Meny

Levende rikdom: – Her er gullet

Fra Norge ble det i fjor eksportert nesten 2.000 tonn kongekrabbe. Foto: Dreamstime
Bjørn Ronald Olsen fulgte magefølelsen for kongekrabber og har tjent over 50 millioner kroner de seneste fem årene. Nå er han klar for en ny krabbeart og et nytt eventyr.

Føttene til Bjørn Ronald Olsen beveger seg litt raskere enn vanlig. Skuldrene er trukket opp mot ørene. Han er tydelig kald, og går med store steg. Gradestokken viser 29 minusgrader, men det er ikke vinteren som er tøff mot Honningsvåg. Det er på innsiden av veggene at kulden slår mot oss.

Olsen viser frem rad på rad med esker med logoen til Cape Fish. I hver av dem ligger 20 kilo kongekrabbe, klar til å bli fraktet ut i den store verden. Norge eksporterte fryst kongekrabbe for 255 millioner kroner i fjor, men det er utenfor fryserommet at både temperaturen og verdiene stiger. Olsen fortsetter i samme raske tempo. Denne gang av engasjement. Vi beveger oss mot noen store baljer på gulvet der borte. Tampen brenner. Han løfter bort et gitter og tar frem en høyst levende kongekrabbe på rundt tre kilo.

– Her er gullet, sier Olsen.

Øynene er åpne, som de alltid er på en kongekrabbe. Klørne er rolige, men en liten antenne mellom øynene vibrerer.

– Levende kongekrabbe har den optimale kvaliteten. Det er hva husmoren og high end-restauranteierne i Seoul vil ha.

Etter at Olsen og Cape Fish Sales startet med eksport av levende krabbe i 2013 har omsetningen økt fra 113 millioner til rundt 250 millioner i 2017.

– Vi dro til Korea for å finne andre produksjonsmuligheter. Og vi fant en nisje ingen andre kunne tilby på det tidspunktet.

Olsen eier hele Cape Fish selv, og har de seneste fem årene tjent over 50 millioner kroner på arten som har kommet østfra inn i norske farvann.

Norge har et konkurransefortrinn

Kiloprisen for både fryst og levende krabbe har hatt en markant stigende kurve. I 2014 lå gjennomsnittsprisen pr. kilo for fryst krabbe på 188 kroner og for levende på 170 kroner. I fjor hadde prisen steget til henholdsvis 279 og 261 kroner.

– Kongekrabben går ut like fort som den kommer inn. Markedet nå er veldig gunstig, sier markedssjef i Norges Råfisklag, Tor-Edgar Ripman.

Bjørn Ronald Olsen begynte å sende levende krabbe til Asia. Det har vært en suksessoppskrift.

Norge eksporterte i fjor levende kongekrabbe for 250 millioner kroner. Selv om kiloprisen for fryst krabbe er høyere, er den levende mer lønnsom fordi vekten på hele krabben regnes med. I fryst tilstand er det kun klør og bein.

– Vi er i en unik posisjon i Norge med mange små kystnære båter som kan bringe i land levende krabbe i små porsjoner. Konkurrentene har ofte større båter som er ute i lange perioder og bringer tilbake stor fangst. Det er ugunstig med tanke på salg av levende krabbe, sier Ripman.

Globalt sett er Norge en liten kongekrabbe-aktør med en eksport på rundt 2.000 tonn i fjor. Totalt eksporteres rundt 40.000 tonn, der store mengder selges fra Alaska og Russland. Fordelen for norske krabbeeksportører er at fartøyene i Alaska og Russland fanger det meste av kongekrabben i løpet av høstmånedene.

– I Norge fisker vi kongekrabbe hele året, noe som gir oss et konkurransefortrinn. I januar og februar og fra mai til august er vi alene om å forsyne verdensmarkedet, sier Ripman.

I norsk farvann er det fri fangst av kongekrabbe vest for Nordkapp, fordi arten er uønsket i området. På østsiden er fangsten kvoteregulert. Cape Fish den største kongekrabbe-aktøren i Norge med rundt 35 prosent av markedet.

Les også:   Statoils navnebytte kan koste utrolige 250 millioner

Måtte finne nye veier

Sør-Korea er landet både Cape Fish og Norge som helhet eksporterer mest til. Det blir flere turer til den koreanske halvøya hvert år for Olsen, nå sist under OL for å promotere sjømat fra Norge sammen med Norges Sjømatråd. Reisen for Olsen gikk fint, men utfordringene er større når levende kongekrabber skal være med på lasset. Tar turen mer enn 40 timer, begynner det å bli kritisk.

Rullebanen på flyplassen i Honningsvåg er for kort og vindforholdene for ustabile. Derfor kjørte Cape Fish kongekrabben til Lakselv og leide inn et russisk Tupolev-fly som fraktet krabben direkte fra Lakselv til Seoul i Sør-Korea med en reisetid på 20-25 timer. Det gikk i ett år. Etter annekteringen av Krim begynte sanksjonene mot Russland og Tupolev-flyet fikk ikke lenger lov til å lande i Lakselv.

Olsen måtte finne nye veier. Først via Helsinki. Så kom DHL på banen og kunne fly fra Lakselv via Oslo Lufthavn til Seoul. Det er løsningen nå med en reisetid på 30-35 timer. Ikke mye skal gå feil før de kritiske 40 timene er passert.

– Når én ting stopper må vi finne andre løsninger. Vi betaler mer for frakt med eget fly, men tar det igjen med større sikkerhet og økt kvalitet på krabben, sier Olsen.

Han skryter av logistikken i Finnmark. Gode veier og flyplasser med bra rutenett. Selv med fjelloverganger, rasfare og tidvis stengte veier er det mulig å finne løsninger. Som da en lastebil med 15 tonn krabbe sto fast ved en fjellovergang. Et fly som var betalt for sto og ventet. Olsen ringte vegvesenet.

– De lurte på om jeg kunne betale, og det gjorde jeg mer enn gjerne. Vi kom oss over fjellet med én brøytebil foran og én bak. Alt går, sier Olsen.

Les også: Milliardærarving: - Jeg har alltid visst at jeg skulle gjøre dette

Handlet etter magefølelsen

Hurtigruten har lagt til kai i Honningsvåg. Turistene strømmer ut og møter en nordnorsk by som viser seg fra sin beste side. Solen stråler og vinden er nærmest fraværende sammenlignet med hvordan den kan være. Det er 12 år siden Olsen begynte å eksportere kongekrabber. En havarert avtale mellom en amerikaner og en russer gjorde at en container full av utstyr til kongekrabbe-produksjon sto i Kirkenes. Amerikaneren ville selge for én million dollar. Olsen ble nysgjerrig og forhørte seg med banker og Innovasjon Norge for å få finansiering. Men det ble nei og nei. Kongekrabben hadde ikke kommet til Vest-Finnmark ennå, og både bankene og Innovasjon Norge savnet vitenskapelig dokumentasjon på at kongekrabben faktisk var på vandring vestover.

– Jeg hadde kun en magefølelse, sier Olsen.

Han fikk prutet ned prisen til 400.000 dollar og finansierte kjøpet selv. I 2006 eksporterte Cape Fish 30 tonn kongekrabbe. I 2007 økte de til 180 tonn.

– Vi tjente fortsatt ikke penger. Hadde jeg tatt feil?

I 2009 smalt det ordentlig med 1000 tonn krabbe, som primært ble sendt i fryst tilstand til Japan. Den første kongekrabbemillionen la seg på bunnlinjen og er senere blitt etterfulgt av mange flere.

Det er likevel ikke bare kongekrabbe som har ført til at Olsen har krøpet seg opp mot en ligningsformue på nærmere 100 millioner kroner. I 1991 kjøpte han konkursboet til et Finotro-anlegg i Honningsvåg som produserte torskefileter. Han fortsatte produksjonen, men reduserte antallet ansatte fra 90 til 20. I en by med 3.000 innbyggere merkes det at 70 personer plutselig mister jobben.

– Det ble mye styr i lokalsamfunnet, men det var eneste måten å sikre fortsatt produksjon.

I 1998 startet han sitt eget eksportselskap. Tidligere var all eksport sentralisert gjennom Frionor, Unidos eller Findus, men da ordningen ble opphevet kunne produsentene selv eksportere.

– Jeg var ung og sprek og gikk på med krum hals.

Nå produserer Storbukt Fiskeindustri saltfisk og klippfisk fra fem anlegg rundt om i Finnmark. 95 prosent av alt de produserer går til eksport. Kongekrabbe står for 60 prosent av omsetningen i konsernet, som i 2016 var på 530 millioner kroner.

Les også: Departementet reagerer på oljesluttpakker

Bygget eget krabbehotell

Norway King Crab i Kirkenes fikk mye oppmerksomhet da de bygget et krabbehotell ved Oslo Lufthavn. Med en pit stop ved flyplassen får de bedre tid til å eksportere krabben ute i den store verden.

– Tenker dere på det samme?

– Vi planlegger noe vi også, men det er et spørsmål om timing, svarer Olsen.

Han har sett seg ut en ny krabbeart, en ny skapning som kan få millionene til å tikke inn. Vi snakker om snøkrabben.

– Det er en veldig interessant art å produsere. Den kan vi også eksportere levende.

Men krabbe er ikke krabbe. Snøkrabben trenger mye kaldere vann enn kongekrabben for å overleve. I sjøen i Honningsvåg er gjennomsnittstemperaturen på 4-5 grader. Mot slutten av sommeren kan temperaturen komme opp i 8-9 grader. Kongekrabben takler det, men snøkrabben dør. Derfor har Olsen investert mellom 8 og 10 millioner kroner i et RSV-anlegg som skal kjøle ned vannet med noen grader.

– Vi har forberedt oss og tatt en kalkulert risiko. Skal du skumme fløten må du være tidlig ute, sier han.

Han trodde det skulle ta av med snøkrabbe i år. Det har foreløpig ikke skjedd. Nå tror han 2019 blir det store året.

– Er det forskningsbasert denne gangen?

– Ja, det er kanskje derfor det ikke fungerer?

Olsen ler, men blir fort alvorlig igjen. Han forteller at mye av snøkrabben nå befinner seg på russisk sokkel i Svalbardsonen. Tidligere har russere og nordmenn fisket på hverandres områder. Samarbeidet i Barentshavet har fungert bra, i hvert fall før den politiske situasjonen ble betent.

Les også: Ikea-milliardær Kamprad skrev testamentet for hånd

(Saken fortsetter under)

Snøkrabbe, fotografert utenfor Svalbard. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Avhengig av russisk regulering

Ifølge rapporter utarbeidet av Havforskningsinstituttet, har snøkrabben potensial til å bli den nest mest verdifulle arten i villfangst, etter torsken. Det var snakk om en eksport av 50.000 tonn i løpet av 10 år, men dette var før norske båter mistet muligheten til fangst på russiske områder.

– Vi har mistet tilgang på områder i russisk sone, som gjør at fangsten er kraftig redusert. Fangsten fremover er avhengig av russisk regulering og hvordan bestanden utvikler seg i norsk sone, sier Ripman.

Fangsten har stupt fra 10.000 tonn med tilgang til russiske farvann til 1.900 tonn i fjor, men ifølge Havforskningsinstituttet migrerer snøkrabben mot vest, som gir håp om større fangst de neste årene. Olsen håper likevel på en løsning med Russland.

– Jeg håper vi kan få til et godt samarbeid om snøkrabben. For oss i nord er et godt forhold til Russland minst like viktig som et godt forhold til EU, sier Olsen.

– Sanksjonene mot Russland er skuffende. Vi må komme oss tilbake til en normalsituasjon. Hvem er det viktigst å være venner med? Vår store nabo i øst eller EU?

For 2018 har EUs ministerråd vedtatt å dele ut 20 lisenser for snøkrabbefangst i Barentshavet. Det samme antallet som i fjor. Norge har reagert på dette fordi vi mener at verken EU eller noen annen stat kan dele ut slike lisenser uten norsk samtykke, og fiskeriminister Per Sandberg har sagt at fartøyer som fisker med EU-lisens i dette området blir strafferettslig forfulgt. I januar i fjor ble et latvisk fartøy med denne lisensen tatt i arrest for ulovlig fangst av snøkrabbe. Pr. i dag er situasjonen fortsatt fastlåst.

– Russerne ville aldri oppført seg på denne måten, mener Olsen.

Les også: Seks av ti harryhandler

Handler om å være i forkant

Han vokste opp i Vardø med en far som var fiskekjøper. Olsen pakket fisk, men prøvde seg også ute på havet.

En fiskebåt leverer torsk til et av mottakene til Storbukt Fiskeindustri.

– Fiskeyrket var ikke noe for meg. Jeg startet med studier i stedet.

Det ble en utdanning som fiskeriøkonom. Fra han var 28 år har han hatt ulike administrative lederjobber. Han har vært med på flere konkurser innen fiskeribransjen, og selv nesten gått konkurs fire ganger. Det er en tøff bransje, men de som har turt å satse har fått igjen for det de siste årene. Gode priser på mange arter og en svak norsk krone har ført til solide inntekter. For Olsen handler det om å være i forkant av utviklingen.

– De mindre selskapene er de mest innovative, og de som i størst grad øker omsetningen på nye produkter. Vi er bare to personer i styret, tar beslutninger hurtig og setter i gang dagen etter. Jeg pleier å si at jeg rir samme dag som jeg sadler, noen ganger uten sadel og noen ganger uten hest.

Nå er han også på helt nye farvann med kjøpet av hotellet «The View» i Honningsvåg. En investering i hundremillionersklassen med 50 rom som blir totalrenovert før åpning i juni. Nordkapp-platået er en turistmagnet om sommeren. Resten av året mener Olsen at Honningsvåg må utnytte vinter- og nordlysturismen mye bedre. Fremover skal fisk, krabbe og turisme spille på hverandre. Nye muligheter og nye utfordringer venter for Olsen.

– Jeg må være som reven, alltid ha mer enn én utgang.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 10. mars

Privatøkonomi
Populært