Meny

Sørlandsekspressen:

– Kombinasjonen politikk, sivilingeniør, distrikt og kvinne åpner mange dører

TOPPMØTE: Helene Fladmark løper mellom fabrikksjefene på Sørlandet. Her møter hun Elkem-sjef Helge Aaasen (nr. 3 fra høyre) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Andreas Klemsdal
Hun sa farvel til rikspolitikken og måtte selge leiligheten i Oslo med tap. Men nå kommer hele den politiske makteliten til henne.

Det er like mange fortellinger om Sørlandet som det er skjær og holmer. Én handler om smilene, tresnekkene og de hvite skipperhusene. En annen om bygdene og bedehuskulturen. Andre handler om industribygging og Sam Eyde, eller om den spektakulære opp- og nedturen innen leverandørindustrien.

Men det er også historier om levekårsproblemer så store at ledende politikere krever en nasjonal satsning mot landsdelen, etter modell fra Groruddalssatsingen i Oslo.

Helene Falch Fladmark

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Jeg har jo hatt den talerstolen. En av de første talene mine var om liberale demokratiske verdier. Det var da Bondevik jobbet med verdikommisjonen. Jeg ville holdt den talen om igjen i dag, for akkurat nå ser vi at grunnleggende liberale verdier er truet.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Understøtte investeringer i eiendom.

Hva er din dårligste investering?

Eiendom. Min mann og jeg kjøpte hus i Arendal i september 2008 og slet med å selge leiligheten i Oslo. Det tok ni måneder og vi måtte selge med tap. I ettertid kunne jeg angre på at vi ikke beholdt leiligheten.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg er redd det kan virke som et alderdomstegn, men jeg er blitt glad i dokumentarer. I sommer har jeg lest «The Monk of Mokha» av Dave Eggers. Ellers liker jeg godt biografiene til Isaac Newton. Det er en misforståelse at det er flyplasslittertur.

Hva er ditt drømmereisemål?

Padle fra min egen brygge og bort til Mærdø og tilbake.

Denne uken har hele den politiske makteliten i Norge reist mot sør og inntatt Arendal for en uke. Kanskje man kan gjøre som politikere flest: Velge den historien som passer.

Helene Fladmark bedyrer at det var et godt og trygt hjem på Sjølyst i Arendal, der hun vokste opp med to lærerforeldre. Bli ingeniør oppfordret faren og slik ble det. Hun ble ingeniør og i dag hevder hun at karrieren ble lagt for å gjøre noe med verdens miljøproblemer. Det er i alle fall en historie som passer.

40.000 sørlendinger i arbeidsfør alder lever på trygd kunne Fedrelandsvennen fortelle, men Fladmark har aldri hatt et ledig minutt. I dag er hun tvert i mot en av de mest innflytelsesrike i en verden av virkemidler. Hun sitter i hovedstyret i Innovasjon Norge og i en av divisjonsstyrene i Norges Forskningsråd. Få får innpass begge steder. Samtidig leder hun et nettverk av milliardbedrifter på Sørlandet under navnet Eyde-klyngen. Til slutt er hun sentral i Arendalsuka og sitter i programkomiteen sammen med Harald Stanghelle og Øystein Djupedal. Denne uken har hun løpt fra stand til stand mellom hele 1.000 ulike arrangementer.

Les også: Solberg: 43 timers arbeidsuke hvis ikke flere jobber

– En kombinasjon som åpner mange dører

Men når det kommer til spørsmålet

hvordan hun har kommet til disse posisjonene er Fladmark ikke ute etter å velge den historien som passer. Hun er dønn ærlig og rett frem.

– Kombinasjonen politikk, sivilingeniør, distrikt og kvinne. Den åpner mange dører, sier Fladmark til Finansavisen.

Hun sitter herlig tilbakelent i en kantine i en av gigantfabrikkene som vi kan takke Sam Eyde for at eksisterer. Vi skulle ønske vi kunne beskrive de furete fjesene til utslitte arbeidere, men her er bare ingeniører, økonomer og funksjonærer så langt øyet kan se.

FULL GASS PÅ FLADMARK: Helene Fladmark samler den politiske eliten. Selv trakk hun seg ut av politikken for ti år siden. Foto: Andreas Klemsdal

Det er klart hun har gledet seg til Arendalsuka. Først trakk den bare politikere og PR-bransje og presse. Nå er hele organisasjonslivet med.

– Det var gøy å se i fjor, da fikk vi også en strøm av demokratiturister. Folk kom på dagstur bare for å være med å høre og føle på stemningen, og kanskje kaste seg inn i en og annen debatt.

De 1.000 arrangementene inkluderer alt fra et lite foredrag på en pub med et titalls tilhørere, til et kulturhus som er fylt til randen. Fladmark mener noen av genistreken som ble gjort med Arendalsuka var å legge den til uke 33.

– I år besøkte vi Almedalsveckan i Sverige. Den er i juni. Det tror jeg er et dumt tidspunkt. Da er folk litt lei og vil ha ferie. Hos oss kommer de med batteriene ladet og klar til å gyve løs på høstens utfordringer.

Les også: Flere frykter roboter vil ta jobben

– Foreldrene mine lo av meg

Selv snublet hun inn i politikken ved en tilfeldighet.

– Jeg ble dratt inn i Venstre av noen jeg hadde jobbet sammen med i Miljøverndepartementet. Jeg hadde jo alltid stemt Venstre, men mine foreldre lo av meg.

– Venstre? Av alle partier. Foreldrene min lurte på hvorfor jeg ikke kunne velge et parti med litt innflytelse.

Den gangen hadde Venstre ingen stortingsrepresentanter. Uansett parti, har man evner og ressurser må man ta ansvar.

– Det er vel noe jeg har med hjemmefra. At hvis du har noen å bidra med så skal du ut i samfunnet og bruke dem. Jeg opplever at dette er litt misforstått i omtalen av politikere. De er stort sett mennesker som har et ønske og føler en plikt til å bidra. Det handler om å delta i samfunnslivet og gjøre en innsats.

I Venstre fikk hun plass i sentralstyret og ble leder av Venstrekvinnelaget. Det er en organisasjon i organisasjonen, med røtter helt tilbake stemmerettsforkjemperne Fredrikke Qvam og Betzy Kjeldsberg.

– Venstrekvinnelaget var blitt litt utdatert, som en forening med mange eldre kvinner. Vi var en gjeng med litt yngre damer som mente vi kunne overta. Det handlet ikke så mye om likestilling, men heller å engasjere kvinner inn i politikken.

– Den så de ikke komme

Hun mener disse kvinnen var sentrale i retningen Venstre tok i årene 1993 til 1997. Trine Skei Grande var en del av dem. Og i Venstre kan det meste skje. Fladmark ble varamedlem til Stortinget fra 1997 og plutselig ble Odd Einar Dørum samferdselsminister i Bondevik I-regjering. Fladmark måtte pakke sekken og komme seg på Stortinget.

– Det var jo morsomt. Jeg måtte ringe foreldrene mine i Arendal. Den så de ikke komme.

Jobben på Stortinget gjorde at hun gikk på dagen som leksikonredaktør i Kunnskapsforlaget. Men hun gjorde ferdig det hun hadde begynt på.

– Jeg var kommet til bokstaven P. Jeg satt i Stortingssalen og redigerte artikkelen om Pontus Pilatus. Det måtte jeg jo fortelle til Kjell Magne Bondevik.

Må gå løs på motstanderne

Rollen som stortingspolitiker er spesiell, den ble nylig diskutert på Dagsnytt 18 og Fladmark filosoferer videre over den.

– Du blir ikke fremelsket av å gå dypt inn i saker. Du vinner ikke på å være kunnskapsorientert. Det handler for mye om å gå løs på motstanderne. Det appelerer ikke så mye til meg.

Hun savnet hjembyen. Sjøen, byen og det enkle. I 2008 bestemte hun og mannen seg for å flytte hjemover. Sommeren det året fant de drømmehuset. Fra huset i Revesandveien på Tromøya utenfor Arendal kunne hun ha sett til Danmark, om jorden bare hadde vært flat.

De kjøpte huset den mandagen i september da verdens finansmarkeder gikk i knestående. Det var ikke vanskelig å kjøpe, men utfordringen ble å selge. Leilighetene i Oslo ble stående usolgt.

– Det tok ni måneder og til slutt måtte vi selge med tap. Jeg har ikke hatt hellet med meg i eiendomsinvesteringer, sier Fladmark.

Fremtidens arbeidsmetoder

Torbjørn Røe Isaksen har tatt på slipset og setter seg på 9.25-flyet fra Gardermoen til Kristiansand. Han har med seg tre mennesker fra næringsdepartementet, en av dem tar bilder av ham på reisen. Næringsministeren skal ut og besøke norsk industri.

På Fiskåtangen i Vågsbygd står en stor delegasjon og venter, inkludert Helene Fladmark og Elkem-sjef Helge Aasen. De skal fortelle hvordan et katapultsenter fungerer. Et konsortium med Elkem i spissen har fått 21,5 millioner kroner av Regjeringen for å la gründere og unge bedrifter komme innenfor fabrikkportene og få tilgang til et testsenter. Dette er fremtidens arbeidsmetoder, derfor navnet Future Materials.

Fladmark tegner og forklarer mens statsråden og konsernsjefen lytter. Ved siden av å prate, hva gjør hun egentlig, som gir grunnlag for at åtte personer i Arendal kan jobbe på fulltid i et såkalt cluster?

– Vi skaper sterkere eksportbedrifter og et grønnere Sørland.

Eyde-klyngen gjør det bedriftene kan bli bedre på sammen.

– Vi gjør det bedriftene ikke har ressurser eller insentiver til å jobbe med alene, men som ved å bruke tid på det kan skape nye arbeidsplasser på Sørlandet. Det kan være områder som kompetanseutvikling, energieffektivisering, automasjon eller LEAN. De har masse å lære av hverandre og sammen blir de bedre.

Pølser, politikk og klyngesamarbeid

To ganger i året arrangerer hun toppledermøte. Hun innrømmer at det er en utfordrende kabal.

– Å få alle disse topplederne til å finne tid.

Vi ber henne forklare hvordan et slikt nettverk blir finansiert. Vi får høre om programmer i regi av den ene og programmer i regi av den andre. Om NCE, ARENA og ESA, om medlemsavgifter og midler i form av penger og midler i form av tid. Det hele er umulig å gjengi i en avis. Kanskje det er slik virkemiddelapparatet vil ha det? Pølser, politikk og klyngesamarbeid.

– Hvordan blir høsten i styret i Innovasjon Norge?

– Jeg er glad jeg ble gjenoppnevnt til styret, det er en stor tillit at jeg får ha en rolle der. Så er det ingen hemmelighet at det har vært turbulens. Nå har vi fått en ny styreleder som jeg gleder meg til å samarbeide med.

– Har du tillit til Anita Krohn Traaseth?

– Styret i Innovasjon Norge har selvsagt tillit til adminsitrerende direktør.

Store forskjeller mellom Øst- og Vest-Agder

En litt konservativ og gammeldags kultur når det kommer til kvinner i arbeidslivet er bildet mange har av Sørlandet.

– Bildet av oss er at vi lever i bakevja når det gjelder kjønn. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Men reiser du til ytre bygder, så vil du nok finne noe av det. Det finnes bygder der kvinner blir sett rart på om de velger å jobbe fulltid. Her er det nok stor forskjell mellom Øst- og Vest-Agder.

Fladmark knuser noen myter om Sørlandet mens hun drikker siste rest av kaffen i fabrikk-kantinen.

– E18 er faktisk blitt veldig bra på Sørlandet. Å ja, fra Grimstad til Kristiansand er den jo helt overlegen. Jeg kortet kjøretiden med 15 minutter da den nye veien kom. Nå er det E18 gjennom Telemark som er problemet. De har kanskje ikke jobbet like hardt som oss for å få ny vei.

Les også: Nye E39 på Sørlandet kan få 120 kilometer i timen

Kobling til kirken

Hun innser at kirken også griper inn i arbeidslivet på disse kanter av landet.

– De tradisjonelle næringslivsfamiliene har en kobling til kirken. Protestantisk etikk, med arbeidsmoral, disiplin og nøkternhet.

Så må hun innrømme at hennes egen bestefar også var prest.

– Men han var ikke den typen. Han var liberal.

Selv er hun mor til to gutter, på 13 og 7 år.

– Jeg kan anbefale alle å bli mor sent. Da er du trygg i jobben. Du trenger ikke bevise noe, du vet du leverer og kan reise hjem og lage middag uten å ha dårlig samvittighet for at du burde sittet en time til.

Og i helgene finner hun frem kajakken.

– Det er fantastisk, særlig hvis du har vært på mange masete møter i Oslo. Å padle ut fra Tromøya og retning Merdø med en fin solnedgang på himmelen.

– Det er Arendal på sitt beste?

– Det er livet på sitt beste.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen 11.08.

Privatøkonomi
Populært