. De drodlet rundt pølser og elg, og resultatet ble at cateringkjøkkenet hjemme i Hernes ble tatt i bruk til utvikling av egne typer kjøttpølser og karbonader med elg. I 2013 ble Gransjøberget Viltkjøkken etablert.

– Vi solgte elgpølser, elgkarbonader og takkebakst og klarte ikke å levere nok. To år senere måtte vi enten gi oss eller tenke større.

For akkurat ett år siden sto et splitter nytt pølsemakeri ferdig på Hernes. Målsettingen er å produsere og omsette inntil 50 tonn med ulike kjøttprodukter årlig, hvilket tilsvarer en omsetning på mellom 8 og 10 millioner kroner.

– Da jeg overtok skogen hadde vi en kvote på 18 elg. Nå har vi bare fem. Det er så mye ulv her, og hver ulvestamme dreper mellom 120 og 150 elg i året. Her har vi to stammer på mellom 6 og 15 dyr. Derfor kjøper vi elg også fra andre i regionen. I tillegg bruker vi naboens utegris og har store planer om bruk av lokalt småvilt og tamvilt, sier Wimmer.

Les også: Slik går det med lakseprisen

Eksport til tyske elgelskere

– Hvilke markeder satser du på?

– Utvalgte delikatessebutikker i Oslo, Hedmark, Oppland, Sälen og Berlin i tillegg til restauranter, lokalmatutsalg og selvfølgelig serveringen på Gransjøberget Sæter. Vi er ikke med på Bondens Marked, men står fritt til å være med på de markedene og messene vi vil, sier Wimmer og fortsetter:

– Vi skal heller ikke inn i noen kjeder. Vi skal begynne å levere på Gardermoen nå, og både Sälen og Berlin er satsningsområder. Det blir gøy å skulle eksportere pølser til Tyskland. De elsker pølser, få har gjort det og de liker elg, sier Wimmer og koser med hunden Alba, som ikke overraskende er en elghund.

– Vi leverer i dag til mange steder i Trysil, og om to år kommer det også flyplass der. Nå har vi merkevaren, et godkjent kjøkken og dyktige pølsemakere. Det er først nå vi er blitt leveringsdyktige til større volumer. Det har gått akkurat tyve år siden jeg tok over.

– Når det gjelder Gransjøberget sæter, er det mange som får mestringsfølelse. Det er veldig mørkt i skogen og det er utedo. Mange synes det er skummelt å gå dit alene i ulve- og bjørneland. Da er det gøy å oppleve at de kommer tilbake med et smil om munnen fordi de overvant frykten. Og jeg har sett ulv og bjørn der mange ganger. Det tetter seg til, det er mye dyr, sier hun, uten å vite om det lokker eller skremmer fremtidige gjester.

Les også: Reiseselskap legger ned Oslo-basen – over 50 mister jobben

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 17. november