Hekta på stoff:Brødre fra Trøndelag lager klær som tåler alt

– Det er mulig fremtiden ligger i netthandel, men akkurat nå er det kun 5-10 prosent av alle klær i Norge som selges på nett, sier Petter Ianssen til Finansavisen.

Han ser til høyre, og på sin bror Marius Ianssen, som er medeier i Lynx Laboratory.

– Det at vi har overlevd såpass lenge uten fysisk butikk har overrasket oss.

Nå har Lynx Laboratory åpnet fysisk pop up-butikk på Skøyen i Oslo. Siden begynnelsen av mai har de omsatt for 800.000 kroner.

De har fått vind i seilene, noe de også fikk da de i sin tid lanserte nettbutikken.

– En time etter lansering kom det inn en ordre på 40.000 kroner. Jeg fikk jo nesten litt dårlig samvittighet – hvem bruker så mye penger på et brand man aldri har hørt om, spør Petter Ianssen.

– Vi måtte jo finne ut hvem denne fyren var, og tok bussen opp til ham dagen etter. Han kunne fortelle at han hadde opplevd at ting som var kult ble tomt med en gang. Han er fortsatt en trofast kunde, forteller brødrene, og legger til at folk som først prøver plaggene, kommer tilbake.

Nå gjelder det bare å få kunder.

Det hele startet med et bilde

Lokalet på Skøyen er intimt og lite, men slipper inn ettermiddagssolen slik at kolleksjonen kan sole seg i glansen. Bak kassen, som består av en treplanke, henger et stort bilde i sort og hvitt. Marius Ianssen peker på bildet og sier at det var sånn det hele startet, med et bilde.

Bestefar Einar Ianssen ble inspirasjonen bak klesmerket til Marius og Petter Ianssen. Foto: Privat

– Nei, vent, jeg skal finne det frem. Et bilde sier mer enn tusen ord, sier broren, og humrer tørt.

Han åpner PC-skjermen og viser et bilde av en mann på en fjelltopp, ikke ulikt det som henger bak kassen.

– Bestefar var oljepioner på 60-tallet. Før dette bildet ble tatt, hadde han vært i et møte med en kollega, og så fjelltoppen i det de avsluttet. I sort dress og med Ray Ban’s, bestemte han seg for å gå mot toppen for å forevige øyeblikket. Jeg tror veien ned var verre. Glatte dressko, vet du.

Les også: Celina Midelfart gir bort klær

Bestemte seg etter vinkveld hos bestefar

– Etter et samlivsbrudd innså jeg plutselig hvor mye klær jeg hadde. Da jeg skulle flytte ut sto jeg og så på 50 halvdyre skjorter, bukser og alt mulig dritt. Jeg brukte kanskje to av de 50 skjortene, sier Petter Iansen.

Marius tar over, og forteller at i samme periode reiste han mye i jobben, fra Trondheim til Mexico, innom Charleston i USA og tilbake til Ålesund på under en uke.

– Det var fire årstider, det. Med en håndbagasje full av ubrukelige klær var jeg verken klar for å møte direktørene eller å gå ut på byen. Etter en kveld hos bestefar med god vin bestemte vi oss. Vi skjønte plutselig at vi måtte lage klær som fungerte i alle type settinger. Litt sånn som dressen til bestefar på fjelltoppen. Klærne måtte være 100 prosent funksjonelle, 100 prosent stilrene – og de måtte fungere sammen. En kolleksjon der man ikke skal behøve å bruke én kalori for å finne ut om det passer uansett vær eller tilstelning. Hele greia føltes litt som en religiøs vekkelse.

Les også: Norges best kledde forretningskvinner- og menn

– Det må gå an å hoppe over en hekk i dress

Ved første øyekast er ikke klærne nyskapende, ei heller noe man ikke har sett før. Det er hvite, blå, sorte og grønne skjorter, dressjakker og bukser. Minimalistiske og stilrene.

– Klærne måtte være hundre prosent funksjonelle, 100 prosent stilrene - og de måtte fungere sammen, sier Marius Ianssen. Foto: Lynx Laboratory

Tar man en nærmere titt, og får litt input fra brødrene, kan de fortelle at plaggene har tyske skjellknapper og sveitsiske metallglidelåser. Klærne blir produsert i Italia, Polen og Makedonia, mens tekstilene kjøpes fra Frankrike, Sveits og Italia. Med Petter Ianssens advokatbakgrunn og sidekameratens mange år i militæret, vet de hvilke klær som passer jobben, men også på fritiden. Det må gå an å hoppe over en hekk selv i dress, mener de.

– Vi har brukt lagdelingsprinsippet: Det innerste laget mot huden skal puste, mellomlaget er for isolasjon og ytterlaget tåler all salgs vær, selv om det ser ut som vanlige dressjakker og frakker.

Guttene snakker om slow fashion, og må le samtidig. Moteentusiaster vil de ikke påstå at de er, men noen begreper har de lært seg siden oppstart.

– Slow fashion handler om å ta et grep. Mye av det man handler i dag, går ut på dato etter en sesong. Trendplagg er fint det, om det er hobbyen din, men for de fleste menn skal det mye til for at sesongbaserte plagg passer resten av garderoben.

Les også: Én av tre nordmenn klarer ikke å lukke klesskapet

Har reist jorden rundt for å finne materialer

Lynx Laboratory har kun hatt fire aktive salgsmåneder i løpet av to år. Istedenfor å bruke penger på markedsføring, har pengene gått med til en jorden rundt-reise for å finne best mulige materialer for merkevaren.

– Vi måtte jo komme oss til verdens varmeste ørken for å finne ut om klærne tålte svette, forteller brødrene. Foto: Lynx Laboratory

– Vi måtte jo komme oss til verdens varmeste ørken for å finne ut om klærne tålte svette. Det var vel 48 grader i skyggen. Blant turgruppen hadde vi med oss en tysk journalist i linskjorte, da han mente dette var det beste materialet for varmen. Jeg tror jeg hadde det bredeste gliset på lagbildet, da tyskeren sto der med en gjennomvåt skjorte klistret inn til brystkassen, mens min var tørr. Sjåføren så på antrekket mitt og spurte om jeg skulle i bryllup, ler Marius Ianssen.

Brødrene forteller at de fant verdens beste stoff til ørkenbruk, men at de også brukte samme skjorte under en jungeltracking i Okinawa i Japan, samt under New York maraton i 22 varmegrader. I år har salgstallene tidoblet seg grunnet flere varer på nettsiden, og i fjor omsatte de for to millioner kroner. I dag ligger en dressjakke på rundt 6.000 kroner, mens en skjorte kan kjøpes for 2.250 kroner.

– Vi hadde aldri som mål om å lage dyre klær, men tekstiler og gode løsninger koster. Vi har laget over 30 gensere før vi fant den vi kunne selge. Vi sier heller ikke at vi har kommet opp med den perfekte løsningen, men vi har lansert noe som er i samsvar med det vi ønsker. Vi kan vel si at vi er blitt hektet på stoff. Tekstil er blitt utrolig interessant med tiden, sier de.

Les også: Nordmenn er gode på gjenbruk av klær

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen lørdag 16. juni.