Tråkker mot himmelen:– Alpinanleggene har tjent penger og kan investere

Det var en vinter Sør-Norge ikke hadde sett på lenge. Snøen sluttet ikke å falle. Kuldegradene holdt seg. Hele landet badet i hvite dotter. Det var et eventyr av en vinter for skiglade nordmenn. Folk strømmet til alpinanlegg og skiløyper. Heiskortomsetningen i alpinanleggene økte med 16 prosent fra sesongen før, etter allerede å ha satt tre rekorder på rad. Utover våren og sommeren har begeistringen bare fortsatt. I forkant av en ny skisesong er det leverandørenes tur til å skinne.

– Vi merker optimismen i hele bransjen, sier Ivar Løfshus til Finansavisen.

Han sitter på sjefskontoret i det som før var en bilforretning på Lillestrøm. Utstillingsrommet er blitt til kontorer. På verkstedet er det nå mye større maskiner på hjul som blir sjekket og utbedret. Antra selger tråkkemaskiner for alpinanlegg og langrennsløyper.

– Den gode vinteren ga kundene våre et skikkelig løft. Det har vært et oppsving i hele markedet, sier han.

Løfshus og Antra ligger denne sesongen an til å selge 20 løypemaskiner og 10 prepareringsmaskiner til alpinanlegg fra produsenten PistenBully. Til sammenligning endte salget med åtte og én av de to maskintypene i fjor. Et brutalt år for selskapet på Lillestrøm.

– Vi overlevde, sier Løfshus.

Nå er det hele snudd på hodet. 2017 og 2018 er som natt og dag. Den snørike vinteren har fått smilene tilbake.

– Selskapet sikter mot den beste omsetning noensinne, sier Løfshus.

Det foreløpige toppåret var i 2013 med en omsetning på 120 millioner kroner for selskapet som er ett av to i Norge i sin bransje.

– Antra er størst, sier Løfshus selvsikkert, før han presiserer at det gjelder løypemaskiner for langrenn. Han skal likevel få motbør fra en daglig leder lenger nord i landet.

Les også: For 25 millioner kan du bli kongen av Geilo

– Vi ligger og føler på hverandre

Fra Lillestrøm svinger vi ut på E6 og styrer mot innlandsfylkene Oppland og Hedmark, som strekker seg ut på hver sin side av Mjøsa. Vinterfylkene, snøsikre som få. Det var her vi viste verden hvem som var best på ski i 1994, og det var her vi viste verden hvem som er best til å arrangere vinter-OL. Under åpningsseremonien på Lillehammer kom snøfallet som bestilt. Nå er det høstværet som viser seg fra sin verste side når regnet hamrer på frontruten. Noen kilometer sør for Lillehammer ligger Vingrom, et tettsted med 600 innbyggere. Det er her vi finner lokalene med en Prinoth Husky løypemaskin i inngangspartiet.

– Vi er størst på løypemaskiner, og generelt større enn konkurrenten, sier Helge Borud, daglig leder i Owren.

Det gjorde vondt da Hafjell, alpinanlegget i Owrens bakgård, valgte å kjøpe inn sin nye maskin fra Antra før sesongen. Det smakte like godt da Oslo Vinterpark så nordover og valgte Owren. De to konkurrentene er på plass i alle de største alpinanleggene i landet.

– Vi ligger og føler på hverandre. Vi gjør hverandre gode sier Borud.

Du sover deg ikke til en god handel i denne bransjen. Det er kun hardt arbeid som gjelder.

– Hvordan vil du beskrive fjorårssesongen?

Alle anleggene var åpne og alle maskinene gikk for fullt, så det var stor aktivitet for oss gjennom vinteren. Våre ansatte ble kjørt hardt. De lå nærmest som slakt da våren kom, forteller Borud.

Kapasiteten måtte økes både på verkstedet og i administrasjonen. 16 ansatte er blitt til 20, og arbeidsmengden fortsetter å holde seg høy.

– Alpinanleggene har tjent penger og kan investere. Det merker vi. Økningen i heiskortomsetningen står i stil med frekvensen på investeringene.

Fra 2015 til 2017 økte Owren omsetningen med 40 millioner kroner til 128 millioner. Driftsresultatet har ligget på rundt tre millioner de to siste årene.

– 2018 blir enda bedre, det blir «all time high» for oss. Både på topp og bunn, sier Borud.

Bestillingene hoper seg opp. Så langt har selskapet solgt litt over 30 nye maskiner, og enda er det et par måneder igjen av året. På Vingrom er det ingen som tvinner tommeltotter.

– Med bestillingene vi har inne nå har vi nådd fjorårsomsetningen allerede. Det er nesten manko på brukte maskiner. De blir solgt før vi får lagt dem ut, forteller Ingunn Skuggevik, markeds- og salgsansvarlig i Owren.

– Det er helt unikt, fortsetter Borud.

Les også: Birkheim forteller om all-time high i Trysil

Tror på videre vekst

I år leverer Owren verdens største løypemaskin til Sjusjøen som lager fire spor i bredden. Trysil og Hemsedal er noen av anleggene får hver sin Leitwolf, den største og råeste maskinen det familieeide selskapet har å by på. Det hele startet i 1951 med at Trygve Owren solgte trillebårer. Veien gikk videre til ulike maskiner for skogsindustrien før VM i skiskyting på Vingrom i 1977 ble et vendepunkt.

– Det ble starten på eventyret for tråkkemaskinene, forteller Borud.

På 80-tallet fikk Owren avtale med Prinoth, som fortsatt er leverandøren til selskapet.

– Vi har vært med dem lengst og pusher dem hver dag. Sammen har vi utviklet løypemaskinen kalt Nordic Liner med en sporfres som følger terrenget og trenger mindre snø for å produsere gode løyper, forklarer Borud.

Han og Skuggevik anslår at Owren har 1.000 maskiner i drift rundt om i landet. Selskapet selger også ulike terrengkjøretøy, men 80 prosent av inntektene kommer fra tråkkemaskinene. Nå er det sønnen til Trygve, Johannes Owren, som eier majoriteten av selskapet. Barnebarnet med samme navn som bestefaren er med i driften og eier de siste 10 prosentene.

– Jeg tror på videre vekst. Spørsmålet er bare hvor bratt kurven blir. En ny snørik vinter vil selvfølgelig hjelpe, sier daglig leder Borud.

Les også: Brennhete Geilo-hytter

– Meget sterke tall

Optimismen finnes også ute i alpinanleggene. Der gjøres de siste forberedelsene til en ny vinter med forhåpninger om nye rekorder. Trysil, som er landets største anlegg, hadde i fjor en heiskortomsetning på 250 millioner kroner, opp 25 millioner kroner fra året før.

– Meget sterke tall, sier Bo Halvardsson, daglig leder i SkiStar, som eier Trysil og Hemsedal.

Helge Borud tapte mot konkurrenten Antra Hafjell, men vant i Oslo vinterpark. Denne tråkkemaskinen er klar for avreise i hovedstaden. Foto: Erlend Kjernli

– Det var glimrende snøforhold store deler av sesongen. Helligdagene i julen la seg bra og påsken kom helt perfekt. I år er kanskje julen enda bedre med tanke på å få sammenhengende fri uten å måtte ta ut mange feriedager. Påsken kommer ekstremt sent, så det blir spennende å se hvordan det slår ut.

Frem mot denne sesongen har Trysil bygget nytt snøsystem og utvidet skiskolen. Enkelte restauranter er pusset opp og det er bygget en liten barneheis. Totalt er det investert 30-40 millioner kroner i skidestinasjonen før sesongen.

– Vi er i rute, sier Halvardsson.

Hemsedal hadde en heiskortomsetning på 140 millioner, en økning på rundt 20 millioner fra forrige sesong. Anlegget har før sesongen også fått en ny barneheis, i tillegg til at to restauranter er renovert. Det er investert totalt 20 millioner kroner.

– Vi følger en plan der vi ser på antall nye senger og andre forhold. Vi prøver å ligge et par år i forkant med planleggingen, forteller Halvardsson.

I fjor ble Lodge Hemsedal ferdig med 600 sengeplasser. Til denne sesongen er det ingen nye store prosjekter ferdig, men ved juletider 2019 skal Anders Buchardt være ferdig med første trinn i sin 900 millioner kroners satsing, som gir 350 til 400 nye sengeplasser. I Trysil bygges The Lodge og Trysiltunet. Trysil Turistsenter Eiendom står bak sistnevnte prosjekt, der alle 56 er leilighetene solgt til en samlet pris av 178 millioner kroner.

– Når alle prosjektene er ferdige blir det mer press på anlegget og vi må utvikle oss videre, sier Havardsson.

I tillegg til Trysil og Hemsedal, eier og drifter børsnoterte SkiStar alpinanlegg i Sälen, Åre og Vemdalen i Sverige, samt i St. Johann i Østerrike.

– Vi merker optimismen i bransjen

Vinteren er på vei. Nattefrosten har kommet, fjelloverganger i Sør-Norge er blitt dekket med snø og slafs. I Kvitfjell er skisesongen allerede i gang med åpning av den første bakken forrige lørdag. I vinter ble snø produsert for lagring, og det ble samlet en del snø fra bakkene som ble lagt under en isolert duk. Før høstferien ble snøen pakket ut i familiebakken.

– Vi tilbyr allerede nå skikjøring for alle. Vi kommer normalt i gang med snøproduksjon i slutten av oktober, og planen er å åpne flere bakker i slutten av november, sier Odd Stensrud, daglig leder i Kvitfjell og Hafjell.

Sesongkortene fyker unna, og på bookingsidene for overnatting går det varmt. Det er håp om nye rekorder i OL-fylket Oppland.

– Folk har tro på en ny god vinter og sikrer vinterferien tidlig. På bookede overnattinger ligger vi 22 prosent foran det vi gjorde på samme tid i fjor. Vi ligger også langt foran på sesongkortsalget.

Denne sesongen åpner bakken som kalles «Hafjell 360», med ny seksseters stolheis og fem kilometer med nye og utvidede familieløyper. En investering på 90 millioner kroner. Den nye stolheisen på Hafjell er levert av selskapet Taubane Teknikk. Heisen med vindbobler og varme i setene har en kapasitet på 2.600 personer i timen og har en lengde på 2.000 meter.

– Heisen har en kjørehastighet på seks meter i sekundet, sier Lars Stenmoe, styreleder i Taubane Teknikk.

Selskapet får all sin omsetning fra leveranser til alpinbransjen. I fjor endte den på 68 millioner kroner.

– Vi merker optimismen i bransjen. For vår del selger vi til utbygginger og oppgradering, som er store investeringer planlagt over tid, sier styreleder Lars Stenmoe.

– Hver vinter lever sitt eget liv

På Kvitfjell er det investert 20 millioner i oppgraderinger og vedlikehold.

– Det var en eksepsjonell snøvinter i fjor som ga oss en lang sesong. Skiinteressen virker å være stor. Alle indikatorer tyder på at denne sesongen også blir veldig bra, sier Stensrud.

– Det er gode tider for leverandørene deres også?

– Vi har et utskiftningsprogram der vi skifter ut et par maskiner hvert år. Det har vi gjort i år også. Jeg kan forstå at det er gode tider for maskinleverandørene med den snøvinteren som var. Mange har nok behov for utskiftninger i maskinparken.

Kvitfjell økte heiskortomsetningen fra 34 til 38 millioner kroner i fjor. Hafjell økte fra 86 til 98 millioner.

– Investeringsviljen hos alpinanleggene er stor, sier Camilla Sylling Clausen, generalsekretær i Alpinanleggenes Landsforening.

– Vi ser at anleggene nå investerer i henhold til sunne forretningsmessige prinsipper og at investeringene langt på vei er for å sikre tidligere satsinger. Investeringene er også i større grad rettet inn mot en total tenking hvor alpininvesteringene sees i sammenheng med for eksempel utvikling av senger, service og øvrig eiendomsutvikling.

– Hva betyr fjorårsvinteren for bransjen?

– En historisk god vinter i ryggen gir alltid optimisme i en næring hvor vær og føre er viktige faktorer. Men hver vinter lever sitt liv. Som eksempel var vinteren 2016/17 meget krevende men også det året ble det satt besøksrekorder i norske alpinanlegg. Utviklingen av snøproduksjon har demmet opp for variasjoner i sesongene, svarer Clausen.

Saken fortsetter under

Tråkkemaskin til Kirkerudbakken er på service før sesongen.

– For oss går det som en jojo fra år til år

Inne på et lager i Lier sitter Kristofer Tanberg og venter på en lastebil med utstyr. Snøkanoner, pumper og rør er kjøpt inn fra leverandøren i USA.

– Det er mye som skjer nå, sier Tanberg, daglig leder i SMI Snow Makers, som importerer fra det amerikanske selskapet med samme navn. I fjor mer enn doblet det norske selskapet omsetningen fra 11 til 24 millioner kroner, og satt ny rekord. Minus ble til 3,9 millioner i pluss på bunnlinjen.

– For oss går det som en jojo fra år til år. Ett år kan gå veldig bra, mens det påfølgende året blir vesentlig dårligere. I år har det vært stillere, sier Tanberg.

– Det er på mange måter greit. Nå kan vi hente oss inn etter fjoråret. Vi er kun fire ansatte, så det er begrenset hva vi får med oss.

Selskapet har totallevering av nøkkelferdige anlegg rundt om i landet, og har også serviceoppdrag og leverer enkeltdeler.

– Det virker som kundene våre bruker penger på andre ting i år. Med en så god snøsesong i minne, er det nok tro på en like god sesong i år.

– For dere er det best om det ikke snør så mye?

– Hvis det snør tjener kundene penger og kan investere. Når det ikke snør tjener de ikke penger og har ikke råd til å investere. I år virker ikke snøanlegg å stå i fokus.

SMI Snow Makers har levert snøanlegg til syv olympiske leker. Verdens største snøanlegg ble bygget til OL i Sotsji i 2014. En singel snøkanon koster fra 25.000 til 330.000 kroner, avhengig av hva kunden ønsker. I år ­leverer Tanberg og hans tre ansatte anlegg til blant annet Halden skisenter og Kirkenes Snøhotell.

– Hvordan blir 2018?

– Mye selges i ukene fremover, så det vet vi ved nyttår. Men jeg kan si allerede nå at det ikke blir like bra som fjoråret.

Ser lovende ut

Nye investeringer i snøanlegg eller ikke. En hel bransje ser opp mot himmelen og håper på det beste. Også på Lillestrøm. På verkstedet står prepareringsmaskinen til Kirkerudbakken i Bærum parkert for å bli klargjort til vinteren. Utenfor står nye maskiner importert fra Tyskland, klare for å bli kjørt ut til kunder landet rundt. En tråkkemaskin for alpinanlegg har en kjørebredde på 5,5 meter og en motorkraft på 500 hestekrefter. Prisen for en maskin er rundt 4,5 millioner kroner. Til sammenligning har prepareringsmaskinene for langrennsløypene en kjørebredde på 2,5 til 3 meter, en motorkraft på 150 hestekrefter og koster rundt 2 millioner kroner.

– Denne sesongen leverer vi maskin nummer 1.000. Det skal vi markere ordentlig, smiler Løfshus.

Antra ble stiftet like etter andre verdenskrig, som et selskap innen anlegg og transport. Det bygde heisanlegg i fjellheimen, spesielt til nye NATO-stasjoner. På slutten av 60-tallet begynte alpinanleggene å dukke opp i Norge og Antra startet salg av tråkkemaskiner.

– Mellom 400 og 500 av de maskinene vi har solgt er fortsatt i drift. Hvert år har vi service på 250-300 av dem, sier Løfshus som kom inn som daglig leder i mai i år. 1. januar 2017 ble selskapet solgt fra Felleskjøpet til svenske Winn Marketing.

– Hva tror du om den kommende sesongen?

– Det har snødd flere steder allerede, noen steder opp mot 30 centimeter. Det ser lovende ut. Nå må vi få klargjort alle maskinene vi skal levere, sier Løfshus.

Saken er først publisert på Finansavisen.no